Tidligere i høst ble det klart at en gruppe på fire eksperter skulle undersøke årsakene til tosenraset, som gikk  i Tosbotn 1. og 2. april i fjor.

Den opprinnelige planen var at gruppa skulle besøke området torsdag 7. desember, men det gikk ikke.

– I forrige uke skulle vi ha befaring, men været satte en stopper for det, sier professor i geoteknikk ved NTNU, Steinar Nordal.

Vil snakke med folk

De fire gikk i gang med å sette seg inn i saken før de formelt var tildelt oppdraget. Tanken var å kunne gjennomføre en befaring tidlig, men ikke før man hadde satt seg tilstrekkelig inn i materien.

– Vi fikk en orientering fra Henrik Lissman i Statens vegvsen. Han har vært på stedet sammen med Arnt Fagerli, og hadde med en geotekniker fra Muilticonsult som skrev en rapport om raset. Vi fikk informasjon om denne rapporten på møtet, og har også fått en del materiale fra Statens vegvesen og Helgeland Kraft.

De har også arbeidet med å finne ut hvem som har ting og informasjon de bør få tilgang til, og de ønsker også å snakke med folk. For eksempel skal de snakke med folk som bor i området.

– Vi er interessert i å snakke med folk som har vært med hele veien, sier han.

Veien trolig sårbar i 1994

Noe av det gruppen skal se på er forarbeidet som ble gjort da Tosenveien ble bygget i 1994.

– Vi har fått dokumentasjon om at det gikk et ras i 1994 i forbindelse med byggingen av veien. Det kom frem i materialet fra veiutbyggingen i 1994. Det var helt klart i dette materialet at de hadde fokus på stabiliteten og gjorde tiltak for å forbedre den. Det gjør man ikke hvis det ikke er sårbart, som du sikkert forstår.

De har har ikke sett på hvordan beregninger ble gjort da.

– Men veien har stått stabilt lenge, poengterer han.

Skulle helst vært i gang

– Vi skulle gjerne fått det til litt tidligere i høst, men folk var veldig opptatt og kabalen gikk ikke opp. Det lå veldig godt an med unntak for det med været. Det er synd vi kommer så sent med tanke på snø. Men det finnes mye flotte dronevideoer som gir et godt inntrykk, sier professoren.

Nå er planen at befaringen skal finne sted til nyåret, tidlig i januar, men kanskje senere.

– Enten blir det en tur ganske tidlig etter nyttår, for å gjøre det vi ikke fikk gjort i desember. Det kan også hende vi mener vi kan gjøre bedre forarbeid, og gjøre det i februar eller mars, da er det mer lys og bedre forhold også, sier Nordal.

Ikke egne tekniske undersøkelser

Gruppen skal ikke gjøre egne tekniske undersøkelser. Dette er fordi de ikke har budsjett til det. Derfor vil de basere seg på det som finnes av tekniske data fra tidligere.

– Vi har ikke så voldsomt budsjett, det koster mye når du skal gjøre egne undersøkelser som borring og slikt. Basert på det som finnes fra før av kan man gjøre seg et godt inntrykk. Rundt geoteknikk er det gjort et arbeid fra vegvesenets side sommeren 2016, og massen som rørte på seg kan man ikke måle, den er tross alt ødelagt og har en annen beskafning nå enn den hadde før raset. Men det er noe å få en ramme for å forankre på det du ser på. Det betyr mye, peker han på.