Midnight Choir

Hovedscenen torsdag

Etter fjorårets comeback etter 12-årspausen, har Midnight Choir aldri vært bedre. Det har delvis med levd liv å gjøre, men også musikernes modning både teknisk og rent instinktivt.

Paal Flaata er en makeløs vokalist. Han har full teknisk kontroll der både volum, teksting, frasering og register er forbilledlig. Dette gjør ham i stand til å slippe taket og la følelsene få fritt spillerom. Resultatet blir rystende vakkert, for han gjennomlever der og da på scenen hva han synger om. I bass og baryton-tonene er det et mørkt og blått, i mellomtonene er han historiefortelleren og topptonene – som er forbløffende klare – er det broderlig fordelt mellom sorg og glede eller hat og kjærlighet. Akkurat som selve livet.

Lydbildet er nesten identisk med platene, skjønt fremstår mer vitalt fra scenen, siden man kan se musikerne. Gitarist Atle Bystrøm er til å spise opp når han går ned i knestående der gitaren blir en forlengelse av kroppen. Ikke den fysiske kroppen, men følelseslivet som bebor den. Gitaren synger og det er så flott og levende, at man som tilhører nærmest tillegger den menneskelige kvaliteter. Og den er jo det, for det er Bystrøm som synger.

Bassisten Ron Olsen slår hardt og tøfft i dunkelt samspill med trommene. Når han trakterer kontrabassen, er han mykere og mer leken. Han lærer oss at rytme kan også være nynnbar, samtidig som den slår gjennom underlivet og magen der hvor så mange av våre nerver sitter.

Sammen syr denne trioen de minutiøse detaljene som utgjør Midnight Choirs lappeteppe av stemninger og tilstander, lys og mørke. Å fremheve enkelte sanger blir håpløst, for det er den ettersittende følelsen etterpå som avgjør oppfatningen. Det er godt både å se og høre på, godt å være nær og man blir varm inni seg – selv om det kan være mørkt og trist. Fordi man kjenner seg så alt for godt igjen.

Nok en gang viser Roots-publikummet seg som landets beste. Da Flaata synger verselinjen «the rain is pouring down», stiger det et jubelrop fra publikum uti regnet. Det forteller noe om hengivenhet og et dedikert publikum som er her for musikken uansett vær. De sekundene varmet også.

Terningkast 5