Fusjonen mellom Coop Sør-Helgeland og Coop Nordland som torsdag ble endelig bestemt for førstnevntes del har medført sterk kritikk lokalt denne uken. I stormens øye sitter Coop Sør-Helgelands styreleder Wenche Stuvland Knygh. Hun virker ganske uberørt.
— Før brukte jeg mye energi på konflikter. Nå står jeg for det jeg mener er rett, og har ikke noe problem med det, konstaterer hun.
Et rollesøk på Wenche Stuvland Knygh gir raskt en lang liste navn. Hennes nettverk er bredt. Coop Sør-Helgelands styreleder har bygget sin posisjon helt fra sent 1980-tall, via verv både på lokalt og nasjonalt nivå. Hun har vært ute en stormnatt før.
Barna Guro og Håvard merket tidlig hennes samfunnsengasjement under matpakkesmøringen ved frokostbordet på 70-tallet. Ordene hennes svant imidlertid ikke inn i matpapiret, men ble etter hvert løftet videre inn i Senterpartiet og det lokale meieriets styrerom. I 1988 fikk Wenche Stuvland Knygh sitt første styreverv i meieriet på Sømna. I 1992 ble distriktsmeieriene etablert.
— Det var vanskelig å stå alene for et lite meieri. Derfor måtte Sømna meieri inn i Tine region nord, sier Knygh som får stadig nye styreverv og blir en pådriver for Tines konserndannelse. Samme år som konsernet TINE Gruppa dannes, tar hun sete i konsernstyret som representant for Region Nord. Hun satt i konsernstyret fra 2002 til 2010. Underveis måtte hun også ta stilling til nedleggelse av eget meieri på Sømna. Det endte imidlertid med oppgradering av anlegget.
— Det har vært mange vanskelige saker på styrets bord. Engasjementet i Tine har uten tvil vært svært viktig for meg. Da jeg begynte i styreverv i Tine meieri nord på 90-tallet ble jeg tilbudt lederutviklingsprogram. Det var kjempelærerikt, og mange andre verv, kurs og reiser har jeg fått være med på under årenes løp. Jeg har vært kjempeheldig, og har fått mange muligheter. Disse har jeg kunnet gripe fordi jeg har fått oppbacking hjemme av min ektefelle. Samvirkeideen har jeg virkelig tro på. Det har gitt oss landbruk over hele landet. Å komme inn i Coop samvirke i 2012, var på mange måter annerledes, men ideene og tankene er like. Tines konserndannelse var helt nødvendig for å kunne møte fremtiden. Slik mener jeg det også er for Coop. Vi skal konkurrere med Norgesgruppen og Rema. Det er vanskelig når vi i Coop har slik stor og dyr organisasjon. Vi kan ikke ha alle disse juridiske enhetene, men må ha én. Ankepunktet er demokratiet. Små eller store enheter; til sist dreier det seg uansett om tillit til at de valgte skal gjøre sitt beste for fellesskapet. Jeg er utålmodig, og skulle helst sett at vi hadde et samlet Coop. Grunnlaget for all drift og fremtid er en sunn økonomi, sier hun.
Knygh er nå bestemor til fem barnebarn, og er svært glad for å ha dem rundt seg i Sømna. Av egne beskrives hun som svært kjærlig og omtenksom. Hun elsker rock'n'roll a la Dire Straits, og ga sine unge tenåringer dansekurs i sving i stua. Da barna var små var det ikke anledning til lange utenlandsturer. Nå synes hun det er godt å reise til Syden sammen med ektefellen.
— Inntil vår sønn tok over, så hadde vi et tøft fysisk arbeid på gården vår i 30 år. Det har kroppen har tatt merke av. Da er det godt å komme til varmere strøk, sier Knygh som er glad i lyset som skinner gjennom alle vinduene i vinterhagen. Her er det vannbåren varme i gulvet, og store pelsfeller i sofaen som Knygh har sydd selv. I villaen som paret bygget med utsyn over Vik for tolv år siden er det mange rom. De fyller gjerne Wenche Stuvland Knygh med familie og venner. Men alle dager i Sømna har ikke vært idylliske.
Den lojale Senterparti-representanten gikk våren 2015 ut offentlig med leserinnlegg om ukultur blant egne partifeller. Deretter stemte hun i kommunestyret for en konkurrerende listes forslag. Så meldte hun seg ut av partiet hun representerte på fjerde periode. Senterpartiet var ikke lenger hennes parti. Hun sto fristilt.
— Saken som gjaldt ordfører og rådmannens håndtering av personalsaker ble tunga på vektskåla. Integritet og ærlighet er viktigst for meg. De verdiene vil jeg ikke gå på akkord med, uansett.
Hun følte seg ferdig med politikken den våren. Likevel sa hun til sist ja til å stille for Tverrpolitisk liste. På valglistas sisteplass. Så skjedde det som sjeldent skjer kvinner i politikken under valg. Hennes navn ble kumulert opp fra 23.- til 3.-plass av velgerne. Hun var den representanten i Sømna som klatret desidert flest plasser under siste kommunevalg.
— Det var fint å få støtte. Jeg kunne jo ikke gi meg da, konstaterer hun.
Om hun er ferdig med Senterpartiet for godt, får vi ikke vite.
— Samarbeidet med Arbeiderpartiet fungerer godt, og det har hele tiden vært mitt ønske om å bidra. Men en blir så bundet av politikken. Jeg planlegger ikke en sjette periode, sier hun.
Andre har blitt tvunget til å gå. På nyhetene har Giske-saken fortsatt å rulle, med hans avgang denne uke.
—Jeg synes vel at #MeToo-kampanjen har blitt vel mye heksejakt. Selv om jeg har vært mye i mannsdominerte miljø, har jeg selv ikke vært direkte berørt av dette. Men jeg vet at ting har foregått. Uansett er det helt klart at gutteklubben grei sørger for seg selv. Det synes jeg ikke er greit. Jeg har sett mennene samle seg på hotellrom og avgjøre saker før de kom ned der avgjørelsene faktisk skulle fattes. En gang fant vi damene ut at vi ville gjøre det samme. Vi samlet oss også på et hotellrom før saksbehandlingen. Det vakte stort oppstuss og usikkerhet blant de mannlige representantene, sier Knygh med løftet øyenbryn. Hun støtter loven om kvinnerepresentasjon i styrene.
— Den er helt på sin plass. Kvinner kunne imidlertid vært flinkere til å backe hverandre opp, mener Knygh som opplever at Tine i den perioden hun var inne var flink til å rekruttere kvinner inn i verv.
Likhet for alle er viktig for Knygh.
— Jeg er helt imot privatskoler. Det må være én skole for alle.
Selv var hun ferdig med skole etter gymnaset. Dønnajenta gikk gymnas i Mosjøen, der traff hun sitt livs store kjærlighet, odelsgutten Arnt fra Knygh i Sømna.
— Mor min sa det en gang. At jeg kom til å bli bonde. Da ble jeg kjempesint, og sa at det skulle jeg ikke. Men sånn vart det jo, ler Knygh som nå har vært gift med samme mann i 43 år. Sammen har de drevet svine- og melkeproduksjon i 30 år. Kvaliteten på arbeidet førte til tildelinger av flere Tine-priser.
— Vi har vært et godt arbeidslag, konstaterer hun.
