I et høringsbrev foreslår samferdselsdepartementet å redusere postombæringen i Norge fra fem dager i uken til annenhver dag. Dagens ordning med fem dager i uken ble innført i 2016, da man sluttet med postombæring på lørdager.
Vil kutte i utleveringen av post til annenhver dag
Sp er bekymret
Stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) er medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité, og har lite til overs for forslaget.
– Det er et samfunnsansvar å ha tilgang på post, vei og bredbånd. Vi er bekymret for dette. Allerede i dag er postgangen veldig vanskelig i mange utkantsteder. Ta tannproteser, på stedet som Fauske, som vi gjerne kaller tettbygd strøk i Nordland, sliter de allerede i dag med posten. Folk kan risikere å bli fri for tenner i fjorten dager fordi postgangen tar så lang tid, hevder hun.
Mossleth og Senterpartiet skal møte Posten førstkommende frdag, og da vil hun ta opp problemstillingen med posten.
– Vi vil utfordre dem mer på om de kan ta nye markeder. Dette er bemerkelsesverdig i en tid da det blir stadig flere pakker, og det er rart Posten ikke satser på det markedet. Selv om det blir færre som leser aviser på papir, blir det jo flere pakker. For næringslivet i distriktene er Posten veldig viktig, det er mange nye byrå som leverer pakker, slik som FedEx, men de leverer jo ikke i Nordland, sier hun.
– Vil kneble nettbutikker
Dette er et marked hun mener Posten bør kunne utnytte.
– Alle kan drive nettbutikk, det kan du også gjøre på et lite sted. Men om Posten slutter å fungere og de private selskapene ikke kommer til utkantnorge, da blir nettbutikk umulig utenfor sentrale strøk fordi de ikke blir leveringsdyktige, mener Mossleth.
– Men er ikke én milliard, som dagens ordning visstnok vil koste i 2025 veldig mye penger?
– Det er en kjerne av problemstillingen. I 2015 fant NHO ut at mindre sentralisering kunne føre til flere titalls milliarder i verdiskapning, hevder hun.
– Livsnødvendigheter må ivaretas
Stortingsrepresentant Margunn Ebbesen (H) sitter i næringskomiteen. Hun er opptatt av at høringsprosessen må få gå sin gang.
– Man må høre på innspillene fra høringspartnerne. Ellers ser jeg jo at sending av brev og forsendelser har gått drastisk ned. Jeg sendte julekort i år, men jeg ikke huske sist jeg sendte brev. Da må man se hvem som eventuelt blir rammet om man går ned til annen hver dag. Det som er viktig er at laboratorieprøver kommer frem, og at slikt ivaretas, men jeg vet ikke hva som rammes, sier hun.
Hun peker på at dette også var en problemstilling da man i sin tid gikk ned til fem utleveringer i uken.
– Livsnødvendigheter må ivaretas, er hun klar på.
Uaktuelt å skille
Videre mener hun det er helt uaktuelt å skille mellom sentrale strøk og distriktene.
– Forslaget om noen dager sentralt og distrikene, det ser jeg på som helt uaktuelt. Det skal ikke være forskjell ettersom hvor man bor, sier hun.
At man må spare penger er for henne klart.
– Vi er på vei mot at statens inntekter blir færre og mindre, og må se på hvordan vi bruker skattebetalernes penger. Da må vi også se på hvor vi kutter. Det viktigste er at høringsprosessen får gå sin gang, så får vi se hva resultatet blir når det har vært ute til høring, mener høyrerepresentanten.
– Bør heller øke satsene
Brønnøyordfører Johnny Hanssen har ikke rukket å sette seg inn i saken på detaljnivå, men er kritisk.
– Personlig syns jeg det er merkelig at vi ikke skal få post hver dag, i alle fall på virkedagene. Når vi har hatt postutdeling i såpass lang tid som vi har gjort, så mener jeg man bør få posten ut hver dag, sier han.
Han avviser derfor annen hver dag-forslaget.
– Jeg skjønner det er aktører som skal tjene penger, og man ser kanskje at det er mindre og mindre brev som går ut, siden vi er i en mer digitalisert hverdag med digitale postkasser, men ut over det mener jeg posten bør komme frem hver virkedag.
– Men er ikke én milliard veldig mye penger?
– Det er veldig mye penger, men da må man kanskje heller se på satsene for å sende post, og om det kan gjøres noe i den enden. Å begynne med annenhver dag, og etter hvert eventuelt én gang i uken, er ikke godt nok. Jeg stiller meg svært kritisk, man må heller se på andre løsninger for å senke kostnadene, konkluderer ordføreren.