Brønnøysund

På stand i Brønnøysund torsdag markerte det nye partiet seg som nå utfordrer den etablerte helsepolitikken.

– Helt siden helseforetakene kom i 2001 er det fokusert på sentralisering for effektivisering og innsparing av penger. Vi er ikke fornøyd med verken utviklingen eller resultatet. Vi ser grunn til å bygge opp nærhelsevesenet, sier partiets førstekandidat Rolf Luneng. Han har Brønnøy som siste stoppested etter en første tre ukers valgkamp-turne i Nordland. Helsepartiet havner i Sentio Research Norge AS samlesekk «Andre» som ved siste meningsmåling i juni, gjør en god måling på 2,8%.

– Beste måling siden juli 2003,konstaterer administrerende direktør Arve Østgaard i SRG International AS. Hvem er de så «de Andre»?

  • De Kristne (3)

  • Pensjonistpartiet (2)

  • Nordmørslista (2)

  • Liberalistene (4)

  • Norgespartiet (1)

  • Borgelig (1)

  • Og sist men ikke minst: Helsepartiet (2).

– Tallene i parentes må ikke forveksles med prosent, men er antall personer av totalt 1000 spurtes preferanse i partimålingen, sier Østgaard. Han finner Helsepartiet i samtlige fylkesvise målinger for tiden.

– De går til valg på én sak: Mer penger til helse. Enkelt og greit, hevder han. Men det er partiets 1.kandidat i Nordland, Rolf Luneng uenig i.

– Vi har det ikke programfestet foreløpig, men vi skal være mer enn et rent helseparti, sier han.

Lise Askvik fikset kreftopererte damers rett til å rekonstruere brystpartiet. Hun er kjent som programleder på P4, og startet i fjor høst jobben med å etablere et nytt parti, helsepartiet. Nå er partiet representert i alle fylker, og valgkamparbeidet pågår for fullt i Nordland. Partiet skal nå telle 40 medlemmer lokalt, og 1000 på landsbasis. For Torill Buholm Paasche i Brønnøy ble det en opplagt sak å melde seg inn.

– Jeg meldte meg inn fordi dette partiet representerer noe som opptar meg. Jeg jobber i helsevesenet og ser nedskjæringer i fødsels og svangerskapsomsorg og at sykehjemsplasser bygges ned. Dette partiet fronter det jeg har sett som naturlig at et helsevesen skal være og det folk trenger, sier hun.

– Er dere uttrykk for et grasrotopprør?

– Nei, det er mer snakk om et grasrotoppgjør. Et oppgjør med et helsevesen som i femten år har handlet om sentralisering og effektivisering. Vi har ikke fått et bedre helsetilbud av det, men dårligere. Vi mener andelen bruttonasjonalprodukt til helse må økes fra 9 til 12 prosent, og slik komme opp på gjennomsnittet i OECD-land, sier Luneng.