• I en tidligere versjon av saken skrev BAnett at barnas farmor og farfar hadde sagt at faren kunne være sint. Dette er ikke riktig, det riktige er at farmor og farmor har sagt at morfar kunne være sint om han ble motsagt. Dette er nå rettet i saken.

Ekteparet møtte i Brønnøy tingrett. Faren og moren er dømt til henholdsvis ni og syv måneder fengsel etter tiltalen, som er tatt ut etter den gamle straffelovens paragraf 219 første ledd, som omhandler grov eller gjentatt mishandling av slektning i rett nedstigende linje.

Dommen er ikke rettskraftig. Ifølge advokat Tore Høyer, som representerer foreldrene, er dommen anket til lagmannsretten.

– Lagmannsretten har nektet anken fremmet, og saken er således anket videre til Høyesterett, opplyser han i en SMS.

Det betyr at lagmannsretten altså har avvist anken, men Høyesterett kan beslutte at den skal føres likevel, altså at saken skal behandles i lagmannsretten.

Tok lydopptak

Handlingene de to er dømt for skal ha funnet sted mellom 2013 og 2015, og ifølge tiltalen besto de i slag på rumpa og psykiske krenkelser, som at far har vært aggressiv mot sønnene ved å være verbalt høylytt mot dem, og å opptre skremmende. Mor skal ha vært til stede mens dette har skjedd. Tiltalen, som er tatt ut av Statsadvokatene i Nordland, hevder at de «..psykiske krenkelsene kombinert med gjentatt fysiske avstraffelser har gjort at sønnene har levd i et fryktregime».

Begge de to tiltalte erklærte seg ikke skyldige under hovedforhandlingen.

Ifølge den lange og omfattende dommen fra Brønnøy tingrett var familien i oktober 2014 på besøk hos mors foreldre. Dagene etter dette skjulte mors foreldre en mobiltelefon som gjorde lydopptak av far, mor og barna mens mors foreldre var ute av huset i to dager. Det var på bakgrunn av dette lydopptaket at mors foreldre tok kontakt med politiet, som senere kontaktet Barnevernet.

Lydopptakene ble besluttet avskåret som bevis i Brønnøy tingrett, men lagmannsretten tillot senere å inkludere opptakene som bevis. Se rettens referat fra lydopptakene i faktaboksen.

Skammekrok

I 2015 ble det forsøkt dommeravhør av den eldste sønnen, men han ønsket ikke å gå inn på avhørsrommet. Ett år senere ble det gjennomført et avhør, der han ifølge retten uoppfordret fortalte at han var i fosterhjem fordi foreldrene hadde «banket» ham på rumpa, og illustrerte dette ved å slå seg selv på baken flere ganger. Han skal ha forklart i avhøret at dette skjedde flere ganger. Det skal imidlertid ikke ha gjort så veldig vondt, ifølge referatet.

Sønnen ble vist kort som viser forskjellige sinnsstemninger, og skal da han ble spurt om hvilket uttrykk foreldrene hadde når han ble slått på baken ha pekt på et kort som viser sinnsstemningen «glad». Han skal ha sagt i avhøret at foreldrene var «glade for at jeg fikk bank på rumpen» og at «de liker det». Faren skal ha vært både glad og sint når dette skjedde. Han skal også ha sagt at han selv var lei seg og sint, og at lillebroren også var det.

Sønnen fortalte også at foreldrene hadde satt ham i skammekroken. Han skal ha uttalt at barnevernet hadde funnet et «perfekt hjem» for dem hos de nåværende fosterforeldrene.

Benektet skammekrok

Far forklarte i retten at han anser seg selv som en god far. Han fortalte at han evner å sette grenser, ved å si nei når guttene gjorde ting de ikke fikk lov til, som slåssing, å ødelegge ting, og lignende. Han fortalte også at han som forelder hadde lært seg å sette seg ned med guttene og forklare dem hvorfor de ikke fikk lov til det ene og det andre. Om tiltalen mot ham og kona mente han denne skyldtes at noen hadde fått opplysninger om dem uten å snakke med dem, og at disse personene hadde misforstått alt.

Faren stilte seg uforstående til dommeravhøret, og mener sønnen har misforstått. Han mente uttalelsene om bank på rumpa må referere til en lek de lekte med ungene, der noen var hest eller ku, og fikk små klaps på baken for for eksempel å skulle gå inn i båsen. Han stiller seg uforstående til begrepet «skammekroken», og sier han ikke har brukt det begrepet eller praktisert noe som ligner. Foreldrene kunne fra tid til annen ta en av sønnene ut av en situasjon, og sette dem på en stol til de hadde roet seg ned. Faren mente at sønnen må ha vært forvirret, og at uttrykket «skammekroken» må være et uttrykk han har plukket opp etter at han ble tatt ut av deres omsorg.

På spørsmål om hvordan han definerte vold, skal han ha forklart at dette var alvorlige handlinger som å slå eller angripe noen. Som barn ble han ikke utsatt for vold, forklarte han videre, men det kunne hende at han fikk ris eller klaps på baken. På spørsmål skal han ha svart at ris er noe annet enn vold, og at det kommer an på sammenhengen samt at vold er noe man gjør uten at det er grunn til det.

I retten kunne faren ikke huske å ha utøvd vold mot barna eller kona, og heller ikke å ha dasket barna på baken i oppdragelsesøyemed. Om lydopptakene forteller faren at dette er det verste som kunne ha skjedd.

Bevæpnet politi

Moren forklarte i retten at hun ikke kjente seg igjen i forholdene tiltalen gjelder, og at verken hun eller mannen noen gang har utført psykisk eller fysisk vold mot barna.

Ifølge henne har verken hun eller far gått for langt med irettesettelse utover det som fremgår i lydopptakene. Hun uttalte i retten at ektemannen klart overreagerte i lydopptakene, og at hun reagerte kraftig da hun hørte dem selv. Hun kjenner ikke igjen sin egen ektemann på opptaket og mener det høres ut som han er redd. Hun mener ikke gråten på opptaket er «redselsgråt».

Hun mener at barna må ha misforstått når de snakker om «banking på rumpa», og at dette dreide seg om lek, slik også faren forklarte i retten.

Videre forklarte hun at hun aldri har sett ektemannen ukontrollert sint. Hun mente han kunne fremstå sint, men at han da bare var oppjaget.

Både mor og far mener barnas traumer er påført dem av måten de ble tatt ut av foreldrenes omsorg på, med hjelp fra bevæpnet politi (i perioden mellom november 2014 og november 2015 var politiet i Norge bevæpnet av beredskapshensyn, etter ordre fra justisdepartementet, omsorgsovertakelsen etter akuttvedtak skjedde i denne perioden, red.anm.).

Høy stemme

I retten forklarte barnas mormor og onkel om episoder som involverte barna. I én episode skal den tiltalte faren ha løftet opp den ene gutten, og tatt ham med opp på et soverom «hvor det hørtes gråt».

Barnas mormor forklarte i retten at de gjorde lydopptakene fordi de var bekymret for datteren, barnas mor, men ikke hadde grunn til å bekymre seg for barna.

De tiltalte foreldrenes kontaktperson i en forening forklarte at hun hadde et godt inntrykk av ekteparet, men opplevde at faren brukte høy og skremmende stemme overfor barna. Hun forklarte for retten om en episode der hun kom inn i foreningens forsamlingslokale, der faren kjeftet høylytt på det ene barnet. Barnet skal da ha virket redd, og ha gjemt seg bak noen stoler. Hun opplevde også mor som underdanig overfor far, og opplevde barna som redde for foreldrene. Hun mente videre at det ikke var hennes sak å ta dette videre til politi eller barnevern.

Det ene barnets fostermor forklarte at barnet har uttrykt savn etter foreldrene, men kun ved enkelte anledninger, og at barnet ved to anledninger har spurt om han skal flytte tilbake til foreldrene. Barnet reagerer ikke spesielt på filmer av samvær med foreldrene, men skal ifølge fostermoren ha fått fysiske smerter i kroppen etter samvær med foreldrene tidligere, men at dette ikke har vært tilfellet senere.

Det andre barnets fostermor forklarte seg om lignende problemstillinger.

Barnevernstjenesten på Sør-Helgeland overtok omsorgen for barna i 2015 gjennom akuttvedtak, og Barnevernsnemda har ifølge retten senere fattet vedtak om permanent omsorgsovertakelse. På tidspunkt for hovedforhandlingen bor de to i hvert sitt fosterhjem.

– Ikke utrygge barn

Barnevernet på Sør-Helgeland fikk oversendt en bekymringsmelding fra barnevernet i familiens tidligere hjemkommune et annet sted i landet, der en forening hadde uttrykt bekymring for barnas oppdragelse, med observasjoner av at foreldrene «dasket barna på hodet».

Vitnet fra det lokale barnevernet forklarte i retten at barna, da hun var på hjemmebesøk hos familien, søkte til saksbehandleren fra Barnevernet, og ikke til foreldrene. Barna skal også ha hatt dårlige boforhold, ifølge vitnet. Hun mente også at far hadde «utpreget kontroll» over mor og barn. Hun forklarte videre at ekteparet hadde samarbeidet dårlig med barnevernet. Om lydopptaket uttalte hun at Barnevernet mener barnet ble utsatt for vold, og at dette var en del av hverdagen deres.

Farfar og farmor forklarte seg også i retten. De hadde ikke opplevd barna som utrygge, og forklarte at deres sønn kunne bli sint som alle andre, men at han da går for seg selv. Farfaren kjente ikke igjen sønnen på lydopptakene, og likte ikke det han hørte. Han mente at barnebarnet sier «au» i lydopptaket fordi barnet er redd for å bli snakket hardt til.

Både farfar og farmor mener morfar kunne bli sint om han ble motsagt, og kranglete.

Rettens vurdering

Retten fatter ikke lit til de to tiltaltes forklaringer, og mener de fremstår tilpasset omstendighetene, og lite troverdige. Den peker blant annet på at barnet neppe har misforstått vedrørende leken med ku og hest, med tanke på barnets kommentar i avhør om smerte.

At de tiltalte har forklart at de aldri har brukt begrepet eller konseptet «skammekrok», noe som motsies av forklaringer fra fostermor og saksbehandler fra Barnevernet. Retten mener også at fars sinne og psykiske ubalanse er godt dokumentert.

Retten mener at farens foreldres forklaring fremstår «lite nyanserte og preget av ønsket om å beskytte sønnen og hans hustru, hvilket gjør at de har begrenset bevismessig verdi».

Forsvarer har lagt frem dokumenter fra Barnevernet fra før de flyttet til Brønnøysund, som gir positive vurderinger av de tiltalte som foreldre, i tillegg til lederen for et kulturtilbud for barn på stedet familien bodde før, som også gir et positivt inntrykk av foreldrene.

Retten viser imidlertid til resultatet av den lokale barnevernssaken, og at det ble opprettet en bekymringsmelding på dette stedet, som resulterte i en ny barnevernssak, som altså ble overført til Sør-Helgeland da familien flyttet dit.

Den mener også det eldste barnets forklaring om vold mot ham og broren er troverdige, og legger betydelig lit på disse, og på fosterforeldrenes forklaringer om barnas adferd og oppførsel. Retten finner det bevist at hvert barn er utsatt for minst fem slag med flat hånd mot baken, utenpå klærne. Retten finner det bevist at disse ikke var veldig harde slag, men harde nok til å gjøre vondt. Videre er det rettens oppfatning at volden har funnet sted i oppdragelsesøyemed, men også spontant.

La vekt på lydopptak

Med grunnlag i lydopptaket finner retten også psykisk vold bevist, og at episoden på lydopptaket ikke er enkelthendelser.

Begge foreldrene er tidligere ustraffede. Retten legger i formildende retning til grunn at mor har vært under «en relativt omfattende kontroll fra sine ektemann» og at hun har hatt relativt begrenset mulighet til å opponere mot ektemannen. Hun får derfor en noe mildere straff.

Saken har også hatt 10 måneders liggetid hos påtalemyndigheten. Dette er ikke et brudd på Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), men samlet med fire måneder som gikk etter at saken måtte omberammes for retten, mener retten at den lange tiden må få betydning i straffeutmålingen.

Derfor dømmer retten far og mor til henholdsvis ni og syv måneder fengsel, hvorav to måneder gjøres betinget for begge.

De må også betale 50.000 kroner i erstatning til hvert av barna.