Dunk, dunk, dunk... Med kraftige slag på basstromma åpner Bautastein showet sitt, og pumper publikum klar for en bølgete konsert med alt fra raske og svingende låter til rolige og følelsesladde. Vokalist Lin- Sofie Andersen entrer scenen med en liten rytmisk dans foran et Roots-telt som begynner å bli fullt.
- Hallo Brønnøysund! Fyttikatta, har dere det bra? roper hun til publikum hvorpå de roper et klart ja tilbake.
Neste låt var av et roligere kaliber, og noe som skulle prege konserten var denne berg og dalbanen av låter i ulikt tempo og intensitet. Den kraftige og varme vokalen komplementerer godt med bandet som består av kassegitar, elgitar, trommer, bass og ikke minst fiolin og banjo. Sammen tryller artistene ut "kystpop", som ser ut til å bre festivalstemningen over publikum. Noen banker i bordet i takt med musikken.
Det er ingen tvil om at Bautastein har spart på det kraftigeste kruttet til slutt. Selv om det ikke så sånn ut da Andersen etter en låt sa at hun ikke ville være festbrems.
- Vår nye låt handler om at når vi er små tror vi at besteforeldrene våre skal være her for alltid, men det er dem ikke.
Låten som kommer er av det melankolske slaget. Publikumstøyen gikk en smule opp og folk så ut til å miste litt interesse til fordel for å ta vare på oppstemtheten. Dette tok brått slutt da refrenget trykket til, og det samme skjer når sangen når sitt klimaks mot slutten. Folk blir mer stille og lytter til musikken, og noen tar til å svaier hendene i takt. Grepet om publikum hadde ikke Bautastein mistet.
Dette grepet holdt de også fast gjennom "Det går en båt", hvor damene fra Torghatten paradekorps entret scenen og avsluttet låten sammen med Bautastein med råtøff trommespilling til stor applaus.
Tom-Reidar Thomasli