Fining

Odd Nordstoga spiller rootsmusikk på sitt beste.

6

Odd Nordstoga

FestiValen

Kultur

Han er nå en, eh, luring, denne Nordstoga. Mens bandet er i gang med å plugge inn instrumentene kommer han luskende inn på scenen fra venstre med et sjernert smil og litt vinking til kohortene. Han ser ut som en tenåring på vei inn til øving på musikkskolen, men det vi egentlig ser er folkemusikk-adel (han vokste også opp på samme gården hvor Aasmund Olavsson Vinje vokste opp) og kanskje den mest suksessrike mannlige artisten hertillands de siste 15 årene. Den neste halvannen timen viser han oss hvorfor.

Nordstoga og bandet starter med tre låter fra sisteplata «Fatig ferdman». Allerede på «Min eigen poesi» lokker de sola fram - ikke bare den på sceneteppet, men originalen. Fra gitarist Alexander Pettersen (tidligere best kjent som Ida Jenshus' musikalske partner) triller det ut små gitarperler som får det til å kile fint nederst i korsryggen. Vi er i et behagelig countrylandskap, folkemusikk det og. Med en liten knekk i beina, rufset hår og fenderen på er det ikke fritt for at man får Dylan-assosiasjoner av mann og musikk. Og det er jo ganske dylansk å lage en slå opp-sang som «Farvel til deg». Og den er fin.

«Kaldt vatn» er - ifølge oddentusiasten jeg satt ved siden av - en av hans beste. Og en fullendt komposisjon. Musikalsk bredformat og en tekst rett fra hjertet. Og hele tiden: et fjellstødig band bak en Nordstoga som heller ikke stresser, bare koser seg og spiller. Det betyr ikke at han ikke er underholdende. Selvironien og sjarmen vandrer til hope. Før allsang-nummeret «Bikkja» holder han en hysterisk innledning om at han har laget en sang om en hund siden den om grisen ble så populær. Orgel-jammingen på slutten svinger som Trollstigen.

«Diesel og bensin» har ingenting med Trygve Slagsvold Vedum eller MDG å gjøre. Dette er et svenne-, for ikke å si et mesterstykke av Nordstoga. Slik Vreesswijk skrev seg inn i parnasset til de klassiske visemesterene med sin Cecilia Lind-sang så er dette Nordstoga som skriver en Springsteen-låt som kunne gått rett inn på et av The Boss sine bedre album. Tematikk (jenta og bilen), musikk - og den litt bredbente måten han framfører den på, dette er heartland så det holder. Fra Vinje.

«Fatig ferdamann» har noe av den samme vibben, men fela henter oss hjem igjen til den norske folkemusikken Nordstoga kommer fra. Så kommer trekkspillet, og det blir allsang på «Ein farfar i livet». Nå spilles essene ut: «Sofaen du sat i» svinger godt, men det er «Texas» og «Dans dans dans» som får tre kohorter til å reise seg og danse. Så godt det var å stå og knekke knærne litt igjen! En smak av livet etter koronaen. «Heim te mor», og så «No er tivoliet over», med sistelinja "Eg vil alltid elske deg". Og nå elsker vi han så mye at vi klapper fram ekstranummeret «Frøken Franzen».

Gulponchoene går nynnende fra festivalen, litt kalde utenpå og varme inni. Som en Rootsfestivalen-avlegger kunne ikke SommerfestiValen fått en bedre avslutning enn godglunten fra Vinje.

Matti Riesto