De kartlegger jordsmonn på dyrka mark. Hensikten er å dokumentere og stedsfeste jordas egenskaper for matproduksjon, samt hindre nedbygging av den beste matjorda.

NIBIO, Norsk institutt for bioforskning, har fått ansvar for å kartlegge dyrka mark i Norge. På oppdrag for landbruksdepartementet kartlegger de nå jordsmonnet i Sømna kommune.

Skaffer kunnskap

I overkant av halve Norge har fått kartlagt jordmonnet. Hensikten med denne kartleggingen er å dokumentere og stedfeste jordas egenskaper for matproduksjon.

- Ut fra de resultatene vi kommer frem til er det mulig å fatte kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi, areal og miljøplanlegging.  Jordsmonnet er en av våre viktigste ressurser og legger grunnlaget for 95 prosent av all matproduksjon. Det er derfor viktig å kartlegge jordsmonnet slik at jorda kan utnyttes maksimalt. Forskningen brukes ført og fremst av offentlig forvaltning, men kan også være til nytte for bøndene med hjelp til både gjødselsplanlegging, vekstvalg, drenering, utvasking og til verdisetting av areal i forbindlese med både jordskifte og erstatning eller salg. Vår forskning kan brukes til mye og vil være til stor hjelp for bøndene i fremtiden, sier Siri Svendgård-Stokke hos NIBIO.

Lukter på jorda

Forskerne som nå er i Sømna tar med jordprøver og klassifiserer jorda etter et internasjonalt system.

- Vi tar med prøvene til vårt laboratorium hvor de blir klassifisert etter tekstur, organisk materiale med mer. Hovedinnholdet i metodene er det samme. Fulldyrka jord og overflatedyrket areal kartlegges. Slik kartlegging ble gjennomført i Norge sist på 1980/-90-tallet men er like aktuell i dag, fordi kartleggingen beskriver de samme stabile egenskapene av jorda. Det vi gjør nå er å ta stikkprøver med en jordbor. Hvor merkelig det enn høres ut så man ha både god luktesans, fingerfølelse og syn når vi tar disse testene. Om jorda lukter vondt, vet vi at jorda er dårlig vannmettet og har oksygenmangel. Det er mange hensyn å ta når slike prøver blir tatt, sier Svendsgård-Stokke.

Forskerne tar jordprøver, men vurdere ikke disse alene. De kartlegger der og da, men sender jordprøvene vider til laboratoriet for å sikre at vurderingene av tekstur, organisk materiale med mer stemmer.

- Vi tar prøver nå, men kommer tilbake i september. Da skal vi fortsette kartleggingen og all informasjon om jordsmonnet vil bli å finne på nettstedet kilden.nibio.no.  Da gjør vi noe av det samme, men er en omfattende kartlegging av all fulldyrka og overflatedyrka jord i Sømna, avslutter Svendsgård-Stokke.