Natt til lørdag ble Oslo rammet igjen. Zaniar Matapour er siktet for blant annet terror etter at han åpnet ild i Oslo med automatvåpen. To menn ble drept, og mer enn tyve mennesker skadd. Vitnesbyrdene fra gjester på utestedene i Oslo er vonde å lese.
Det meste peker mot at angrepet har vært rettet mot det skjeve miljøet. Det minner oss på at Pride ikke bare handler om kjærlighet, slik det ofte fremstilles, også i denne avisen, men at det også handler om kamp for rettigheter og for de som ennå ikke behandles godt nok i Norge og andre land.
Om det var rett å avlyse Pride-paraden i Oslo er et vanskelig spørsmål. På den ene siden kan man forstå at politiet mener situasjonen rett etter et slikt angrep er uoversiktlig, og at selv om man ikke tror det er flere angripere, så kan man ikke nødvendigvis utelukke det. Samtidig er det forståelig at det blir en spontan markering i Oslos gater. Vega pride ble gjennomført, og det er bra.
Samtidig har vi ikke lov til å overse innsatsen til sivile denne fatale natta. VG intervjuet søndag vekteren Julia (25) som var med på å holde fast gjerningsmannen. Til VG forteller hun hvordan hun løp rett mot mannen med skytevåpen. «Jeg tenkte bare at han f ... ikke skulle få skade flere» sier hun til avisen. Ifølge NRK og Dagbladet skal andre ha gått løs på mannen, og en vekter skal ha stått på pistolen da gjerningsmannen forsøkte å ta den.
Dette motet er til inspirasjon for oss andre. I en situasjon der en mann skyter mot mennesker med automatvåpen er det altså helt vanlige medmennesker som løper mot skytteren.
De løp mot skytteren.