De sju politikerne som utgjør både formannskapet og det faste utvalg for plansaker (planutvalget) møttes onsdag. Til stede var ordfører Johnny Hanssen (Ap), varaordfører Torstein Moe (V), Per Martin Orvik (V), Siv Aglen (Ap), Trude Valla (Ap), Eilif Trælnes (Sp) og Tor Torgvær (H). Trælnes og Torgvær var inne som varaer for henholdsvis Trond Sverre Horn (Sp) og Paul Birger Torgnes (H).

Kortversjonen av møtene er som følger:

Svarthopen - fortsatt en del å gå på

Planutvalget startet med en befaring i Svarthopen. Der hadde kommunen i forkant fjernet knuste vinduer og satt inn plater på de svært nedslitte tidligere hybelhusene. Dermed var området allerede noe forbedret fra sist avisen tok bilder i området i forbindelse med at blant andre LHL, Paul Birger Torgnes og ordfører Johnny Hanssen beskrev området som en "utskammelse".

Politikerne konstaterte imidlertid på onsdag at byggene fortsatt er kondemnable og at området har en del å gå på når det gjelder estetikk. Det ble imidlertid enighet om at planutvalget vil vente med å ta opp området og hva som skal gjøres fremover inntil registerprosessen er avklart. Dette med grunnlag i at et bygg på Slakteritomta nok vil få stor betydning for Svarthopen-området, som er nærmeste nabo. Eiendomssjefen, som deltok på befaringen, lovet å se på mulighetene for å få klippet gresset rundt husene.

"Hullet" på Strømsneset skal fylles

Viste fram Plansjef Gunvald Eilertsen viste fram en pappfigur av kvernsteinen som skal plasseres på havnepromenaden på Strømsneset i løpet av kort tid.

Da forholdene i Svarthopen ble diskutert kom også "hullet" i Strømsneset opp som diskusjonspunkt. Formannskapssrepresentant

Paul Birger torgnes (H) har ved flere anledninger uttalt

at han er utålmodig og ønsker hullet fylt med noe både av estetiske og sikkerhetsmessige årsaker. Plansjef Gunvald Eilertsen forklarte at planen hele veien har vært å sette ned en kvernstein (stor rund stein med hull i midten som tidligere ble brukt blant annet i bekkekverner og håndkverner). Det ble hentet ut en stein som skulle skjæres til fra Skåren, men det viste seg midt i arbeidet med steinen at det var store skår i steinen som gjorde den ubrukelig. Ifølge Eilertsen har det tatt tid å komme fram til en ny forekomst som egner seg, men at denne nå er funnet og at steinen straks er ferdigprodusert. Steinen skal legges ned på Strømsneset om kort tid, og Eilertsen har vært i kontakt med kunstner Edgar Ballo for muligens å få lagt inn rennende vann over steinen - noe som vil komme etter hvert. Eilertsen viste fram en pappillustrasjon av kvernsteinen. Dette ble godt mottatt av politikerne.

Lille Brønnøya utsettes

Lille Brønnøya-prosjektet, der rådmannen hadde innstilt til at prosjektet iverksettes, ble utsatt. Finansieringen fra eksterne kilder har nå kommet opp i nesten 15 millioner, men det mangler fortsatt 10 millioner. Utsettelsen ble vedtatt slik at administrasjonen kan presentere et mer detaljert regnskap som viser hvor mye dette vil koste i kroner og øre for Brønnøy kommune.

Vedtaket var enstemmig. Torstein Moe (V) og Per Martin Orvik (V) ble etter eget ønske erklært inhabile før saken ble behandlet. Kåre Johan Råbakk (Ap) gikk inn som vara.

Dybos får bygge i stål på Biskopholmen

Ordfører Johnny Hanssen og varaordfører Torstein Moe mente planutvalget strakte seg langt da de tillot stålkonstruksjoner og takvinkel ned mot 27 grader.

Dybos Fisk ved Odd-Terje Dybos hadde søkt planutvalget om dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene på Biskopholmen. Dybos vil bygge et fiskribygg på fiskeritomtene kommunen har anlagt der, men ønsket å avvike fra kravene som er satt til takvinkel og byggemateriale. Kommunen krever treverk og 34 graders takvinkel. Dette har Dybos og andre fiskere tidligere kritisert, fordi det betyr at bygg som oppføres blir kostbare - på et område der tomtene allerede, ifølge kritikerne, er kostbare. Dybos ønsker å sette opp et bygg i stål og sandwhich-elementer med 20 graders takvinkel. Planutvalget vedtok at stålhall er greit, men at takvinkelen må tilpasses innenfor et spenn på 27 til 34 grader for å ivareta en noenlunde uniform byggestil i området.

Vedtaket var enstemmig.

Laukholmen/Strømmen-regulering og nytt boligfelt blir forsinket

Planutvalget fikk en orientering om reguleringsplanarbeidet i Laukholmen/Strømmen-området, der kommunen har planer sammen med en privat aktør om et større boligfelt på sørvestspissen. Dette arbeidet blir nå betydelig forsinket, ifølge plansjef Gunvald Eilertsen.

Årsaken er at kommunen har fått tre innsigelser til planarbeidet, to fra Fylkesmannen i Nordland og én fra Avinor. To av innsigelsene, den ene fra Avinor og en av fylkesmann-innsigelsene er ifølge Eilertsen enkle å rydde unna. Innsigelsen fra fylket som går på flystøy er imidlertid et problem. Brønnøy mangler nemlig innarbeidelse av et oppdatert støykart (støy fra aktivitet på helikopterbasen) på et overordnet nivå i sine planverk. Fylkesmannen har uttalt til kommunen at de vil parkere hele reguleringsendringen som det nå jobbes med hvis ikke dette blir gjort. I det nye støykartet som gjelder for Brønnøy ligger hele byen - inkludert Laukholmen og Strømmen - i såkalt "gul sone". Dette betyr i praksis at uteområder ved ny bebyggelse vil ligge utenfor det som er godkjent støynivå. Ifølge Eilertsen må kommunen her få bistand fra konsulenter i Rambøll, som er innleid som bistand allerede, for å få innarbeidet dette på overordnet nivå. I praksis betyr dette at prosessen vil ta lengre tid enn først antatt.

Økonomi: Bra utsikter for 2017 - 2018 blir utfordrende

Økonomisjef Frank Nilssen presenterte resultatene fra 2. tertial i Brønnøy kommune for formannskapet. Altså hvordan økonomien ligger an til og med august. Ifølge Nilssen går det mot et overskudd på 4 millioner i 2017. Dette skyldes imidlertid at kommunen "slipper" å ta den planlagte nedbetalingen av 5 millioner kroner på gammelt underskudd, fordi dette ble gjort i fjor.

Uten dette ville kommunen gått mot et underskudd på 1,1 millioner. Hovedårsaken til dette er ifølge Nilssen at kommunen får 3,5 millioner kroner mindre i rammeoverføringer fra staten. I tillegg går legesenteret med underskudd, og det ligger an til et underskudd også på oppvekstområdet knyttet til Salhus skole. Ifølge økonomisjefen er det i sistnevnte tilfelle snakk om en sprekk på under én prosent, og områdene går ellers mot balanse.

Økonomisjefen gjentok sin advarsel om at 2018 ser ut til å bli et utfordrende budsjettår for Brønnøy, og at det er uvisst om kommunen vil få mulighet til å senke eiendomsskatten slik politikerne ønsker.

Politikerne skrøt av administrasjonen og de ansatte for en sterk innsats på økonomi i årets to første tertialer. Neste viktige dato for arbeidet med  økonomien i Brønnøy er 18. oktober. Da er det regnskapskonferanse for kommunestyret der budsjett for 2018 og økonomiplan-oppfølging er hovedfokus.

Det ble enstemmig vedtatt å ta tertialrapporten til orientering.

Kommuneoverlegen med sterk oppfordring til politikerne

Kommuneoverlege Tore Dahl (t.v) oppfordret politkerne til å unngå lokaliseringskrangel og til å lytte til fagfolk når ny sykehusstruktur på Helgeland skal vedtas.

I forbindelse med storprosjektet Helgelandssykehuset 2025 er Brønnøy kommune bedt om å komme med en høringsuttalelse. Her skal kommunen, ifølge Helgelandssykehuset, ikke si noe om lokalisering, men heller komme med innspill til hva som skal utredes videre i prosessen som skal gi det "nye Helgelandssykehuset" for framtiden. Blant mange tusen modeller jobbes det nå videre med 10-15 modeller der det er både store akuttsykehus, mindre akuttsykehus og distriktsmedinisinske senter plassert i de fire byene på Helgeland. Felles for alle alternativer er at alle inneholder et distriktsmedisinsk senter i Brønnøysund. Dette ytret politikerne nok en gang at de var fornøyd med. Kommuneoverlege Tore Dahl delte litt av sine erfaringer med lignende prosesser med politikerne, og benyttet anledningen til å komme med noen sterke meldinger og oppfordringer.

- Det er tredje gangen jeg blir sparket inn i et prosjekt med mål om felles sykehusstruktur på Helgeland. De to andre, på 80- og 90-tallet, havarerte på grunn av politisk uvilje til å samarbeide. Slik er det også nå. Det er uenighet om hvilke muligheter det skal jobbes med. Det er påfallende at man arbeider så sterkt, mest politisk, for å ivareta museumsgjenstanden som den lokale sykeshusstrukturen er. Den er ikke bærekraftig framover. Man må lære seg å prioritere hva som er viktig. Forrige gang Helgelandssykehuset var ment å bli ett, bare ikke i Rana, så ble det sabotert av politikere fra Rana. Det er viktig at dere som politikere ikke går i samme fella, sa Dahl.

Kommuneoverlegen hadde noen klare meninger om hva som er viktig:

- Å være lege er et akademisk yrke, det forutsetter kontakt med universitets- og høgskolemiljøer på en god måte. Det er vanskelig nok å rekruttere til et stort sykehus som tjener 77.000 mennesker. Splitter man dette i to, er det umulig. Det er ingen lenger som tør å jobbe i slike miljøer. Folk er så opptatt av sin hverdag, men det er ikke den hverdagen som er i framtiden. Vi skal ha et robust sykehus, da er det bare én mulighet. Hvor det skal ligge hen, altså lokaliseringsdebatten, foregår hele tiden. Men den foregår ikke blant fagfolk, men i det politiske miljøet, sa Dahl - og kom så med sin mening om lokalisering:

- Man må legge et sykehus til en plass der folk vil bo, altså fagfolk. Å snakke om Hemnes og Leirfjord i den sammenhengen ... da er man på en annen planet.

Det ble nikket samtykkende fra politikerne. Formannskapsmedlemmene var hjertens enige i at Brønnøy skal svare på høringen, og at Brønnøy skal svare på det kommunen ble bedt om. Ordfører Johnny Hanssen oppsummerte:

- Det viktigste for oss er DMS-et, og så at vi får et ordentlig sykehus på Helgeland. Vi får forespørsler fra flere hold, der de allerede har mye å tape siden de har sykehus allerede, om å være med på forskjellige uttalelser. Jeg tror vi skal holde oss unna dette, sa Hanssen, og de øvrige virket å være enige i dette.