Vazelina Bilopphøggers
På hovedscenen torsdag
Årets første utendørskonsert fant sted foran overraskende mange som trosset regnet og heller fant frem smilet og allsangen. Det sier litt om Vazelina Bilopphøggers enestående posisjon blant publikum som kan sanger fra deres 40-årige karriere på rams. Kvalitet går aldri av moten.
De var faktisk sju musikere på scenen med de opprinnelige Eldar Vågan, Jan Einar Johnsen og Arnulf «Høgger’n» Paulsen i midten. Konserten fremstod mer som et show med artige anekdoter imellom sangene – også omskrevet for lokale forhold da Vågan fortalte om da de var på fest i Sandnessjøen sammen med Bjørn Jens. Det er fremdeles like moro å høre Vågan si «øl» og vente på Johnsens duckwalk à la Chuck Berry.
Da de debuterte med «Gi meg fri i kveld i 1979, slo de ned med et brak. Den gang så de den musikalske fortiden med nye øyne i poengterte mininoveller av noen tekster som vi øyeblikkelig tok til oss. De var – og er fremdeles – stilsikre enten det gjelder autentisk rockabilly som «Bomull i øra» eller mer sofistikert Mersey-pop som i «Ferje over Mjøsa». Musikerne er sam- og tettspilt, men det skulle da også bare mangle. På scenen savnes de tette korharmoniene i de lekre arrangementer fra platene, mens hovedvekten ble lagt på instrumenteringen.
På grunn av Vazelinas store stilforståelse for datiden, har det også vokst frem humor og stilforståelse på egen karriere og datid. Det er fryktelig sjarmerende og vitner om både stor humor og selvinnsikt. Når for eksempel The Baseballs lager «rockabilly» av nåtidens tekstunivers som «Umbrella» (Rihanna) og Bleeding Love (Leona Lewis) og Meghan Trainor («All About The Bass») blir vår tids Connie Francis med plastikk-fantastisk-synth, er det virkelig rene c-vitaminen å oppdage hvor god gitarist Eldar Vågan egentlig er med røttene solid forankret i historien.
Slagerne kom som perler på en snor og spredde go’stemning. De kunne med hell også ha spilt mindre kjente sanger og for ikke å snakke om sanger fra Eldar Vågan og Viggo Sandviks soloprosjekter, som for så vidt bærer mer Vazelina-stempel enn en soloartists eksperimenteringer.
Å være festivalåpner er både en ære og mot alle odds før publikum er kommet i gang så tidlig på kvelden. De var med på allsang og armveiving allerede i sang nummer to, hvilket lover godt for årets festival.
Terningkast 4
NB: Saken er redigert. I første utgave ble det angitt for kort spilletid.