Analysen er laget på oppdrag fra og i samarbeid med Brønnøy kommune. Bakgrunnen for analysen er ønsket lokalt om oppgradering av lufthavnen. Fra tidligere dialog med luftfartsmyndigheter, Avinor og samferdselsmyndighetene er det avklart at det ikke er aktuelt med klassifisering som mellomstor lufthavn.

1.600 meter rullebane

Dermed anses oppgradering av Brønnøysund lufthavn til kategori 3C med 1.600 meter rullebane som mest realistiske løsning nå. En lufthavn av denne størrelsen vil kunne betjene en rekke eksisterende og nye flytyper med opptil 160 seter - inkludert jetflyene som Widerøe nå kjøper - med rekkevidde til å nå hele Europa, ifølge analysen.  Den er basert på spørreundersøkelser lokalt, erfaringstall fra andre områder i Nord-Norge og fra Västerbotten i Sverige og Kittila i Finland, SSB-tall og egne anslag og beregninger.

Innen 2,5 - 3 timers flytur fra Brønnøysund bor det omlag 300 millioner mennesker, heter det, og etterspørselen etter naturbaserte aktiviteter øker. En større flyplass i Brønnøysund vil bidra til at regionen kan utnytte sitt store potensial i reiselivssammenheng.

Ifølge analysen kan Brønnøysund utvikles til å bli et nav i reiselivsnæringa på Helgeland og Ytre Namdal. 16 kommuner med rundt 55.000 innbyggere ligger innenfor en radius på 2,5 timer med bil, buss og båt fra Brønnøysund, heter det.

Opptil 1.200 jobber

Analysen skisserer følgende ringvirkninger:

* På Sør-Helgeland utenom Brønnøysund og i naboregionene: 600 - 800 nye arbeidsplasser

Dette er direkte og indirekte ringvirkninger, basert på at det realiseres 8.000 varme senger i området, utvikling av profesjonelt tilrettelagte naturbaserte opplevelsestjenester, utvikling av profesjonelt tilbud basert på lokal kultur og at et chartertilbud bidrar til at turistsesongen kan utvikles til omlag seks måneder.

* I Brønnøysund: 300 - 400 nye arbeidsplasser

Også dette er direkte og indirekte ringvirkninger, basert på at det realiseres 2.000 varme senger i Brønnøysund, i tillegg til de samme forutsetningene som ovenfor samt utvikling av "profesjonelle urbane tilbud".

Her vises det til at Storuman kommune i Sverige har beregnet at en ny storflyplass ved Mo i Rana vil gi dem tusen nye arbeidsplasser.

200.000 flere passasjerer

De nevnte investeringer i såkalte "varme senger" vil ifølge analysen koste 2,1 milliarder kroner over 10-15 år. Dette vil representere omlag 1.750 årsverk og også "medføre mange andre investeringer som ikke er tallfestet her".

Det økte besøket av turister anslås å ha et potensiale til å øke omsetningen i butikker og utesteder til 150 - 200 millioner i løpet av sommeren.

For Brønnøysund lufthavn anslås det at lufthavnen kan få en trafikkøkning på omag 200.000 personer årlig i et perspektiv på 10-15 år. Med 100 kroner i fortjeneste per person skisseres merinntektene til omlag 20 millioner kroner i året.

Dette forutsetter 10.000 varme senger i betjeningsområdet, sesong på seks måneder, et visst belegg samt at hver besøkende oppholder seg her i snitt i sju dager.

Økt eiendomsverdi

I dagens situasjon, med 3.000 varme senger i betjeningsområdet, anslås en større flyplass å kunne gi en trafikkøkning på omlag 60.000 personer per år og merinntekter på 6 millioner kroner årlig.

Analysen tar også for seg synergieffekter for eiendomsverdier i Brønnøy. Dagens eindomsverdier i kommunen anslås slik:

3.000 privatboliger med snittpris på 2 millioner kroner, samlet 6 milliarder kroner

Næringseiendom, anslått: 2 milliarder kroner

Totalen blir dermed 8 milliarder kroner. Dersom økt aktivitet ved flyplassen gir 1 prosent vekst i verdien utover den generelle utviklingen i 20 år vil den samlede verdien øke med 1,8 milliarder kroner.

Dersom veksten er 2 prosent i året øker den samlede verdien med 3,9 milliarder kroner.