Jeg viser til Bindal kommunestyrets vedtak i søknad om fritak for boplikt ved eiendommen Hesimark i Bindal kommune den 23.02.2023.

Denne saken er behandlet flere runder i kommunestyret og vedtaket har hver gang blitt på tvers av kommunedirektørens innstilling. Statsforvalteren sov litt i timen og fikk påpakning fra Sivilombudsmannen, som grep inn og ba statsforvalteren behandle saken på nytt på grunn brudd på forvaltningslovens krav om vedtaksbegrunnelse ut fra gjeldende lov.

På ny gjør flertallet i kommunestyret det utrolige og fatter et likelydende vedtak som mangler begrunnelse ifølge lov. Vedtaket er:

1. Søknad om konsesjon for fritak fra boplikt ved eiendom Hesimarka gnr. 93 bnr. 1 i Bindal kommune, fremmet av Jomar Hesimark og Jostein Alsli innvilges ikke. jf. Lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom § 1, og § 9. Eiendommen eies i sameie og vedtaket bygger på en samlet vurdering samt tidligere vedtak i denne kommunestyreperioden.

2. Kommunestyret utøver i denne saken sitt skjønn slik det i forvaltningsloven gis åpning for. Osv.

Hva er den samlede vurdering og hvilket skjønn viser dere til som har dekning i lovens krav?

§ 1. Lovens formål: Lovens har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern av landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlige for samfunnet, bl.a. for å tilgodese:

1. Framtidige generasjoners behov.

2. Landbruksnæringen

3. Behov for utbyggingsgrunn

4. Hensyn til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftslivsinteresser.

5. Hensyn til bosetting

§ 9. (særlige forhold for landbrukseiendommer): Ved avgjørelsen av søknaden om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det legges vekt på:

1. Om erververs formål vil ivareta hensynet til bosetting i området,

2. Om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning,

3. Om erververen anses skikket til å drive eiendommen,

4. Om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet.

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, eller antallet sameiere økes.

(se lovdata Lov om Konsesjon)

Søknaden om konsesjon fra boplikt fikk ikke en lovbegrunnet vurdering basert på § 1. p. 1 til og med p.5. Samt § 9. punkt 1. til og med punkt p.4. Flertallet forkastet kommunedirektørens innstilling til vedtak og unnlot å ta stilling til Sivilombudsmannens og statsforvalterens krav til behandling. Kommunestyrets flertall valgte å bruke «et skjønn», og viste til forvaltningsloven. Mener dere at forvaltningsloven gir dere mulighet til å utøve et skjønn som går utenom lovens vurderingskriterier? Det ble i møtet diskutert å vise raushet eller prinsippfasthet, samt behov for en rettesnor i slike saker. Mener dere med det at ikke alle har krav på å bli behandlet ut fra gjeldende lov, men etter andre regler? Her i landet skal likhet for loven gjelde for alle. Loven er rettesnor for likebehandling.

Det var i tillegg til ovennevnte sak to andre søknader om konsesjonsfritak til behandling. Her var det også antall eiere som ble til hindring for et positivt vedtak. Eiendommer som ikke har vært i drift på svært lenge og som sannsynligvis ikke kommer i drift og ikke kan regnes som produksjonsarealer. Søkere som gjennom arv eller slektskap ønsker å ta vare på og utvikle disse eiendommene.

Dette er ungdommer som er glade i, og som ønsker å pleie et godt forhold til kommunen. Her blir det også avslag. Jeg mener at ved å innvilge søknadene, og derigjennom skapt sterke bånd mellom søkerne og kommunen, ville det skapt muligheter til rekruttering og verdiskaping. Det vedtaket som flertallet i kommunestyret her har gjort fører til er at folk skygger unna kommunen og eiendommer blir verdiløse. Men det verste er at ungdommer kan komme til å forlate kommunen i avmakt over meningsløs behandling.

Svein H. Kolsvik