Det er på tide at folkehøgskolene får den anerkjennelsen de fortjener – og at vi diskuterer hvordan vi sørger for at de bidrar enda mer. Det ligger et lite utnyttet potensial i folkehøgskolene, som ikke bare er positivt for den enkelte elev, men som på sitt beste kan gi viktige samfunnsbidrag.
Å inspirere og motivere ligger i folkehøgskolenes natur. Elever får muligheten til å prøve ut et fag i praksis, uten testing og karakterer. For mange er et år på folkehøgskole en mulighet til å bli bedre kjent med et fag, en interesse, eller en næringsvei man er nysgjerrig på, og som man ønsker å lære mer om. En smaksprøve, om du vil. Faller fagene i smak, velger noen videre studier innen samme retning.
Folkehøgskolene representerer en arena som er ulik andre institusjoner. Det er et sted hvor unge mennesker kan møte likesinnede, og som motiverer unge til å opparbeide seg kompetanse vi vet vi vil trenge i fremtiden. Dette perspektivet blir ofte glemt i debatten om folkehøgskoler.
Vi trenger unge i blå næringer
Det er mange som har store ambisjoner for hva vi skal leve av i fremtiden, popularisert som «den nye oljen». Både IT, kunst, reklame og ølbrygging er foreslått som arvtagere. De mest sannsynlige arvtagerne er ubestridelig knyttet til havet. Norge er en stormakt på havet. Skal vi innfri vekstambisjonene som politikere, forvaltning og samfunnet har, kreves det kunnskap. Forutsetningen for å lykkes, er at vi investerer i fremtidens kloke hoder og verdiskapere – de unge. Til tross for dette finnes det i dag ingen folkehøgskoler i Nord-Norge som har havet som hovedtema. Det må endres på.
På Helgelandskysten finnes det allerede et unikt kunnskapsmiljø med umiddelbar nærhet til havet og næringene. På Campus Blå utenfor Brønnøysund er det over tid bygget opp et miljø med solid kunnskap om havbruk, forskning, utdanning og reiseliv. Her tilbys fag- og sertifiseringskurs, videregående utdanning innen akvakultur og fiske og fangst, samt høyere yrkesrettet utdanning mot de blå næringene. Gjennom samarbeid med ledende oppdrettsaktører i regionen og med andre opplæringsaktører, sikres en bred faglig forankring til det beste for de som skal sikre at vi skal leve av og med havet i fremtiden. Her planlegges det også etableringen av Campus BLÅ Folkehøgskole, som vil bli en viktig del av dette unike kompetansemiljøet.
En videreutvikling av Campus Blå-modellen
Dette miljøet har lang erfaring med skoledrift og utdanning, og kan vise til svært gode resultater. Folkehøgskolen vil være en videreutvikling av Campus Blå-modellen – en helhetlig erfaringsbasert modell som skaper trygge, gode og mestringspregede klassemiljøer. Campus Blå-modellen står sentralt i alle skoletilbudene her, og er avgjørende for at den videregående skolen nå har tilbakelagt åtte semestre helt uten frafall – som er unikt både i regional og nasjonal målestokk.
Hele miljøet på Campus Blå står klare for å ta imot ungdom fra hele landet som vil oppleve Helgeland og det havet har å by på. Prosjektet har allerede fått massiv støtte fra politikere lokalt og regionalt, men det er politikerne på Stortinget som avgjør om vi lykkes med å etablere skolen. Svaret får vi når regjeringen legger frem sitt forslag til statsbudsjett i oktober.
Et hav av muligheter
Campus Blå Folkehøgskole skal være et tilbud til de som ønsker en smakebit av mulighetene og fremtiden som ligger i havet og langs kysten. Skolen vil være en god mulighet til å engasjere og motivere unge til utdanninger innen kystturisme, mat, forvaltning og miljøvern samt innovasjon og entreprenørskap knyttet til havet. Dette er kompetanse vi allerede har behov for, og som vi vil oppleve økt etterspørsel etter fremover.
Både de tradisjonelle og de moderne kystnæringene representerer et hav av muligheter. En blå folkehøgskole i Nordland kan bidra til å utnytte disse mulighetene – til det beste for landsdelen, fremtiden og de unge.
Aino Olaisen
Kari Anne Bøkestad Andreassen
Styremedlemmer
Campus Blå Folkehøgskole