Men mekleraktører i Brønnøysund har ulikt syn på situasjonen.

– Prisene synes ikke å være direkte uriktig selv om det finnes unntak. Meklerne setter pris ut fra hva markedet er villig til å betale, sier leder Stig Magne Øie i Rede eiendomsmegling.

Stort antall til salg

På Finn.no er det pr. 11. april i år registrert 62 boliger til salgs i Brønnøy, og tolv i Sømna. Da BA for tre år siden omtalte "boligboom" i i Brønnøy, lå det til sammenligning 39 boliger ute til salgs i kommunen. Av lokal banksjef ble det uttalt "å være historisk høyt".

– Tallet på antall boenheter som nå ligger til salgs i Brønnøysund, er i virkeligheten enda høyere enn de 62. Jeg teller over 80 inkludert leiligheter i blokker og andre prosjekt under oppføring, eller som står tomt, sier boligmegler Svenn Gunnar Halsen i Advokatfellesskapet Brønnøysund eiendomsmegling. Han mener både meglere, takstmenn og selgere nå må stikke fingeren i jorda. Han mener det er for mange boliger ute til salg nå for å opprettholde selgernes forventede prisnivå. Samt at urealistisk høy prisforventning gjør markedet unødvendig tregt.

Ser på hjemmelsoverganger

– Det er for mange boliger til salgs nå. For dem som vil kjøpe er dette åpenbart en god ting. Men boligselgere må forvente lavere priser. Det er ikke alltid vi meglere kommer med slike defensive meldinger, men vi må si det som det er. Jeg mener prisforventningene selgerne i dag har er for høye.

Halsen viser til publiserte hjemmelsoverganger siste år.

– Jeg synes det er veldig lite som selges i forhold til hva som tilbys. Det ser vi aller best på hjemmelsovergangene hvor det har vært veldig lite frie salg i vinter.Vi ser at én og annen bolig blir solgt, men det er de i laveste prisklasse. Når markedet har fungert har vi ikke merket noen stillstand på starten av året. Jeg mener vi ikke ser en årstidsvariasjon, men en endring i markedet, sier Halsen.

Seks av ti selger under

Men største aktør på markedet, Rede eiendom er ikke enig i at prisforventning er for høy.

– Ut fra statistikk publisert av «eiendomsverdi.no, er det en prisantydning på bolig i Brønnøy og Sømna som er riktig i forhold til verdien i markedet, sier daglig leder Stig Magne Øie i Rede eiendomsmegling. Han viser til statistikk publisert på "eiendom.no" over alle solgte boliger fra april i fjor til dagens dato.

– Statistikken viser at 40 prosent av boligene blir solgt enten lik prisantydning eller over, mens 60 prosent selges under. Det synes å være i tråd med øvrige plasser for øvrig, og er ikke noe unormalt. Statistikken sier ingenting om hvor mye boligene selges under prisantydning. Dette kan variere fra alt fra kr 50.000 og mer. Det vi ser i Brønnøy og Sømna er at det nå tar lengre tid å få solgt boliger og leiligheter. Det tar nå om lag 40 dager lenger fra eneboliger legges ut til salg til at de faktisk selges, men de har blitt solgt, i gjennomsnitt, innen tre måneder siste året. Leiligheter har også hatt en tregere omløpstid siste år, sier Øie.

Et felles ansvar

Halsen mener det må tas et felles løft for å styre prisforventninger.

– Jeg mener både vi meklere og takstmenn har et visst ansvar å styre prisen der den skal være, og ikke dit selgerne ønsker den. Det er en av våre oppgaver å finne frem til hva som er riktig pris på objekter i markedet. Det hjelper ikke å ha en høy takst, hvis ingen kjøper boligen. Det er helt klart at de som er ute å kjøpe nå sitter på gjerdet, og bevisst venter på at prisene skal gå ned. De forholder seg rolig til selgerne slipper litt.

– Hvor mye må selgerne nedjustere sin prisforventning?

– Det er vanskelig å si for boligobjektene er så forskjellig. Men når det gjelder vanlig enebolig ser vi ofte en prisantydning på rundt 2.5-4. millioner kroner, også forventer kjøpere betydelig lavere priser. Jeg mener vi vil se en betydelig korrigering av pris innen denne kategorien. Det som kan telle i annen retning er type beliggenhet for eneboligen. Beliggenhet har stor betydning når det er så mye å velge mellom for kjøper, sier Halsen. Han opplever fortsatt at særskilte boliger kan gå over prisforventning.

Prisnedgang på enebolig

Øie i Rede eiendomsmegling ser ut fra statistikk at eneboliger ikke har samme positive prisutvikling som tidligere. Men han ser ikke noen drastisk utvikling.

– Det vil alltid være slik at når det er så mye boliger ute, og vi har et kjøpers marked så vil det kunne føre til en korreksjon til kjøpers fordel. Markedet regulerer slik pris selv. Når det gjelder eneboliger så viser statistikken at prisveksten vi hadde fra 2013-2015, gikk noe tilbake i 2016. Men vi må ta forbehold om små forhold som kan slå ut feil i statistikken. Det var solgt 35 eneboliger i Brønnøy og Sømna siste år. At statistikken viser at den registrerte snittprisen har gått noe ned 200 kroner per m², kan for eksempel skyldes at det siste år har vært lagt ut eldre objekt til salgs som ikke har hatt samme attraktivitet som årene før, eller noe annet. For leiligheter ser vi en helt annen prisutvikling. Her er det registrert en prisoppgang på over 4000 kroner pr. m², men det er store svingninger mellom objektene som legges ut, sier Øie. Om meklere og takstmenns ansvar så mener Øie at det ikke er noe i Brønnøy som utpeker seg som unormalt.

– Prisantydningen vi setter settes ut fra et marked, mens det er takstmenns ansvar å sette takst ut fra hvordan bygningen ser ut. Brønnøysund utpeker seg ikke unormalt i forhold til andel boliger solgt over og under prisantydning.

Tror bankene har nøkkel

Halsen tror bankene har betydning for dagens situasjon.

– Jeg tror bankene sitter med nøkkelen; hva de kan tilby av finansiering er vesentlig.

Tidligere har det vært en kjent problemstilling at unge førstegangskjøpere har slitt med bankregler og det å få nok egenkapital til å komme inn i markedet.

– Nå virker det som om det er en mer generell problemstilling å ikke komme i mål med finansiering. For noen år siden så vi en del som kjøpte ny bolig før de hadde solgt, og ordet dette ved hjelp av mellomfinansiering fra bankene. Men det virker som om det har stoppet opp. Hvis bankene erfarer at folk som har kjøpt bolig ikke har fått solgt sin gamle, så kan det være en forklaring. Men dette må bankene svare på. Det er for øvrig ikke tvil om at ansatte i oljenæringen har vært en vesentlig del av boligkjøperne. De er ikke på noen måte i nærheten av å være så aktiv som før. Det kan også være en grunn til at markedet står stille.

Takstmann ser utfordring

Takstmann Gøran Heimen i Brønnøy er en av flere takstmenn lokalt. Han understreker at han som takstmann tar ansvar for å sette rett pris, men at det kan være utfordrende i regionen.

– Takstmenn gjør en samlet vurdering av et objekt ut i markedet. Et velfungerende boligmarked er avhengig av et stort volum for å fungere. Nå har vi et stort volum av eiendom til salgs. Vi må erkjenne at hvis vi slår i hop de fem kommunene rundt oss, så er det ikke all verden til befolknings grunnlag. Det innebærer at vi har ikke det etterspørselsvolumet som må til for at boligmarkedet skal være selvfungerende. I en slik situasjon trenger vi litt tid for å fange opp hva kjøperne egentlig vil. Jeg følger med markedet daglig. Det blir en spennende vår å se om markedet stabilisere seg, eller løsner litt, sier Heimen.

Ser behov for renovering

Halsen ser ikke bare negative ting med en priskorrigering i markedet.

– Slik boligene har vært priset har det for kjøper ikke vært rom for renovering og fornying. Vi ser betydelig behov for dette, sier han

– Hvis byggingen av Brønnøysundregistrene kommer i gang. Vil det få noen positiv betydning for boligprisene?

– Alt som skjer vil påvirke boligmarkedet positivt, mener Halsen.

At boligpriser stiger har vært gjennomgangstema gjennom mange år.

– Det er i Oslo og de andre store byene inkludert Bodø, vi har sett denne høye prisoppgangen. Men de er ikke representativ for andre. Vi ser at det kan være kjempeforskjeller fra sted til sted. Situasjonen i Brønnøy er ikke enestående nå. Det er bare å se på Alstahaug, Namsos og andre småbyer i vår omkrets. Alle har stort utbud av ledige boliger til salgs.