Fullt hus for bokbad

– Jeg er ikke så glad i engelsk kolonihistorie, sa Halle Jørn Hansen.

Fjeldstad forteller om hvordan Hansen inspirerte ham til å begynne å jobbe i Afrika.

Halle Jørn Hansen intervjues av Eivind Fjeldstad.  Foto: Simon Aldra

Det var nærmest fullt hus på bokhandelen.  Foto: Simon Aldra

Joy og Miriam fra Voksenopplæringa startet sammen med Rolf Leander Pedersen på gitar kvelden med afrikansk sang.  Foto: Simon Aldra

Kultur

Hansen er en merittert Afrika-ekspert med en omfattende bakgrunn, og ikke minst fra Brønnøy. Ved sin side fikk han NABA-direktør Eivind Fjeldstad, som også arbeider med Afrika, og som var intervjuer under bokbadet på Libris i Brønnøysund torsdag kveld. BAnett fikk med seg første del av arrangementet.

Det har seg også slik at det var et møte med Hansen da Fjeldstad var ung og gikk på videregående som sendte ham mot et yrkesliv med fokus på kontinentet.

Hør Fjeldstad fortelle om møtet, og Hansen fortelle om hvorfor han ikke ble bonde, i videoen over saken.

150 språk

Men bokbad handler om bøker, og denne gangen var det Hansens bok På livet løs, der han forteller om tiden som generalsekretær i Norsk folkehjelp, på den tiden da organisasjonen kastet seg inn i Sudan, og tok side i borgerkrigen.

– Sudan er et land med 150 forskjellige språk, som hver for seg er uforståelige for hverandre.  Og man finner slike kulturelle variasjon over hele Afrika, innledet Hansen for en et fullsatt lokale - bokhandleren måtte hente inn flere stoler.

Han fortalte litt forenklet om hvordan araberne møtte de eksisterende kulturene i Sudan, og hvordan ottomanerne kom i kjølvannet av araberne.

– Ottomanerne tok for seg grovt. De dro sørover og hentet unge jenter som sexslaver. De tok også unge menn som slaver. Det ligger i minnet til alle afrikanere i Sudan, fortalte han videre.

Ikke anglofil

Selv om det ble annerledes da Sudan ble en engelsk koloni, ble det ikke bedre.

– Jeg er ikke så glad i engelsk kolonihistorie, sa Hansen kjølig.

Han fortalte om hvordan britene på 1920-tallet trakk en grense mellom nord og sør i Sudan, med en egen lov for de som bodde i sør.

– Det ble litt som en menneskelig zoo, sa Hansen.

Ifølge ham bestemte britene seg for å ikke bruke offentlige midler på utvikling, noe som åpnet for at veldedige - ofte religiøse organisasjoner - kunne komme inn i tomrommet. Det er i stor grad etter denne tiden at dagens kirkesamfunn i Sør-Sudan får fotfeste.

Tomrom ledet til krig?

– Britene etterlot seg et underutviklet Sør-Sudan, og da dominerte araberne i Karthoum. Mens afrikanerne i sør trodde de skulle bli selvstendige eller del av Uganda eller Kenya etter uavhengigheten i 1953. Men det ble de ikke.

Borgerkrigen brøt ut i 1983, blant annet etter at regjeringen i Karthoum innførte Sharia.

Halvsøstrene er organisatorer for bokbadet, og Kine Laumann fra organisasjonen var godt fornøyd.

– Veldig fornøyd ned oppmøte, vi måtte jo bære ut alle stolene, sier hun.

Joy og Miriam fra Voksenopplæringa startet sammen med Rolf Leander Pedersen på gitar kvelden med afrikansk sang.