Da rådmann Pål Trælvik presenterte sin plan for å få økonomien i Brønnøy på rett kjøl igjen i 2015 var det skolene og barnehagene som måtte tåle de aller tøffeste kuttene. Barnehagekutt har i særklasse stått for den største andelen av innsparingene som er gjort de siste to årene. Dette – kombinert med kutt på en rekke andre områder og en del uforutsette positive effekter – har ført til at Brønnøy kommune i løpet av 2018 kan vise til regnskapstall for 2017 som er i balanse og dermed kan meldes av Robek – fylkesmannens liste over kommuner som er så dårlig stilt økonomisk at de ikke får lov å styre økonomien selv.

Frykter for sikkerheten

—Jeg får vondt i meg når jeg leverer i barnehagen, og når jeg velger å ta ungen til besteforeldrene i stedet for i barnehagen opplever jeg at de ansatte er glade for dette, fordi belastningen på dem da blir mindre. Det er ikke bra nok, slik skal det ikke være, sier Janne Lise Åsvang Karlsen.

—Slik det er nå så har ikke de ansatte tid til å tørke ungene bak etter at de har vært på do, det er et alvorlig problem, sier Lene Mari Krokaa.

FAU-representantene er tydelige på at deres kritikk ikke rettes mot de ansatte, men mot kommunens politikere som i 2015 vedtok å redusere bemanningen.

—Mange andre private barnehager, bydeler og kommuner i Norge opererer med samme bemanningsnorm som Brønnøy har i dag, blant annet mange barnehager i Oslo. Hvorfor er dette et så stort problem akkurat i Brønnøy?

—Én ting er tall i et regneark eller i en statistikk, noe annet er hvordan dette fungerer i praksis. I Brønnøy fungerer ikke denne bemanningen, sier Kine Lund.

—Uansett hvilken bemanningsnorm man tar utgangspunkt i så kan vi ikke ha det slik som det er i barnehagene i Brønnøy nå. Det går på sikkerheten løs, sier Tommy Almendingen.

Politikerne har ansvaret

Flere av foreldrene opplever barnehagetilbudet som generelt forringet. Ungene får mindre tid ute på tur, og bringing og henting oppleves som et kaos.

—Det er grovt å si at det er gjort en dugnad på økonomi i kommunen. De som faktisk har gjort en dugnadsinnsats her er ansatte og barn i barnehagene, sier foreldrene.

—Det er litt spesielt også å tenke på at Brønnøy kommune ønsker å framstå som attraktiv. Men forholdene i barnehagene her sprer seg rundt i landet. Jeg har hørt om folk som har vegret seg for å flytte hit på grunn av tilstanden. Det er ikke bra, sier Nina Gaard.

—Hvor skal politikerne hente pengene fra?

—Det er ikke vårt problem, de som sitter i kommunestyret er valgt inn for å finne ut av dette. Senterpartiet har flere gode forslag, om å hente penger fra overskudd og fra legekontoret. De bør i alle fall ikke heve lønningene i administrasjonen på rådhuset. Én ting er sikkert; vi kommer til å huske hvem som stemte for og imot barnehagene til neste valg, sier Lene Mari Krokaa.

Dette harmonerer ikke

Oppvekstsjef Knut Johansen tar meldingene fra FAU på alvor, men synes kritikken barnehagene nå får harmonerer dårlig med resultatet av høstens foreldreundersøkelse.

Oppvekstsjef Knut Johansen viser til en foreldreundersøkelse som er gjennomført i de kommunale barnehagene i Brønnøy denne høsten.

—Svarene viser noe annet enn det som fremkommer i leserinnleggene. Tallene er ikke ferdiganalysert ennå, men generelt viser de framgang fra 2016. Sykefraværet i de kommunale barnehagene i 2016 var 12,6 prosent. Tredje kvartal nå i 2017 var det 10,8 prosent. Det er ikke fremkommet forhold som harmonerer med dette i kommunenes avvikssystem. Barnehagemyndigheten har ikke mottatt noen klager på de kommunale barnehagene fra foreldrene, skriver Johansen i en epost til BA.

Han mener det er viktig at kommunen avventer evalueringen av fjorårets sparetiltak og nedbemanningsprosessen som har fulgt i løpet av vinteren 2017 og våren 2018.

—Men uansett kommer vi fra administrasjonens side til å ta innspillene på alvor, og vi syns det er beklagelig at tilbudet oppleves på denne måten, skriver Johansen.

Kan prioritere annerledes

Situasjonen nå er at økonomien i Brønnøy er i balanse igjen. Etter at dette ble klart har politikere i Brønnøy både foreslått at man skal spare på fond, senke eiendomsskatten og sist i formannskapet så foreslo Senterpartiet at kommunen bør ta deler av overskuddet rådmannen har innstilt til for 2018 og fra legekontoret og overføre disse midlene til barnehagene. Formannskapsrepresentant Trond Sverre Horn (Sp) mener bedre bemanning i barnehagene er viktigere for kommunen enn både senking av eiendomsskatt og sparing på fond. Han uttalte også at tålmodigheten overfor legekontoret, som har drevet i underskudd i flere år, nå er borte.

Posisjonspartiene Arbeiderpartiet og Venstre møtte forslaget fra Horn med en god porsjon skepsis. Etter en del diskusjon ble det fastslått av økonomisjefen at Senterpartiets plan var gjennomførbar, at et budsjett og en økonomiplan for de neste fire årene med slike endringer vil være lovlig. Overskuddet vil imidlertid smuldre bort ganske raskt. Senterpartiets forslag innebærer økning av rammen til barnehagene med 4 millioner kroner i 2018. Fra 2019 vil tiltaket få helårseffekt og overføringer til de private barnehagene vil også etter hvert bli økt. Kostnaden per år vil derfor bli minst 9,5 millioner kroner hvis antall voksne per barn i barnehagene skal økes til det samme nivået kommunen hadde før rådmannens sparetiltak ble vedtatt i desembermøtet i 2015.

Ordføreren svarer

Ordfører Johnny Hanssen (Ap) lover at han, varaordfører Torstein Moe (V) og resten av posisjonspolitikerne ser på løsninger for å møte tilbakemeldingene de nå får fra foreldrene i kommunens barnehager.

Ordfører Johnny Hanssen (Ap) er også overrasket over meldingene som kommer fra FAU-styrene mandag, men sier han tar slike tilbakemeldinger på største alvor.

—Det er rart at verken politikere eller administrasjon har hørt noe om disse forholdene før. Samtidig er det ikke holdbart at foreldre skal oppleve barnehagetilbudet slik. Her er vi politikere selvfølgelig nødt til å se på hva vi kan gjøre for å bøte på situasjonen. Vi kan ikke være bekjent av et barnehagetilbud som er for dårlig, sier Hanssen.

Ordføreren mener imidlertid at det trengs mer fakta før man kan slå fast verken det ene eller det andre.

—Vi ønsker en gjennomgang og en evaluering av kuttprosessen, og der blir barnehager sentralt. Vi vil ha svar i løpet av noen måneder, det må ikke gå for lang tid inn i 2018. Vi trenger mer fakta og en skikkelig gjennomgang av dette, sier Hanssen.

—Kan man prioritere barnehagene med mer penger?

—Det er selvfølgelig mulig, disse prioriteringene er det kommunestyret som gjør–og det kan godt hende vi vil flytte på penger, men vi vil ha en total gjennomgang av hva som har skjedd siden vi gjorde dette vedtaket først. Når det gjelder barnehagene så kan det være vi må prioritere bemanning enten vi vil eller ikke, hvis Stortinget innfører en strengere bemanningsnorm. Da blir det imidlertid et problem som vil gjelde for veldig mange kommuner i Norge. For Oslo alene er det snakk om ganske mange hundre millioner i økte rammer. Her er spørsmålet om staten vil kompensere kommunene, og om vi vil få en kompensasjon hvis vi kjører opp bemanningen før kravet kommer. Dette er så absolutt ting vi allerede er i gang med diskusjoner på, og jeg lover at vi vil se på løsninger, sier Hanssen.