I teorien stemte alt med hippe brunstokser fra selveste hovedstaden spillende gitarrock i raft kostyme. I sentrum selveste vokalisten fra selveste hovedstaden, Kristopher Schau, som får kilometre av spalteplass og sendetid bare han tenker en forutsigbar tanke. Det er så herlig med nepotisme og kameraderi i hovedstaden, skjønner dere, og dette må resten av landet forholde seg til.

For alt man vet titulerer Schau seg også som forfatter og utgir bøker og går på gørrkjedelige coctailselskaper stappfulle av nærsynte forlagsdamer som tror at nettopp han er fremtidens redning for budsjettet. Og så er han jo rocker og brøler ubegripelige ord i mikrofon foran studiner på overdose med antidepressiva. For et usselt liv å leve for noen som vil noe her i verden.

På Rootsen ble det definitivt stadfestet at hovedstadsdrømmene var nettopp det, og ikke noe annet. Drømmer. Fri for enhver kontakt med virkeligheten. Enten de druknet i fjonge Frognergater eller tiltvungte fattiggater på Grünerløkka – tør man foreslå Falsens gate – er The Dogs bare talentløs ræl som øyeblikkelig må slutte å okkupere det offentlige rom. Dette har vi virkelig ikke tid til.

Skjønt de gjør jo ikke det en gang, stakkars villfarne vesener. De bruker absolutt alle rockeknep i boka, og publikum gjør som rett er: Snur ryggen til og spurter til baren.

Vi har hørt absolutt alt, jeg gjentar: a-l-t – før. Når Schau i ren rockprofesjonalisme svinger mikrofonstativet rundt hodet og kler av seg på overkroppen, blir det så komisk at man får lyst til å etablere krisetelefon for villfarne rockere fra innlandet. Hva ER det med disse gutta? Kan de ikke bare ha det gøy og spille? Svar: Nei, det kan de ikke. For det har de ikke planlagt og stylisten og markedsavdelingen sier at det er feil.

Dette var virkelig fæle greier og da er Schaus «sangstemme» utelatt som kreket seg hjelpeløst på et slags Nebraska-amerikansk som virkelig ikke er en hyllest til The Queen’s English. Hvem tror de at de er? Det er vanskelig å si, men når sant skal sies har vel stylistene i hovedstaden et eller annet poeng her, siden Kristen Bjorns pornoprodusenter her hadde hatt særdeles gode dager. Vel, det er også et ærlig og hardt arbeid siden rockescenen er særdeles upassende for dette skramleorkesteret som får Status Quo til å høres som Mahler.

Nei, gutter. Drikk dere fulle. Ring Kristen Bjorn. Ikke ring oss. Vi ringer dere. Sees på Pornhub!

Terningkast: 2