I kunstmaleren Even Ulvings navn
Enke Haldis Kvitting (93) ved sine representanter Mikael Levin og Line Tjønnøy Levin fra nabo-eiendommen, møter Berg Velforening i retten denne uke. De krever det avhendede Ulvinghuset på parsell tilbakeført. BA har satt opp en kronologisk gjennomgang av saken, som Sømna kommune og Nordland fylkeskommune har avfeid som en privatrettslig affære.
Ytterliggeren i småbåthavna gynger under beina, og gir fra seg et skvalp i det vi stiger ombord. Tettstedet Berg blir stadig mindre i horisonten, og har forsvunnet helt når vi 15 minutter senere farter langs Sømnesøya. Øya strekker seg ut med vakkert kulturlandskap, strender og svaberg.
En protokoll fra Sømna kommune forteller at det den 9.oktober 2014 var samlet fire personer her. De møttes for å gå opp nye tomtegrenser. Blant dem Johan E. Kvittings kone, Haldis Kvitting, da 90 år. Henne møter vi inne i Brønnøysund på den første februardagen i 2017, drøyt 2 år senere.
– Jeg har ikke vært der, konstaterer Haldis Kvitting kort.
– Så du har alså ikke vært på Sømnesøya 9.oktober 2014 klokka 11?
– Neida.
– Men det står her i «Protokoll for kartforretning Sømneøya 9.oktober 2014». Du har kvittert for frammøte med navnesignaturen din?
– I 2014 det er to år siden... gale. Det er mange år siden jeg har vært på Sømnesøya, sier hun.
– Hvem har skrevet det, spør fostersønnen.
– Jeg var der ute, men hun var ikke der. Nei, nei, i all verden.
Avdelingsingeniør Tor Ottesen i Sømna kommune bekrefter at hun ikke var der.
– De som var på oppmåling var jeg, fostersønnen, Henning Mjølhus og Ragnar Lien. Jeg var ikke i kontakt med Johan eller Haldis Kvitting, sier Ottesen, som forestod oppmålingen.
«Det er ingen fra styret som har hatt kontakt med giver, Johan Kvitting eller Haldis tidsperiode 2013-2014-2015», skriver Berg Velforenings daværende leder i 2015, Henning Mjølhus i et brev til advokatfirmaet Schjødt AS.
Likefullt. Haldis Kvittings signatur er å finne på fremmøte-feltet for at hun som 90-åring skal ha gått opp tomteland til erstatning for hennes og ektefellen Johan E. Kvittings hus på Sømnesøya. Haldis Kvitting avviser å ha signert noe av papirene som foreligger i Sømnesøya-saken, som nå skal opp i Brønnøy tingrett. Hun vil ha hele eiendomstransaksjonen avvist.
Så hva skjedde egentlig? BA har satt opp en kronologisk gjennomgang basert på intervjuer og dokumenter i saken. Vi starter med kunstmaleren Even Ulving (1863- 1952) fra Ylvingen, som intetanende har blitt en av hovedpersonene i dagens drama.
1893: I 1893 går han i land her på Sømnesøya, etter å ha giftet seg med Antonette Holst fra Sømnes i Sømna. De får Sømnesøya i brudegave av hennes foreldre, og bosetter seg her. Ulving får reist en sveitservilla og innreder et atelier på øya. Her maler Ulving fire alterbilder for kirker i distriktet, og maleriet "Rensdyrflokk skal over fjorden», som henger i speilsalen på Slottet. Etter tyve år på Sømnesøya flytter Ulving sørover, og brudegavens giver Alfred Holst selger øya videre. Øya skifter så hender to ganger før en annen øyværing dukker opp.
1925:
Julius og Petra Hansen legger 13.000 kroner på bordet og kjøper hele Sømnesøya med villa. De kommer flyttende fra Kvitting på Torget i Brønnøy hvor Julius har sine aner, og bosetter seg i sveitservillaen.
1953: Familien Tjønnøy bor sammen med paret Johan og Haldis Kvitting i sveitservillaen inntil 1953. Da har Kristian Tjønnøy reist egen bolig lenger sør på øya, kalt Sørøy, og flytter dit med sin familie, blant dem Jan Tjønnøy som da er 13 år. Jan kjøper i 1989 hjemmelen 50/29 på Sømnesøya etter foreldrene Anna og Kristian. Sammen med sin Anny Julie Rosvik Tjønnøy får han flere barn på Sømnesøya, blant dem Line, Dan og Fred.
1959: Johan og Haldis Kvitting får ingen barn selv, og paret tar til seg en to-åring som hun er tante til. Dette blir deres fostersønn som på sekstitallet da leker i sveitersvillaen i de samme rommene Ulving brukte femti år tidligere. Begge bruk på Sømnesøya har da melkekyr.
1969: Familien Tjønnøy flytter til Sømnes i Sømna. Fra 1970 har de tilgang på å bruke hele Sømnesøya til landbruksformål, som i dette tilfellet er sauebeiting.
1970: Familien Kvitting flytter til Brønnøysund. Da er fostersønnen blitt ti år. Han etablerer etterhvert egen leilighet i huset til sine fosterforeldre.
2007: Jan Tjønnøy selger av sin eiendom tomtene 50/87/188 regulert til utleiehytter, til Fish Farm International AS ved Bjørnar Storholm for 555. 000 kroner.
Jan Tjønnøy forklarer bakgrunnen for salget slik:
– Micke (Mikael Levin red.anm) tente på tanken på at vi skulle anlegge utleiehytter utpå her.
«Den beste løsning vil sannsynligvis være en stiftelse med et klart definert formål i samarbeid med reiseliv og museum», konstateres det i 2012-notatet, hvor Ragnar Lien oppgir Henning Mjølhus og Bjørnar Storholm som samtalepartnere.
Levin er en forretningskar som liker å holde på med slik. Men han er ikke noe båtmann eller noe annet, og så det ulikt. Og så solgte jeg til Storholm. Vi har angret og prøvd å kjøpe det tilbake. Klausulen på skjøte er at jeg kan si at jeg ikke godtar at det fradeles som hyttetomter. Jeg har satt kryss for at det ikke blir fradelt. Enten blir det utleiehytter eller ingenting, sier Jan Tjønnøy.
2007,31.mai: Landbruksnemda om Bjørnar Storholms planer for Sømnesøya-parsellen: «Det regulerte arealet på Sømnesøya planlegger han i lag med andre å utvikle i reiselivssammenheng».
2007/2008: Ragnar Lien er på båttur til Sømnesøya. Han gjør en befaring på 50/3 Kvittingeiendommen, og oppfatter bygninger i sterkt forfall.
2011 juni: Brønnøymannen Kjell Inge Johnsen vil utvikle et reiselivsprosjekt på Sømnesøya. Fostersønnen signerer som grunneier på en opsjonsavtale med Johnsen hvor han som kjøper gis en eksklusiv rett til å planlegge og utvikle områder på Kvittingeiendommen 50/3.
– Ja, jeg inngikk en opsjonsavtale med Kjell Inge Johnsen. Men det ble motstand mot planene fra Jan Tjønnøy, da Johnsen måtte ha vei og bro for å komme til, og det berørte Tjønnøys eiendom, sier fostersønnen.
2011, oktober: Ragnar Lien drar alene til Sømnesøya, og oppsøker igjen Kvittingeiendommen med hus.
– Tanken var å se nærmere på den opprinnelige flotte eiendommen som jeg tidligere hadde funnet ut var i en sørgelig forfatning,og det hadde skjedd store negative endringer siden jeg var der sist, skriver Lien Han vil ifølge sitt eget notat ha avklart eiendomsforhold på øya.
– Hvordan skulle jeg ta fatt i saken? Å ta kontakt med eieren av naboeiendommen var ikke aktuelt i det hele tatt. Forfallet hadde foregått i 50 år uten at slekt og såkalte venner hadde tatt grep (Levins familie) skriver Lien.
Han beslutter i stedet å ringe en regnskapsfører og kunstsamler i Brønnøysund for å få avklart eiendomsforholdene. Denne regnskapsføreren han kontakter er økonomisk rådgiver til eiendommens hjemmelshaver Johan E. Kvitting. Regnskapsføreren skal ifølge Lien ha opplyst om at ekteparet Kvitting har en fostersønn som er testamentsarving til parets eiendeler. Lien skriver videre i sitt notat sendt advokatfirmaet Schjødt AS, at testamentet ligger i safen på regnskapsførerens kontor. Lien konkluderer så at han må kontakte fostersønnen- testamentsarvingen dersom han vil videre med denne saken.
Saksøker ved Mikael Levin mener Ragnar Lien på denne måten legger hele «hodet på blokken» når han forklarer sin og Berg Vels rolle.
– Blant annet hvordan han har planlagt dette i mange år og skriver at han ikke ville involvere oss som familie. Med andre ord; ingen av oss skulle få vite noe. Dette startet han med helt tilbake til starten av 1990, da var eier fullt oppegående, men han unnlot å kontakte ham, enda de var jevnaldrende. Han (Lien red.anm) skriver at han oppsøkte eierens regnskapsfører som var en såkalt Ulving-entusiast, og fikk der oppgitt hva som sto i eieren og hans kones testamente. Han kontakter fortsatt ikke eieren, kona eller noen av familien, skriver Levin i mail av 20.juni 16 til BA. Han hevder at den manglende kontakten med eier skyldest «at alle visste at Johan Kvitting aldri ville selge».
Fostersønnen bekrefter at han ble kontaktet av Lien i 2011.
– Ragnar Lien tok kontakt med meg om jeg var interessert i å berge husene.
I kontakten med Lien så fostersønnen en mulighet til få restaurering av husene finansiert.
– Det var en interessant tanke, for jeg var trist når jeg så hvordan det forfalt.
Fostersønnen bekrefter at han ble engasjert i samtalene, og i starten følte seg involvert og som en person som ble lyttet til. Han skal ha blitt forespeilt en rolle som vaktmester på et visningssenter for maleren Ulving.
Om samarbeidet med fostersønnen skriver Lien i notatet til advokatfirmaet Schødt AS «at samarbeidet var basert på gjensidig informasjon, og at fostersønnen orienterte sine foreldre hele tiden». Fostersønnen skal også ha gitt klart uttrykk for «sin manglende økonomi og mentale evne» for å påta seg et omfattende restaureringsarbeid.
Fostersønnen sier han opplevde motstand fra sin fosterfar angående å selge Kvittingeiendommen. Fostersønnen forteller også at legepersonell på denne tiden i 2011 skal ha sett tegn på demens hos fosterfaren, men at det ikke var like tydelig for dem som familie. Ifølge pasientjournal hadde Johan Kvitting en langtkommet demens i 2011. Det vises da til en gjennomført Mini Mental Status (MMS)-test, hvor han fikk en score på 13 poeng av 30 mulige.
– Et poengscore lavere enn 24 indikerer ofte kognitiv svikt, men også pasienter med mental svikt eller demenssykdom kan skåre innenfor testens normalområde, opplyser Norsk Helseinformatikk. De skriver på sitt nettsted at testen brukes til kognitiv utredning og forløpskontroll ved demens, hjerneslag og andre sykdommer som påvirker kognitiv funksjon.Testen er alene ikke egnet til å stille diagnosen demens.
2011,oktober: Lien henvender seg til kulturminneavdelingen i Nordland fylkeskommune, hvor han orienterer at han arbeider med et notat vedrørende verning og reparasjon av byggene på Sømnesøya, gnr 50/3. Der går det frem at det er et privat initiativ, men at saken vil bli oversendt kommunen «dersom vi finner at det er mulig å berge eiendommen».
2012, januar/juni: Lien skriver to utredninger oversendt kommunen. BA har et maskinelt signert notat fra Lien datert januar 2012, og deler av et notat som fremgår være skrevet av Lien, men det mangler signering. Verken Sømna kommune eller Lien vil overfor BA bekrefte at notatene faktisk er Liens. I januar-notatet redegjør Lien for Even Ulvings kunstnerliv, Sømnesøya som naturperle og offentlig tilgjengelig monument over historie, kultur og kunst, samt videre arbeid i forhold til organisering og fremtidig drift av et anlegg på Sømnesøya. «Den beste løsning vil sannsynligvis være en stiftelse med et klart definert formål i samarbeid med reiseliv og museum», konstateres det i 2012-notatet, hvor Henning Mjølhus og Bjørnar Storholm oppgis som samtalepartnere. I kontaktlisten er også Johan Kvittings regnskapsfører, kunstsamleren i Brønnøysund, samt Even Ulvings barnebarn i Oslo, Sømna kommune og Nordland fylkeskommune. Fostersønnen nevnes ikke. I et følgebrev til notatet datert 16.01.12, går det frem at grunneier Johan Kvitting ikke er kontaktet direkte, men orientert gjennom mellommann.
I tilleggsnotatet, som mangler signering, så registrerer skribenten at saken ikke er lagt frem til behandling «og vil derfor videreføre min saksbehandling blant annet når det gjelder eierskapet på 50/3, dagens situasjon og vurdering av løsninger». Her redegjøres det for samtaler med fostersønn, at han er arving, og at det foreligger testamente. Det går frem at skribenten har gjennomført en befaring i Kvitting-huset sammen med fostersønnen. Ifølge notatet har fostersønnen gitt uttrykk for interesse for samarbeid med kommunen. 31.08.12 skal det ifølge skribenten, som med stor sannsynlighet er Lien, ha blitt avholdt møte mellom ham, fostersønnen og ordfører Edmund Dahle hvor eierforhold skal ha vært del av samtalen. I notatet er det fem alternativ for veier videre. Skribenten konstaterer da at «Denne saken handler om fredning av bygninger og offentlige tilskudd. Det er derfor svært viktig at kommunen står som eier og saksbehandler». BA har ikke notatet i sin helhet da Sømna kommune svarer at det må ha «skjedd en feil under skanning da det ble journalført».
Styreleder i Berg Vel, Johannes I. Osmundsen tallfester ikke når Lien ble medlem av velforeningen, men sier til BA at «Ragnar Lien er blant de gamle bautaer som har holdt ting i gang». Videre har Osmundsen fått en forståelse av at en brønnøymann med stor kunstforståelse og kjennskap til Even Ulving, også jobbet for bevaring av Ulvinghuset. Men han var ikke medlem av Berg Vel. Denne mannen er identisk med Johan Kvittings regnskapsfører i Brønnøy, som ifølge Lien har opplyst om innholdet i Kvittings testamente, og som er i Liens kontaktliste.
Ifølge Osmundsen tiltrådte Henning Mjølhus som styreleder i Berg Vel høsten 2013. Dette etter at velforeningen i en periode hadde ligget i dvale.
I mail til BA skriver Henning Mjølhus 19.januar 2017:
«Jeg vil opplyse at for Berg Velforening eksisterte det ingen sak om Ulvinghuset før høsten 2013. Da hadde Ragnar Lien og fostersønnen blitt enige om en løsning for å berge huset ved å eventuelt legge det inn i en stiftelse. Velforeningen ble så høsten 2013 kontaktet av Lien med forslag til avtale om å overta eiendommen. Denne ble behandlet i styret og senere godkjent på årsmøtet».
Samme år i november skriver Mjølhus til Schjødt AS:
«Det er ingen i styret som har hatt kontakt med giver, Johan Kvitting eller Haldis Kvitting i stipulert tidsperiode 2013-2015».
6.september 2011: Brev til ordfører Edmund Dahle, signert fostersønnen. I dette brevet går det frem at sømnaordføreren har bedt fostersønnen skrive et brev vedrørende sitt forhold til Sømnesøya. I brevet bekrefter fostersønnen å være arving etter sine fosterforeldre. Han skriver at han ikke har kunnet unngå å registrere forfallet på bygningene, og at han har forsøkt å bøte på det verste. Men at det vil være en umulig oppgave for ham alene å reparere bygningene i stil med den tiden Ulving bodde der. Deretter heter det i brevet signert fostersønnen:
«Jeg forstår det slik at det i kommunen er interesse for å se på muligheter for restaurering av eiendommen, og at det er viktig at kommunen kommer inn i bildet når det skal søkes om offentlige midler. Jeg er fullt klar over at det må gjøres noe snart for å berge bygningene. Det vil selvsagt også være i min interesse, og jeg er derfor åpen for å drøfte en løsning som kan være til fordel for alle parter».
Vi stiller spørsmål til fostersønnen om han har skrevet dette brevet.
– Jeg skrev det ikke, men godkjente det. Jeg husker ikke hvem som forfattet det. Men brevet beskriver det som var mitt ønske og min situasjon, sier fostersønnen i 2017.
For saksøkers representant Levin, er det et poeng at Dahle møter fostersønnen, og ikke eieren.
– Dette brevet er det eneste dokumentet av hundrede sider i saken som kommer fra noen i familien. Her skriver Lien for fostersønnen. Når han skriver for fostersønnen så skriver han noe helt annet enn det han skriver til fylkeskommunen og Sømna kommune. Her er det fostersønnen som ønsker hjelp med restaureringen, og hjelp med å søke midler. På alle andre dokumenter skriver Lien at eiendommen må stilles til allmenhetens bruk, den må selges også videre. Uten å ha pratet med eier, hans kone eller odelsarving noen gang, ikke en gang en telefon. Det som står her er også det fostersønnen formidler til Haldis. Vi skal få hjelp å restaurere eiendommen og kommunen skal hjelpe oss å søke om midler, sier Levin.
Ragnar Lien selv ønsker ikke å gi avisen intervju angående Sømnesøya-saken. BA har flere ganger vært i kontakt med Lien for å gi ham muligheten til å kommentere. Han bekrefter å ha sendt sitt notat til Schjødt AS, hvor han forteller sin versjon av saken.
2012, 25.oktober: Formannskapsmøte i Sømna. Henvendelser fra Ragnar Lien og fostersønnen oppgis som bakgrunnen for at Sømna kommune vil ta initiativ til en nærmere dialog vedrørende eiendommen til Haldis og Johan Kvitting. Et eget politisk utvalg nedsettes for å følge saken. I vedtaket fastslås det at Sømna kommune kan bistå med mulige finansieringskilder. Til møtet foreligger det et vedlegg angående kunstmaleren Even Ulvings opphold på Sømnesøya, et brev angående eiendomsforhold og tilstandsrapport. Kommunens næringssjef Tor-Arne Bakke er saksbehandler. Fostersønnen bekrefter at han deltok i dialogen med kommunen og Lien.
– Det er fint at vi kunne fått gjort noe, pusse opp husene, og så få bruke dette til museum, utstilling om Ulving og hans liv. Og jeg skulle få være med, og jeg var med. Jeg ble veldig godt hørt på. Meningen var at jeg skulle være med i prosessen, få pusse opp brygge og være som en vaktmester, ha visning på det, sier fostersønnen.Om organisering og eierskap skriver Ragnar Lien dette til Schjødt AS i januar 2016:
«Min mening var at dersom det skulle søkes om offentlige midler, burde stedet tilhøre allmennheten og være til offentlig bruk. Det vil si at eiendommen burde eies av en stiftelse eller en ideel organisasjon. Vi foreslo en stiftelse sammen med kommunen, men dette viste seg å være vanskelig. Andre muligheter ble vurdert uten konkret resultat. I 2013 ble Berg Velforening reorganisert. Jeg kom fram til at dette måtte være den ideelle organisasjon for overtakelse av Ulvingtunet. Jeg orienterte fostersønnen om min innstilling som han sa seg enig i. Det ble tatt kontakt med velforeningens leder, Henning Mjølhus. Berg Velforening var positiv til overtagelse av prosjektet», skriver Lien.
Fostersønnen forklarer til BA hvordan han oppfatter dialogen han deltok i med kommunen og Berg Vel.
– Sømna skulle søke midler for å ta vare på husene. Fjøsen var veldig skadet, og det var mulig også få midler til denne. Men våningshuset var det viktigste å få tatt vare på. Dem skulle det, men Sømna kommune måtte ha noen til å ta ansvar. Berg Vel sa seg villig til det. Det var klart fra min side at dem får ta jobben, sier fostersønnen, som understreker at det aldri var i hans mening eller tro at eiendommen skulle gis bort til Berg Vel.
– Det var aldri snakk om at de skulle ha det overført. Det skulle være i vårt eierskap, sier han til BA
2013,11.september: Kulturminneavdelingen i Nordland fylke er på befaring på Sømnesøya, i etterkant av et møte de har hatt med ordfører Edmund Dahle og næringssjef Tor-Arne Bakke fra Sømna kommune. Kulturminneavdelingen konstaterer etter befaringen at det er snakk om en eiendom som representerer et svært viktig kulturminne av høy regional verdi, med tildels sterkt vedlikeholdsbehov.
Seksjonsleder for Kulturminner i Nordland, Geir Davidsen sier plan og bygningsloven gir kommunen mulighet til å pålegge eier å sikre bygninger og anlegg dersom forfallet er kommet så langt at tilstanden er til fare for omgivelsene.
Men status som regionalt kulturminne gir ikke offentlig myndigheter mulighet til å ekspropriere.
– Verken kommunen som plan- og bygningsmyndighet eller fylkeskommunen som regional kulturminnemyndighet har adgang til å ekspropriere på et slikt grunnlag, sier Davidsen.
I dette tilfellet er det stort sett sauer og et ørnepar som utgjør de levende på øya. De firbente holder kulturlandskapet i hevd, og skaper stier i terrenget.
Av fylkeskommunens redegjørelse fra januar 2016, fremgår at de har vært i kontakt med Sømna kommunes representanter før befaringen, men ikke hvem de deltok på befaring sammen med. I februar 2017 forklarer fylkeskommunen at Sømna kommune og Berg Velforening var tilstede under denne befaringen på Sømnesøya. Grunneierne eller fostersønnen nevnes ikke.
«Nordland fylkeskommune har ikke vært involvert i dialogen mellom velforeningen og tidligere eiere av eiendommen, men hele tiden forutsatt at overdragelsen av eiendommen måtte finne sted til velforeningen før utbetaling kunne finne sted i henhold til søknaden. Dette må anses som helt normal prosedyre», anfører fylkskommunens advokat Eilif Nordahl.
Levin mener de ikke hadde noe der å gjøre uten grunneier tilstede.
– I en årrekke har uvedkommende mennesker tråklet gjennom eiendommen til eierne på Sømnesøya, og sett seg ut dette som et prosjekt. Hva har man på annen manns eiendom å gjøre, og hvorfor ble ikke eieren i så fall kontaktet mens han ennå var i stand til å ta avgjørelser, spør Levin.
Mikael Levins konklusjon er;
– Nei, fordi alle visste svaret. Det var aldri på tale å få kjøpe denne eiendommen for noen som helst. Det var noe alle i slekten visste, og noe alle respekterte. Levin hevder de mange ganger oppover årene har foreslått for grunneier å søke midler fra staten til å restaurere bygningene. Men svaret skal ha vært at han ikke våget det av frykt for at det skulle bli tatt fra ham.
2013,13. september: Johan E.Kvitting er innlagt på sykehjemmet. Beskrives i pasientjournal «som 95-år gammel pasient med kjent demens».
2013,13 september: Møte mellom sømnaordfører Edmund Dahle, Ragnar Lien, nærings og kultursjef Tor-Arne Bakke og representant for kulturminnefondet Jon Suul på kommunehuset på Vik. Ifølge skjermdump fra et referat tidligere lagt ut på kulturminnefondets hjemmeside, så har ordfører bedt om et møte angående fremtiden for kunstmaleren Even Ulvings kunstnerhjem på Sømnesøya. I følge referatet som Suul bekrefter å være hans, så ble det under møtet klart at «det må igangsettes en prosess som leder til en lokal stiftelse overtar eiendommen, og at kommunen gjennomfører et planarbeid som dels leder til en reguleringsplan med formål bevaring, samt innregulering av noen hyttetomter utenfor dette».
2013, 23 oktober kl. 10: Fostersønnen alene i møte med Sømna kommune og Berg Vel. Avklaringsmøte hvor Sømna kommune påtar seg å yte kompensasjon mot overdragelse av eiendom til Berg Velforening: Tilstede fostersønnen (testamentsarving Kvittingeiendommen), sømnaordfører Edmund Dahle, næringssjef i Sømna Tor-Arne Bakke, kommunalsjef Nils Ivar Sund, Berg Velforenings styreformann Henning Mjølhus, og Ragnar Lien.
I møtet avklares ifølge referat at
1. Tunet med Ulvinghuset og tilleggsareal overdras til Berg Velforening.
2. Sømna kommune påtar seg reguleringsarbeid for 3-4 hyttetomter nord for tunet. Dette arbeidet utfører kommunen som en kompensasjon for at Ulving eiendommen tas vare på og for å bidra til å oppfylle formålet som Berg Velforening legger til grunn for sitt engasjement i saken, almenn-nyttig formål.
3. Det settes som forutsetning for det hele at formannskapet i Sømna, Nordland fylke og Berg Velforening godkjenner punkt 1 og 2.
BA spør fostersønnen om han la frem fullmakt på at han representerte sine fosterforeldre.
– Nei, svarer han på dette.
BA spør ordfører Edmund Dahle 25. oktober i år om fostersønnen la frem fullmakter på at han representerte hjemmelshaverne på dette møtet:
– Det ble ikke signert noen avtale den dagen. Jeg mener den var signert tidligere. Fostersønnen representerte eiendommen selvfølgelig fordi han var fostersønnen. Han la frem skriv. Jeg har sett de fullmaktene hans. Å gå i detaljer vil jeg ikke gjøre her og nå. Vi har hatt de underskriftene og det som måtte til når vi behandlet eiendomsoverdragelsen og tomteutskillelsene i det politiske system, svarer Dahle.
– Levin hevder at Johan Kvitting var dement på det tidspunkt avtaler ble signert?
– Dement, det kan ikke jeg kommentere. Jeg må forholde meg til de papirene vi har som var underskrevet.
– Har du selv snakket med Haldis og Johan Kvitting?
– Nei, jeg har ikke snakket med Haldis og Johan kvitting.
Daværende nærings og kultursjef i Sømna, Bakke sier hans rolle i møtet var å skrive referat.
– Det som står i referatet er den beskrivelsen de to parter Berg Velforening og fostersønnen gir angående hva de er blitt enige om å arbeide videre med. Jeg skrev det de sa- og det står i referatet. I realiteten tok vi til orientering det de fortalte. Det som det betyr er at de har drøftet gjennom hvordan de skulle håndtere dette videre, og fostersønnen ga uttrykk for at han representerte eierne, sier Bakke, som også sier at han ikke så en fullmakt fra fostersønnen. Bakke er opptatt av at det ikke er noe som er endelig avklart i møtet.
– Det går frem av punkt tre i referatet, hvor det står at det er en forutsetning at formannskapet i Sømna godkjenner oppsettet i punktene 1 og 2, samt at Nordland fylkeskommune ikke har innvendinger. Historikken i saken viser at det er slik det forholder seg.
– Ble dette referatet lagt til grunn i den videre behandling av saken?
– Nei. Den videre håndtering av saken med formaliteter ble håndtert av de ulike organer i kommunen. Teknisk og landbruk er faginstanser i dette.
– Har du selv snakket med Haldis og Johan Kvitting og fått bekreftet at det var deres vilje at eiendommen skulle overføres, og utskilling av tomter foretas?
– Nei, min rolle var referent. Jeg var bedt om å skrive referat fra møtet, sier Bakke.
Formannskapet i Sømna kommune vedtar denne avtalen 3. mars i 2014. Lien skriver til Schjødt i januar 2016:
«Berg Velforening var positiv til overtagelse av prosjektet. Grunnlaget for dette er notatet fra møtet på ordførerens 23.10.13 og avtale med eierne av 50/3 20.02.14. Denne avtalen ble noe senere tiltrådt av fostersønnen».
I et brev til ordfører Oppegaard i januar 2017, etterlyser Levin fullmakter, og hevder at kommunen har misbrukt fostersønnen som testamentarving.
«Dere viser kun til testamentet, et testamente trer ikke i kraft så lenge de som har skrevet det fortsatt lever. Man kan med andre ord ikke fatte vedtak på et testamente som ennå ikke er trådt i kraft. Vi vet at det ikke finnes noen fullmakt, hvis det hadde funnets hadde den også vært ugyldig da Johan var dement».
2014, 20.februar: Kvittinghuset blir Ulvinghuset: Signert overdragelsesavtale mellom partene foreligger. Det er en signert avtale mellom hjemmelshaver Johan og Haldis Kvitting om verderlagsfri overdragelse av parsell av 50/3 til Berg Velforening, med kompensasjon til grunneier fra Sømna kommune i form av innregulering av hyttetomter på den gjenværende del av Kvitting-eiendommen.
Hyttetomtene forutsettes ferdig regulert av kommunen til grunneiers eget bruk eller salg". Det går frem av avtalen at «Angitte parsell er utgått i samråd med fostersønnen, representant for Berg Velforening og Sømna kommune. I et punkt fem går det frem at "avtalen utferdiges i to eksemplarer hvorav partene beholder hver sitt».
BA har kopier av det som skal være overdragelsesavtalen mellom ekteparet og Berg Vel. Selve innholdet fremstår likt på alle kopiene, men de avviker noe fra hverandre i signaturfeltene. På den ene kopien står fostersønnens signatur i tillegg til hjemmelshaverne. Haldis Kvitting avviser overfor BA at signaturene på dokumentene kan være ektefellens eller hennes. Hun avviser også at de kan ha signert på en avtale med slikt innhold.
– Haldis Kvitting, når fikk du vite om overføringen av eiendommen til Berg Vel?
– Jeg har hørt at husene skulle restaureres. Det var gammelt vet du. Men de tar no ikke husan om de restaurere dem. De gjør nå ikke det, spør enken.
– Så du har hørt at det skulle restaureres?
– Men jeg har ikke hørt at de skulle overta dem- ikke på tale heller, konstaterer Haldis Kvitting.
– Avtalen sier at du og Johan har gitt bort Kvittinghuset-tunet og naustet for å få innregulert tre hyttetomter på egen eiendom.
– Nei.
– Har dere ikke gitt det bort?
– Nei. Det er nå han som følger med det, sier hun henvendt mot fostersønnen.
Fostersønn: – Jeg har no orientert ho mor hvordan saken er.
Haldis Kvitting gir uttrykk for å vite om hyttetomtene, men avviser at hun har signert på en avtale angående disse.
Daværende styreleder i Berg Vel, Henning Mjølhus plasserer ansvaret for ektepar-signeringen på fostersønnen.
– Fostersønnen var den som fikk avtaleforslaget fra Lien, og returnerte de i undertegnet stand av Haldis og Johan Kvitting, skriver Henning Mjølhus i mail til BA 19.januar om ektefellesigneringen av avtalen.
Sømna kommune ved ordfører Oppegaard viser til det samme som Berg Velforening. Oppegaard skriver i brev av 20.09.16 til enken:
«I denne saken er det fostersønnen til Johan Kvitting, (...), som har vært bindeleddet opp til sine fosterforeldre. Det er han som har deltatt på befaringer og det er han som har tatt med seg dokumenter til underskrift og levert disse tilbake til kommunen. Dersom dere mener at det er noe som ikke er legitimt med dette må det tas opp som et forhold mot fostersønnen».
Fostersønnen sier til BA;
– Jeg leverte de meste av papirene til Ragnar Lien. Jeg var ikke på kommunen. Uansett hva Sømna kommune mener. Det var ikke meningen at Berg Vel skulle overta hus og eiendom. Eierskapet skulle stå i vårt navn. Uansett rolle, så ville ikke jeg hatt myndighet til å gi bort eiendom, et testamente er et ugyldig papir i så måte, konstaterer fostersønnen.
Fra å være en involvert som ble hørt på, så skal fostersønnen etterhvert opplevd seg som en ren løpergutt som skulle ordne ting for andre.
– Jeg følte det vart slik at min rolle ble å gå med papirer, så jobbet andre bak ryggen min. Først var de veldig forekommende for å få meg med, men etter hvert som de fikk jobben i gang ble jeg mer skjøvet bort. Jeg vil si det slik at jeg er ført bak lyset i et samarbeid mellom Berg Vel og Sømna kommune. På et tidligere tidspunkt som jeg ikke kjenner har de hatt et tettere samarbeid som jeg ikke kjenner. Saken har tatt en helt annen vending enn det som var meningen min, sier han.
Styreleder Johannes Osmundsen i Berg Vel bekrefter at det finnes to overdragelsesavtaler som har samme dato og innhold, men med og uten fostersønnens signatur.
– Ja, på Berg Velforenings årsmøte våren 2014 satte årsmøtet som betingelse for godkjenning av fremlagte avtale, at denne måtte signeres av fostersønnen (testamentarving red.anm). Denne signering var ønsket som bevis på at testamentarvingen kjente innholdet av avtalene som ble fremlagt inkludert konsekvenser. Årsmøtet var opptatt av åpenhet og gjensidig informasjon. Årsmøtet ønsket med dette at imøtegå mulige fremtidige misforståelser i forhold til testamentarvingen, sier han.
– Var ekteparets signaturer på avtalen da Berg Velforenings styre signerte denne?
– Ja, styret fikk fremlagt en signert avtale, Johan Kvitting og Haldis Kvitting, minus fostersønnen (testamentsarvingen red.anm signatur). Det var denne avtale som ble fremlagt og diskutert med årsmøtet i forkant av betinget vedtak. Den etterfølgende problematikk- med og uten fostersønnen-, er relatert til kopier tatt av originalavtalen før hans signering, sier Osmundsen.
BA spør fostersønnen om det er hans signatur på avtalen?
Fostersønnen viser da til at rettsaken er nært forestående, og at dette vil bli belyst i retten av hans representant, Mikael Levin.
– Har han sett Johan eller Haldis Kvitting signere på overdragelsesavtalen?
– Nå er det så mye frem og tilbake i denne saken at det ønsker jeg ikke svare på.Johan var dement på den tiden.Det har vært hans rake mening hele tiden at eiendommen ikke skulle på andres hender Folk fikk ikke komme i land heller. Han var bestemt på det.Øya skulle ingen røre. Jeg nevnte for ham at jeg var i kontakt med Berg velforening. Jeg mente han forstod det skulle være et Ulvingsenter. Jeg er blitt den store stygge ulven. Det jeg har gjort har vært i min gode mening, også har det blitt vridd på. Ragnar Lien maste veldig; Henning Mjølhus mått få signert papirer for å få ut penger til å få igangsatt prosjektet, sier han.
– Avtaledokumentet fra 20.februar 2014 mellom Johan og Haldis Kvitting og Berg Vel. Kan avtalen tolkes som at dine fosterforeldre gir bort eiendom?
– Jeg informerte Jan Tjønnøy om at det var snakk om en ordning hvor huset ble restaurert til Ulving-senter. Det ble murring da Berg vel innehadde eiendommen og ikke vi, svarer fostersønnen.
– Forstod dine fosterforeldre at de ga bort eiendom?
– Ho mor, jeg bare nevnte det for henne. Har du gitt bort eiendom, spurte jeg. Det har jeg aldri, sa ho. Slik har det vært hele tiden; det var jeg som skulle ha det. Mange har et forhold til det huset. Jan Tjønnøy og søsknene har også bodd der. Det var ikke tanken min at dette var en kontakt som ga bort hus. Det skulle være et museum som skulle stå i vårt navn, sier fostersønnen
2014, 3.mars: Formannskapet i Sømna vedtar avtalen datert 23.10.13 hvor de forplikter seg til å skille ut hyttetomter som kompensasjon til grunneier. I et punkt 4 i vedtaket heter det: «Som et første steg i den videre håndtering av saken, legges det til grunn at kommunens fag-instans teknisk forbereder fradelingssak vedrørende tunet på gården med bygningsmasse, jamføre avtalens punkt 1».
2014,14.mars: Søknad om deling/justering grunneiendom signert Johan og Haldis Kvitting gjeldende 50/3 Sømnesøya.
Dokumentet er påstemplet dato 14.mars 2013, men med penn påført saksnr/år 2014. Det er ikke påført dato ved søkers navn og underskrift. Enke Haldis Kvittings signatur står på delingssøknaden sammen med ektefellens. I begge signaturfeltene står hjemmelshaver signatur oppå felt med korrekturlakk.
Vi legger frem kopien av delingssøknaden på bordet foran Haldis Kvitting. Hun sier seg helt ukjent med denne, formålet for den, og avviser at hun eller mannen kan ha signert.
– Nei, det er helt u... noe som ikke jeg vet om. Nei, han var alt for glad i Sømnes-øya. Det var jeg og- vi har opplevd så mye artig der ute, sier hun.
– Så han Johan kunne aldri ha skrevet på dette?
– Nei, verken han eller jeg.
– Har du skrevet på her Haldis Kvitting? Jeg peker på signaturen hennes på delings-søknaden.
– Nei.
Henning Mjølhus navn står i signatur-feltet for fakturamottaker.
– Når det gjelder fradelingssaken, så ble den rekvirert av hjemmelshaver direkte til kommunen. Vi hadde således intet med den å gjøre, bortsett fra at vi signerte for å bekrefte at eventuelle gebyrer skulle betales av oss, forklarer Henning Mjølhus i mail til BA 19.januar 17.
– Delingsdokumentet tør jeg ikke uttale meg om, sier fostersønnen, som viser til Levin.
Mikael Levin: – Dokumentet søknad om deling er forfalsket, det er ikke eneeier som har signert. Dette er bekreftet av en skriftsgransker som tidligere har arbeidet i Kripos. Det er i tillegg brukt korrekturlakk ved signaturforfalskningen, skriver han til ordfører Oppegaard i januar -17.
Levin viser da til en rapport som skal være utarbeidet av skriftsgransker Reidun Wilhelmsen på hans oppdrag. BA har fått kopi av denne fra Levin, men Wilhelmsen har så langt ikke bekreftet overfor BA at dette faktisk er hennes arbeid. Wilhelmsen problematiserer i sin rapport at hun i dette oppdraget kun har hatt kopier å analysere. Skriftsgranskeren var ansatt i Kripos på 80-tallet, og tilbyr nå skriftgranskingstjenester via eget firma. Skriftgransking brukes som bevis i retten på samme måte som andre sportolkninger, men det er opp til retten å avgjøre hva de vil legge vekt på.
– Hos oss er det alltid en hovedsaksbehandler og en medsaksbehandler på hver enkelt sak. I tillegg kvalitetssikres arbeidet ved gjennomgang av en tredje person før saken med rapport returneres til oppdragsgiver, sier Toril Lysaker, seksjonsleder ved Dokument- og skriftseksjonen i Kripos.
For om mulig å få vite mer om delingssøknadens opprinnelse, så drar vi til Sømna kommune 17.januar i år. Her møter vi sekretær Unni Lillefjell. Hun har skranke midt mellom kommunalkontor for teknisk hvor avdelingsingeniør Tor Ottesen har sin arbeidsplass, og landbrukskontoret, ved landbrukssjef Nils Nyborg. Alle har de hatt en rolle i forhold til delingssøknaden. Ordfører Andrine Solli Oppegaard ville også være tilstede under intervjuet.
– Ble delingssøknaden utfylt på kommunalt kontor med vitner tilstede?
Lillefjell sier hun ikke husker hvordan delingssøknaden kom henne i hende. Om det skjedde via post eller direkte oppmøte. Ingen av de tilstedeværende oppgir å huske detaljer om dette, men Nyborg og Ottesen er ganske sikre på at ekteparet ikke var innom med søknaden. De kan huske at kart, og avtalen mellom partene var vedlagt delingssøknaden.
– Grunnen til at Henning Mjølhus sitt navn er skrevet på delingssøknaden, er at Lillefjell skrev det ned selv for å vite hvor faktura skulle sendes. Dette er alminnelig praksis ved slike saker (det framgår av vedleggene at det var Berg Vel ved Henning Mjølhus som skulle betale), forklarer Oppegaard på BAs spørsmål.
– Hvorfor er delingssøknaden datert med to forskjellige årstall?
– Dokumentet ble mottatt 14.mars 2014, slik det er datert med penn. Bakgrunnen for at det er to forskjellige årstall, er at sekretær Unni Lillefjell ikke hadde kjøpt inn 2014-stempel ennå, benyttet derfor 2013 og korrigerte med penn, sier Oppegaard på Lillefjells vegne.
På delingssøknadens signaturplass under hjemmelshavere er dokumentet påført korrekturlakk.Oppå denne korrekturlakken står hjemmelshavernes signatur.
– Vet dere hvorfor det er slik? Har dette betydning for dokumentets gyldighet?
Tor Ottesen: – Jeg reagerte ikke på korrekturlakken. Jeg tolker det i beste fall slik at man har signert på feil plass. Dette er ingen rettshandling som forplikter økonomisk eller juridisk, og skal vurderes deretter. Vi har ingen etterforskningsplikt. Det er ikke krav om vitner. Et skjøte skal derimot ha vitners underskrift.
Det er denne delingssøknaden -og 20.februaravtalen mellom grunneier og Berg Vel, Sømna kommune offisielt legger til grunn for sin saksbehandling.
I brev til Oppegaard i januar 2017, problematiserer Levin at kommunen ikke har kontaktet eieren direkte.
– Under hele denne perioden 01.01.12 - 31.12.13 som Sømna kommune har misbrukt fostersønnen som «testament» arving, er det i tillegg odel på gården. Men ingen prater med eier, hans kone eller den som har odel. Man kan ikke testamentere bort en odelsrett uten at den/de som har odel fraskriver seg odelsretten. Noe som ikke er gjort, skriver Levin.
Oppegaard svarer på denne kritikken i et brev til advokatfirmaet Schjødt datert september 2016:
– Familien har kritisert kommunen for manglende muntlig kontakt med Kvitting i denne saken. (..) I dette tilfellet fant saksbehandlerne at det forelå tilstrekkelig skriftlig informasjon i form av søknad, kart,en detaljert avtale mellom kjøper og selger og en tilstandsrapport fra Nordland fylkeskommune. Saksbehandlerne hadde derfor ikke behov for å ta kontakt med eier muntlig. Det er ikke et lovfestet krav at det skal være muntlig kontakt med søker i forbindelse med saksbehandling, konstaterer hun.
Landbrukssjef Nils Nyborg sier han ikke har sett noen fullmakt fra fostersønnen på at han representerte sine fosterforeldre.
– Jeg har ikke sett noen fullmakt, og jeg har ikke sett behov for det fordi vi har avtale underskrevet av hjemmelshaver og søknad underskrevet av hjemmelshaver. Hvis fostersønnen/testamentsarvingen var den som hadde skrevet under avtalene, så måtte han hatt fullmakt, sier Nyborg.
Om dette meddeler sømnaordfører Oppegaard til enken i september 16;
– Hovedregelen er at enhver som er fylt 18 år har sin rettslige handleevne i behold så lenge han ikke er satt under vergemål. Fylkesmannen er vergemålsmyndighet. Ut fra dette følger at vi må anse hans (Johan Kvittings red.anm.) underskrift både på avtale og søknad om deling som rettslig bindende da disse ble inngått før han ble satt under vergemål.
Hun skriver også at det i henhold til vergemålsloven er nærmeste familie som i første rekke er ansvarlige for å fremme begjæring om at en person skal settes under vergemål.
– Kvitting var bosatt i Sømna kommune, og forholdt seg til Sømna kommune. Derfor var det ikke naturlig at Sømna kommune var kjent med hans mentale helse. Slike henvendelser/begjæringer fra familie/lege til fylkesmannen om å sette en person under vergemål vil uansett være unntatt offentlighet, og saksbehandlere i Sømna kommune vil ikke få tilgang til dem. Signatur fra ektefelle og fostersønn/testamentsarving på de samme dokument, må vi også kunne tolke som en bekreftelse på at alt var i orden fra sett fra familiens side, skriver Oppegaard.
2014, 24.april: Saksbehandlingen som følge av delingssøknaden fra ekteparet Kvitting, starter. Landbruksnemda i Sømna gjennomfører befaring på Sømnesøya. Protokoll fra møtet forteller at saken gjelder Berg Vel som ønsker å overta tunet og omkringliggende areal på 50/3 (Kvittingeiendommen) for å bevare bygninger og kulturminner knyttet til maleren Even Ulving som har bodd her. Eiendommen oppgis å være i eie av Johan E. Kvitting, og som parter i saken oppgis eier, eier representert ved fostersønn, og kjøper Berg Vel ved Henning Mjølhus. På befaringen deltar fostersønnen, som i landbruksnemdas protokoll forklares å være eiers nevø. Ifølge protokoll deltar både Henning Mjølhus og Ragnar Lien som representanter for vellet under befaringen. Det oppgis i protokoll at "Berg Vel har pekt på nevøen som testamentarving til eiendommen". Deretter siteres fostersønnen i protokollen på at «han ser meget positivt på at Berg Vel vil overta bygningene og ta vare på dem, siden han selv ikke makter det.Han ønsker å fortsette å leie ut jordbruksarealet på eiendommen til sauebeiting, men ønsker ikke å selge resten av eiendommen siden han føler en meget sterkt tilknytning til den».
Landbruksnemda gir deretter tillatelse til fradeling av Kvittingtunet på 11 dekar stor parsell med alle bygninger, og fritak fra boplikt som normalt følger en landbrukseiendom av en slik størrelse. Det som er oppgitt som eiers representant «fostersønnen» og Johan E. Kvitting står på postlisten over dem som skal orienteres om vedtaket.
2014,16.juni: Landbruksnemda er samlet igjen for å behandle fradeling av tre hyttetomter på Sømnesøya. Disse skal eier beholde som kompensasjon for at Berg Vel skal overta bygningene etter Even Ulving vederlagsfritt. Saksdokumentet oppgir parter i saken, eier Johan E. Kvitting representert ved fostersønnen, og erverver Johan E. Kvitting. Landbruksnemda godkjenner omdisponering og fradeling av tre parseller på inntil 1,2 dekar hver fra eiendommen Sømnesøya slik omsøkt til fritidsformål. Det som oppgis som eiers representant fostersønnen og Johan E.Kvitting står på postlisten over dem som skal orienteres om vedtaket. Hyttetomtene er plassert nord for Kvittingtunet.
2014,25.juni: Formannskapsmøte i Sømna. Ny vending i saken. Fylkesmannen har motsatt seg å fradele hyttetomtene, men godtar fradeling av Kvitting-tunet. I protokoll/saksfremlegg til formannskapsmøtet heter det: «Siden dette ikke er aktuelt for grunneier er dette en godkjennelse som ikke har noen mening. Kommunen er klar over at kommunen på ingen måte er bundet av en avtale gjort mellom Berg Vel og grunneier. Kommunen har imidlertid forståelse for at grunneier ønsker noe tilbake for å vederlagsfritt overføre eiendommen til Berg Vel», skriver saksbehandler Tor Ottesen, som understreker at det helt nødvendig å kjøre dispensasjonssak, og at det haster for å bevare bygningsmassen på øya.
Formannskapet går inn for at hyttetomtene flyttes fra øyas nordende til området sør for det eksisterende naustet. I saksreferatet fra møtet heter det «Kommunen har kontaktet Berg Vel om dette og tilbakemeldingen er at dette er noe som både Berg Vel og grunneier kan gå med på dersom det gies tillatelse». Viktigheten av strakstiltak understrekes. Sømna formannskap gir dispensasjon fra bestemmelser knyttet til LNF1-områder som hele Kvittingeiendommen er bundet av. Kommunen, Berg Vel og grunneier skal utarbeide en situasjonsplan for plassering av hyttetomter og naust.
2014, 30.juni: Berg Vel, fylkeskommunen og Johan E. Kvitting orienteres via brev om fradeling av parseller, samt at hyttetomter flyttes til området sør for eksisterende naust. Levin stiller spørsmål ved grunnlaget for denne formannskapsbehandlingen og flyttingen av tomter.
– Som alle vet har grunneier som det står her, aldri vært med på dette. Han er nå også på langtidsopphold på Brønnøy sykehjem med demens. Så er det påstanden om at det «ikke er aktuelt for grunneier å gi ifra seg eiendommen, hvis han ikke får fradelt hyttetomtene». For det første eide Johan Kvitting dem hele veien, for det andre har grunneier ikke vært på Sømnesøya på 8-10 år. Det eneste han brukte før det, siden 1970 var det som han nå har «gitt» bort... For det tredje så har de aldri pratet med grunneier eller hans kone, skriver Levin i sin kommentar til møtet.
2014,1.oktober: Kopi legejournal «Langtidsplass i institusjon» Lege skriver i journal at han snakker med Johan Kvitting i sammenheng med erklæring om behov hjelpeverge. «Oppfattes som svekket av alder og demens at han ikke kan ivareta sine juridiske og økonomiske anliggender».
2014,9.oktober:
Sømnesøya klokka 11. Kartforretning på Sømnesøya som etterfølger delingssøknaden og de etterfølgende godkjennende behandlinger i landbruksnemd og formannskap. Nå skal tomtene måles opp. I protokollen fra kartforretningen er fostersønnen og Haldis Kvitting oppgitt som eierrepresentanter, og som kjøpere Ragnar Lien med Berg Velforening påført i parantes bak navnet, samt Henning Mjølhus. Det er kvittert for at alle var tilstede under kartforretningen. Det er nå fastslått at Haldis Kvitting ikke var der. Om dette sier Ottesen:
– Jeg har ikke noen eksakt dato for når hennes signatur kom på protokollen. Fostersønnen fikk protokollen og ordnet underskrift fra sin fostermor. Meningen med underskriften var å vise at fostersønnen hadde informert henne om protokollen og målingen som var gjort på Sømnesøya. Det samme ble gjort med kartet som viser den oppmålte situasjonsplanen som også er signert av henne.
Hallvard Kristensen, senere verge for Johan Kvitting har signert for Johan Kvitting på det ferdige oppmålingskartet datert 14.oktober 2014.
Det går frem av en forklaring fra landbrukssjef Nils Nyborg fra 8.november 2015 til Schjødt AS, at samtlige dokumenter er oversendt verge Hallvard Kristensen for underskrift da vergemålet forelå opprettet. «I tillegg har både fostersønnen og Haldis Kvitting underskrevet. Dette fordi de har underskrift på andre papirer i saken», fremgår det av Nyborgs brev.
Levin skriver i brev til Sømna kommune om delingsprotokollen:
– På dette makkverket (delingsprotokollen) er det mange usannheter. Rekvirent: Johan Kvitting. Dette er ikke riktig, han har aldri bedt om dette,fremholder Levin som igjen hevder at signaturen er forfalsket.
– Dokumentet er videre udatert; selvsagt, han har ikke bedt om dette. Varslingsmåte til partene; dette er heller ikke riktig, da dere aldri har pratet med eier eller hans kone. Fremmøtte på Sømnesøya; Haldis Kvitting. Dette er heller ikke riktig, da hun aldri har vært med på noen ting i denne saken. Legg merke til kryss ved margen der Haldis plutselig er eiers representant.Er det noen fullmakt? Måledato er udatert. Hvor mange feil kan man gjøre på en side, spør Levin.
2014,20.november: Fostersønnen kontakter Fylkesmannen med ønske om å bli verge for sin fosterfar Johan. Fostersønnen blir oppnevnt som verge.
2015 24.februar: Etter uttalt ønske fra fostersønnen, oppnevnes nå advokat Hallvard Kristensen som verge for Johan Kvitting.
2015, 2.mars: Kristensen ber om aksept fra fylkesmannen om at han som verge kan undertegne skjøte for å overføre Kvittingtunet til Berg Vel, i samsvar med tidligere inngått avtale mellom partene. Ved tinglysing av skjøte får den nye eieren grunnbokshjemmel, med rettsvern for sin eiendomsrett.
2015, 26.mars: Fylkesmannen samtykker til tinglysing av skjøte for eiendommen gnr 50 brn 219 (Tidligere Kvitting-tunet) i Sømna kommune, fra Johan Kvitting til Berg Velforening. Skjøtet er signert Hallvard Kristensen som verge for Johan Kvitting, og Berg Velforening ved Henning Mjølhus. På skjøtet fremgår også Haldis Kvittings signatur under feltet «som ektefelle/registerte partner samtykker jeg i overdragelsen».
2015,30.juli: På «Min side» i Brønnøysunds Avis skriver Ragnar Lien på vegne av Berg Vel om Sømnesøya. I artikkelen redegjør han for Ulvingprosjektet og Berg Vels overtagelse av parsell av Kvittingeiendommen, nå kalt Ulving-tunet. Han skriver at «grunneiernes representant må berømmes for familiens forståelse av situasjonen og eiendommens kulturelle verdi».
2015,7.august: Fostersønnen gir sin fullmakt til at Mikael og Line Tjønnøy Levin skal svare på, og ta seg av alle de saker som kommer frem i forbindelse med Sømnesøya.
2015, 8.august: For første gang ytres det motstand mot Berg Vels overtagelse av Kvittinghuset, nå kalt Ulvinghuset.På leserinnleggplass i BA gir Mikael og Line Tjønnøy Levin «på vegne av Petra og Julius Hansens etterkommere», tilsvar til Ragnar Liens avisinnlegg. «Etterkommere etter eier av Kvittinghuset på Sømnesøya reagerer på måten gårdstunet er gitt bort av en dement onkel på 96 år», skriver ekteparet som bestrider påstanden om at familien har hatt forståelse for eiendomsoverføringen til Berg Vel. «Vi reagerer veldig sterkt på måten dette er blitt gjort på, da det ikke har kommet noen signaler, eller noen kontaktforsøk vedrørende «gaven» til de omlag 80 etterkommerne av Julius Hansen, verken fra Sømna kommune eller fra Berg Velforening», skriver Levin som hevder de private eierne er ført bak lyset, og at de har sett ulike kopier av samme avtale.
I BA på redaksjonell plass samme dag, vil Ragnar Lien ikke kommentere påstandene.
Leder for Berg velforening Henning Mjølhus, avviser kritikken, og sier at initiativet til å overta bygningen kom etter at velforeningen hadde blitt kontaktet av personer som ønsket å berge huset som kunstmaleren Even Ulving i sin tid bygde og bodde i. «Even Ulving hadde sin mest kreative periode da han bodde der. I ettertid har mange vært opptatt av å berge denne historien. Vi tok derfor kontakt med han som var arving og adoptivsønn av eieren av huset, og det ble inngått en avtale med eierne som også adoptivsønnen signerte», sier Mjølhus til BA. Han bekrefter at velforeningen var kjent med at eieren var dement før han døde.
– Det er riktig og da ble advokat Hallvard Kristensen oppnevnt som verge. Han utferdiget skjøte som ble godkjent av fylkesmannen i Nordland, noe som er vanlig praksis i slike saker. Berg velforening har opptrådt helt korrekt i denne saken, sier Mjølhus til BA. Han avviser også at det skal være noe galt med underskriftene på avtalene som ble laget med eieren, og viser til advokaten. Kristensen bekrefter overfor BA at han var eierens verge, men sier han ikke var involvert i overdragelsen av huset.
– Den befatning jeg har hatt med denne saken var å utstede skjøtet. Overdragelsen hadde funnet sted før jeg ble oppnevnt som verge. Hvis noen mener de har rettigheter i denne saken må de i så fall legge frem dokumentasjon på det, utfordrer Kristensen.
2015, 15. august: Berg Vel inviterer til dugnad på Sømnesøya. Restaureringsarbeidet av Ulvinghuset er igangsatt, og fortsetter. Det viser seg at jobben blir større enn forutsatt.
– Vi har foreløpig brukt omkring én million kroner til restaureringen. Tar vi med alle arbeidstimer gjort på dugnad, så blir det en god del mer kanskje 1,2-1,5 millioner kroner. Bygningsmassen var mildt sagt i en elendig forfatning, sier Osmundsen på vårparten i 2017. Han bekrefter at det er gitt offentlig støtte til formålet. Fra Nordland fylke er det ytt 70.000 kroner. Velforeningen stiller tomten til allmennhetens bruk, og vil i følge egen facebookside gjøre huset tilgjengelig for medlemmer i Berg Velforening, arrangementer og utleie.
– Alle kan bli medlemmer av vellet, understreker Osmundsen, som sier det er korrekt at museum er del av den overordnede plan, men at ting først må på stell. Osmundsen tiltrådte som styreleder i 2016, etter Henning Mjølhus lederinnsats i foreningen i perioden 2013 -2016.
2015, 19.september: Haldis Kvitting gir Mikael og Line Tjønnøy Levin fullmakt til å føre sin sak vedrørende Sømnesøya. Fullmakten er signert av vitnene Jan P. Tjønnøy og Anny R. Tjønnøy . På vegne av enken engasjerer Levin advokatkontoret Schjødt til oppfølging av saken.
Levin fortsetter å hente ut kommunale og fylkeskommunale papirer vedrørende Sømnesøya, og krever uttalelser fra saksbehandlere i offentlige instanser hvor han tar lydopptak.
2015, 14.oktober: Sømna kommune mottar søknad fra Fish Farm International AS signert Henning Mjølhus. Firmaet søker på Sømnesøya å få omregulert tomteformål utleiehytter til fritidsobjekter som skal omsettes fritt. Om hvilken tilknytning Henning Mjølhus har til selskapet, så sier styre -og dalig leder Kjell Arild Lorentsen i Fish farm International AS, «at Mjølhus har gjort en jobb med å føre de papirene for selskapet.» Dette er også Mjølhus begrunnelse i svar til BA. Saksbehandler Tor Ottesen i Sømna kommune bemerker i saksfremlegget til formannskapet at saken har ligget litt før behandling. Han begrunner dette til BA;
– Når det gjelder saken til Fish Farm International omhandlet denne en omreguleringssak på Sømnesøya. I denne saken sendte Mikael Levin et brev der han motsatte seg den nevnte omreguleringen. Dette etter fullmakt fra Jan Tjønnøy. Fish Farm International har i saken hatt Henning Mjølhus som sin talsperson. Med andre ord er det de samme parter som er involvert, og det er det samme geografiske området som er involvert. På det tidspunktet mottok Advokatfirmaet Schjødt saken angående Sømnesøya til vurdering på vegne av familien. Det er da helt normalt å avvente øvrige saker for å se om det kan komme inn momenter som bør vurderes sammen med omreguleringssaken", skriver Ottesen.
Fish Farm søknaden, avslås i formannskapsmøte i juni-16, hvor kommunalsjef for teknisk, Nils-Ivar Sund blir utfordret av formannskapet til å orientere om saken. Hans underordnede Tor Ottesen er saksbehandler for søknaden. Selskapet Fish Farm International AS har 8,79 prosent eierandel i selskapet Sømna Vekst, hvor varaordfører Gunder Strømberg og kommunalsjef for teknisk i Sømna kommune, Nils-Ivar Sund er registrerte styremedlemmer i 2015. "Kjøpe, eie og forvalte fast eiendom og aksjer er selskapets funksjon i selskapet". I 2013 er Strømberg ute av styret, da kommer Johannes Ingolf Osmundsen inn som styremedlem. Strømberg er inne igjen i 2015, og Osmundsen fortsetter som varamedlem. Selskapet er i 2016 registrert med godkjent 2015 regnskap. Både Strømberg og Sund deltar i formannskapsdebatten. Det ender med at Fish Farm International AS og Kjell Inge Johnsen som vil ha kommunalt engasjement angående feriesenter på Kvittingeiendommen, ikke får gjennomslag for sine forespørsler. Formannskapet åpner for å se på planene på nytt under kommende arealplanarbeid.
– Ordfører Andrine Solli Oppegaard; Er det problematisk at kommunalsjef for teknisk Nils Ivar Sund orienterer/gir innspill i diskusjonen i denne saken når han har styreverv i selskap hvor Fish Farm AS har eierandel?
– Nei, det hadde vært en annen sak om eierskapet gikk den andre veien, sier Oppegaard.
– Var Strømberg inhabil?
– Nei, ikke som jeg ser det, svarer Oppegaard.
Nils Ivar Sund bekrefter overfor BA sitt styreverv i Sømna vekst, og fremholder at hans engasjement og rolle i selskapet er offentlig kjent informasjon som er avklart med arbeidsgiver.
– Var det korrekt av deg å orientere og gi innspill under behandlingen av Fish Farm International AS, søknad ?
– Undertegnede ga, på oppfordring, faktainformasjon i sakens anledning da saksbehandler var forhindret fra å delta i møtet, sier Sund.
Formannskapsmedlem Gunder Strømberg bekrefter at han er aksjonær og styremedlem i Sømna Vekst AS.
– Som styremedlem i Sømna Vekst AS kan jeg ikke se at jeg er inhabil, men jeg burde kanskje informert organet og bedt om habilitetsvurdering for sikkerhets skyld.Som sagt kan jeg ikke huske om jeg gjorde det, sier Strømberg som henviser til å få en vurdering av andre. Ordfører mener han ikke var inhabil.
2015, 31.oktober: Sømna kommune mottar brev fra nestleder Johannes Osmundsen i Berg Vel, med tittel «Ulvinghuset». I brevet skriver Osmundsen: «Til info. så er jeg valgt av et enstemmigt Styret i Berg Velforening til at være den offisielle kontakt person vedr. håndtering av denne sak».
2015,12.november: Brev fra Berg Velforening ved leder Henning Mjølhus til advokatfirmaet Schjødt AS. Det går frem av brevet at styret i Berg Vel ikke vil imøtekomme krav om tilbakeføring av Ulvinghuset.
«Styret har gjennomgått deres brev datert 19.oktober 2015, og må meddele at Berg Velforening ikke kan imøtekomme det i Deres brev fremsatte ønske/krav om tilbakeføring av Gnr/Bnr 50/219.»
2015,16.november: Tilsagn på 70. 000 kroner utbetales fra fylkesmannen i Nordland til Berg Velforening, etter forutgående søknad fra velforeningen.
2016, 4.januar: Haldis Kvitting representert ved Levin og advokatfirmaet Schjødt, anmoder fylkesmannen i Nordland om lovlighetskontroll av Sømna kommunes opptreden ved eiendomsoverføring på Sømnesøya. Klagen avvises.
2016, mars: Levin var på årsmøtet til velforeningen sammen med flere fra familien. Levin spurte styreleder om Haldis «giveren» som var på Berg, kunne få komme på årsmøtet.
– Her ble hun ikke ønsket velkommen til tross for at hun var «giver» av eiendommen. Før dette fikk vi munnkurv, sier Levin.
Styreleder Osmundsen i Berg Vel sier Levin ønsket å ta regi på årsmøtet.
– Levin ønsket å ta regi av og på Berg Velforenings årsmøte. Årsmøtet har en ifølge vedtektene §11 årsmøtets oppgaver. Her var kommet et skriv om denne prosess, og styret hadde i forkant informert avsender at dette ville være en styresak, og ikke et agendapunkt for årsmøte. Giveren av eiendommen var Johan Kvitting, ifølge dokument skjøte. Enken til Johan Kvitting, Haldis Kvitting har også signert på dette dokumentet. Eiendommen ble ifølge dato på mottatt dokumenter overskjøtet til Berg Velforening mens Johan Kvitting fortsatt var i live, derfor er den ikke del av boet etter Johan Kvitting. I følge brev datert 8. desember fra advokatfirmaet Schjødt AS, ved advokat Martin Støren, bekreftes det at Johan Kvitting var eneeier. Det kan til tider være tidsbesparende for alle parter å forholde seg til fakta, fremholder Osmundsen i Berg Vel.
2016, 24.mai: Levin klager Johan Kvittings andre verge, Hallvard Magne Kristensen inn for Advokatforeningens disiplinærutvalg. Påstand: Advokaten som verge burde ha stoppet overskjøtingen av eiendommen som følge av Johan Kvittings demens. Advokaten frifinnes, med henvisning til at oppdraget ble utført etter de regler som gjelder, og at rettstiftelsen knyttet til overdragelsen skjedde over et år før advokaten fikk oppdraget.
2016, 14.juni: Haldis Kvitting representert ved Levin anmelder dokumentforfalskning av delingssøknad, med gjerningssted Sømnesøya. I en mail til BA 20.juni, skriver Levin at det er Berg Vel de har anmeldt for dokumentforfalskning av fradelingspapirene. Politiet henlegger anmeldelsen.
– Vi registrerer at at Levin hevder at underskrifter er forfalsket. Det får stå for hans regning. Det som er sant er at fostersønnen selv innhentet alle underskrifter hos sine fosterforeldre, og returnerte dem til kommunen og oss i undertegnet stand, skriver tidligere styreleder i Berg Vel, Henning Mjølhus i mail til BA 17.januar i år.
2016,24.juni: Levin anker disiplinærutvalgets avgjørelse inn for Advokatforeningens Disiplinærnemd, og får medhold i krav om ny behandling av saken. Levins klagesak mot Hallvard Magne Kristensen skal behandles i samlet disiplinærnemd. I brev til disiplinærnemda anfører Levin at Kristensen ikke har gjort jobben sin som verge. BA har tatt kontakt med Kristensen for kommentar til anken, og han viser da til tidligere uttalelser i saken.
2016, 13.juli: I et intervju med advokat Hallvard Kristensen uttaler han til BA:
– Jeg hadde kontakt med Haldis Kvitting før skjøtet ble signert. Jeg fikk ikke på noe tidspunkt signal om at noe var feil. Jeg vil tro at hun ville ha sagt fra hvis hun hadde innvendinger.
I et brev fra august 15, skriver Kristensen til fylkesmannen; «Jeg ble kjent med at Johan og Haldis Kvitting hadde opprettet et gjensidig testamente den 07.01.80, hvor det var besluttet at ved lengstlevendes død skulle hele den gjenværende del av formuen tilfalle fostersønnen. Jeg ble gjort kjent med at Johan og Haldis Kvitting, lenge før Johan flyttet til Brønnøy sykehjem, inngikk avtale med Berg Vel om vederlagsfri overdragelse av boligen til kunstmaler Even Ulving i Sømna, mot at Sømna kommune tillot utskillelse av tre hyttetomter fra eiendommen. Det som gjensto i forbindelse med overdragelsen var kun utstedelse av skjøte og tinglysning av dette».
Kristensen skriver videre; «Det ble ikke opplyst i sakdsokumentene at noen hadde rettigheter i eiendommen utenom de som stod som hjemmelshavere, nemlig Johan og Haldis Kvitting. Det ble heller ikke opplyst noe om at Johan Kvitting- da kontrakten med Berg Velforening ble skrevet var dement, hverken i saksdokumentene eller av Haldis Kvitting og fostersønnen. Haldis Kvitting er en eldre dame, hun er fullt oppegående. I forbindelse med vergemålet for hennes mann var det naturlig å kontakte henne, og jeg hadde samtaler med henne. Dersom noe hadde vært som det ikke skulle være, tar jeg det for gitt at hun ville ha sagt fra» skriver Kristensen.
Om kontakten med verge Hallvard Kristensen sier Haldis Kvitting:
– Han (Kristensen red.anm) har vært her én gang. Han var nede hos (...)fostersønnen. Jeg vet ikke om jeg snakket med ham, men jeg var no nede sammen med dem ja.
– Advokaten sier han har snakket med deg.
– Det må være når vi var hos (...)fostersønn men det var ikke mange ord nei. Jeg har ikke snakket med ham privat nei. Var bare hos (...)fostersønnen nede da.
Enken gir uttrykk for aldri å ha sett dokumentet som bærer hennes signatur.
2016, 27.september: Skriftsgransker Reidun Wilhelmsen AS rapport foreligger.
2016, 14.desember: På vegne av Haldis Kvitting retter Mikael Levin krav om sammenslåing av utskilte hyttetomter. «Haldis Kvitting krever at gnr 50, og Bnr 220,221 og 222 blir tilbakeført til hovedeiendommen Gnr50 Bnr3.»
2016, 15.desember: Sømna kommune stiller spørsmål ved om Haldis Kvitting kan undertegne et slik krav, eller om det må utføres et skifte først. Kommunen stiller også spørsmål ved om Mikael Levin har fullmakt angjeldende sammenføyning, salg eller annen endring av eierstruktur.
2016,21.desember: Kartverket svarer at det ikke er tilstrekkelig å bare legge frem skiftefullmakter hvor boet skiftes privat. «I slike tilfeller må grunnbokshjemmelen til eiendommen først overføres til arvingene i henhold til skifteattesten før fradelingen kan skje. Fullmektigen i boet må deretter dokumentere sin legitimasjon ved å legge frem fullmakt til kommunen. Tilsvarende vil gjelde der gjenlevende ektefelle overtar eiendommen i uskifte». Kartverket understreker at det er kommunen som har kontrollansvaret angående fullmakter. Kommunen avventer videre behandling av saken.
2017, 14.januar: Førstestatsadvokat Geir Fornebo i Nordland ber politiet vurdere om det er grunnlag for gjenåpning av påstått dokumentforfalskning på Sømnesøya. Fornebo viser blant annet til skriftsgranskningsprøver som skal vurderes i forhold til om det er grunnlag for å gjenåpne saken.
2017,19.januar: Fostersønnen gir intervju.
– Hva vil du og Levin nå? Vil du ha avtalen ugyldiggjort?
– Ja, jeg vil ha avtalen ugyldiggjort.
– Stoler du på at Levin som utskilt naboeiendoms interesser- representerer deg i denne saken?
– Jeg kan ikke forstå at jeg ikke skal stole på ham. Når Mikael begynte å se på dette, så kom det frem at ting og tang ikke er gjort slik det skulle. Jeg hadde ikke spesielle mistanker om noe før Levin tok tak i det. Jeg trodde slik det var sagt skulle det være. Det var en veldig fin og rolig begynnelse med Ragnar Lien, så ble det et kjør. Jeg har vært trygg hele veien på at Levin representerer meg. Jeg føler at jeg kanskje har blitt brukt for å si det sånn.
– Har du vurdert om du burde engasjere advokat på egne vegne?
– Nei, det har jeg ikke tenkt på. Det var når Levin kom inn i bildet at feil i saken ble avdekket. Jeg synes det er greit at Levin tar det. Å engasjere advokat fører også store kostnader med seg.
– Er det enken som betaler kostnadene ved å engasjere advokatfirmaet Schjødt AS?
– Dette er et spørsmål som må rettes til Levin.
Levin bekrefter overfor BA at det er enken som honorerer advokaten.
2017, 1. februar: Enke Haldis Kvitting, representert ved Mikael og Line Tjønnøy Levin stevner Berg Vel for retten. Enken har gitt dem fullmakt til å hyre advokatfirmaet Schjødt AS. Enkens fullmakter til Levin er vitnebekreftet av av Jan og Anny Julie Rosvik Tjønnøy, som er Line Tjønnøy Levins foreldre og hjemmelshavere av andre halvdel av Sømnesøya.
– Hovedkravet er at eiendommen skal tilbake, og rettskostnadene dekkes av velforeningen, sier Levin til BA 7. mars i år. Rettsaken berammes 3.og 4.mai i Brønnøy tingrett. Paret Levin har også fullmakt på at de representerer Haldis Kvittings enearving, fostersønnen, «til å svare på, og ta seg av de saker som kommer fram i forbindelse med Sømnesøya».
Styreleder Johannes Osmundsen stiller seg undrende til at overdragelsen til Berg Velforening søkes ugyldiggjort.
– Det at man plutselig ønsket at reversere overdragelsen av eiendommen til Berg Vel virker uforklarlig, overførslene ble gjennomført mens Johan Kvitting stadig var i live. Overførselsprosessen og til-tak foregikk med store medieoppslag, inkludert den store Even Ulving-utstillingen sommeren 2014. Berg Velforening, ved styret, får forelagt en underskrevet avtale med spesifisert motytelse til giver, inkludert krav/forventninger til at Berg Velforening sikrer/restaurerer eiendom. Man kan bare stille mange spørsmål, sier han .
BA har henvendt seg til saksøker og saksøkte på nytt den siste måneden med tilbud om sitatsjekk, og ytterligere kommentarer til påstander. Mjølhus og Osmundsen viser til sin advokatfullmektig Linda Kristiansen i Advokatfellesskapet Brønnøysund AS. Hun skriver i mail til BA «Som du er kjent med er det berammet hovedforhandling i saken. På bakgrunn av dette ønsker ikke Berg Velforening å komme med flere kommentarer i saken. Man ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media». Ragnar Lien sier til BA at han vil forklare seg som vitne i retten, og ikke til BA.
2017, 3 april: Selskapet Fish Farm International AS, nå representert ved Kjell Lorentsen og Linda Storholm, har sendt ny søknad om å få omgjort regulering utleiehytter på Sømnesøya til fritidsbebyggelse godkjent for salg. Dette i tilknytning til kommunens pågående rullering av arealplan.
2017, 18.april: Berg Velforening ved styret utlyser ekstraordinært årsmøte 2.mai. Agenda: Behandling av vedtak for fullmakt til foreningens styreleder i forbindelse med rettsaken vedrørende Ulvinghuset, Sømnesøya.
I notatet sendt til advokatfirmaet Schjødt AS, har Ragnar Lien i januar 2016 skrevet at han er «glad og stolt over at han i samarbeid med fostersønnen og Berg Velforening har klart å berge det unike tunet. Det var i siste liten. Det spillet som er satt i gang i ettertid er simpelt og nedverdigende, og det ligger utenfor mitt verdisyn og interessområde», skriver Lien i notatet. Han har her lagt til et eget etterord i skrivet til enkens advokat.
«Mikael Levin har kommet med ganske kraftige beskyldninger mot meg:trussel om politi, svindel og forfalskning av dokumenter. Også det latterlige påbudet om ikke å snakke med fostersønnen. Jeg tilgir Mikael Levin dette utspillet, for etter min mening har han ingen injurierende kraft. Jeg har ingen fare av dette, men jeg tenker på det presset som drives overfor fostersønnen. Det bør dere tenke på. Dersom dette spillet skal fortsette, forlanger jeg å få klar beskjed om hva man ønsker å oppnå med dette, hva er hensikten. Jeg har mistanke om at det ligger en skjult agenda her», skriver Lien.
Onsdag møtes partene i retten.
BAs referanseliste
Sømna Gård og Slekt III
Jan Tjønnøy -leserinnlegg
Bygdebøkene Sømna forfatter Tor Q.Mathisen
Skjøte Johan Kvitting til Jan Tjønnøy, datert 1947.
Opsjonsavtale datert 6.juni.2011
Grunnbokutskrift, Statens Kartverk
5.01.16 Mail til advokatfirmaet Schjødt: Ragnar Liens notat
19.01.17 Intervju fostersønn
10.10.11 Mailkorrespondanse mellom Ragnar Lien og Nordland fylkeskommune datert utgående 10.10.11 med svar 30.11.2011
01.01 2012;Notat fra Ragnar Lien datert januar/juni 2012
25.10.2012:Formannskapsmøte i Sømna, protokoll
06.09. 2012:Brev adressert til Sømna kommune ved ordfører Edmund Dahle. Signert fostersønnen.
3. 09.13: Kopi av pasientjournal J.Kvitting, Helgelandssykehuset.
11.09.13: Nordland fylkeskommune redegjørelse til advokatfirmaet Schjødt, datert 18.01.16
13.09.13:Pasientjournal Notat, legebesøk.
13.09.13:Skjermdump kulturminnefondet; referat fra møte med Sømna kommune.
23.10.13: Protokoll møte, samt redegjørelse fra saksbehandler Nils Nyborg Sømna kommune 08.15 til advokatkontoret Schjødt.
19.01.17:Henning Mjølhus mail til BA.
20.02.14: Kopi av overdragelsesavtale mellom Johan og Haldis Kvitting og Berg Velforening.
03.03.14: Protokoll Sømna formannskap
14.03.14: Kopi av Johan Kvitting søknad om deling/justering grunneiendom
24.04.14: Saksprotokoll Sømna landbruksnemd
12.05.14: Oversendelse til høring Fylkesmann og Fylkeskommune
5.06.14: Saksprotokoll Sømna landbruksnemd
25.06.14: Protokoll/saksfremlegg Sømna formannskapsmøte.
01.10.14: Kopi legejournal "Langtidsplass i institusjon"
9.10.14: Kartforretning protokoll.
14.10.14:Kart fra kartforretning, som viser utskilte,oppmålte og plasserte tomteareal.
20.11.14: Fylkesmannens sosial -og vergemålsavdeling, intervju underdirektør Trond Gården.
20.03.15: Kopi av skjøte rekvirert av Berg Velforening med fylkesmannens påtegning datert 26.mars 2015
30.07.15: Avisinnlegg Ragnar Lien
07.08.15: Fostersønnens fullmakt til Mikael og Line T. Levin, kopi.
8.08.15: Debattinnlegg BA Mikael og Line Tjønnøy Levin på vegne av Petra og Julius Hansen etterkommere
15.08.15 Berg Vel Facebookside, dugnad.
21.08.15: Advokat Hallvard Kristensen brev til fylkesmannen ved Audon Hole, angående vergebo
19.09.15: Haldis Kvittings fullmakt til Mikael og Line T. Levin, kopi.
10.10.15:Fish Farm international AS søknad til Sømna kommune
31.10.15: Brev fra Johannes Osmondsen til Sømna kommune
12.11.15: Berg Velforening ved leder Henning Mjølhus, kopi av brev til adv. Schjødt AS
16.11.15: Nordland fylkeskommune redegjørelse til advokatfirmaet Schjødt AS, datert 18.01.16
04.01.16: Kopi av av anmodning fra Schjødt til Fylkesmannen, svarbrev fra fylkesmannen datert 14.06.16
14.06.16:Kopi av anmeldt forhold
24.05.16: Kopi av disiplinærutvalgets klagebehandling
20.06.16: Mail fra Levin vedlagt brev han sier er sendt til Berg Velforening
24.06.16: Kopi av skriftlig melding fra Disiplinærnemda
24.06.16:Levins brev til Disiplinærnemda
07.07.16: Mail fra Tor Ottesen godkjent av rådmann, angående Fish Farm og Sømnesøya.
13.07.16: Intervju advokat Hallvard Kristensen
18. oktober: BA mail til Levin
25.10.16: Mail fra Edmund Dahle, svarer på BA spørsmål.
25.10.16: Mail fra Tor-Arne Bakke, svarer på BA spørsmål
01.01.17: Levins brev til ordfører Andrine Solli Oppegaard
17.01.17: Intervju på jordbrukssjef Nils Nyborgs kontor. Tilstede ordfører Andrine Solli Oppegaard, landbrukssjef Nils Nygård, avdelingsingeniør Tor Ottesen og sekretær Unni Lillefjell.
17.01.17: Andrine Solli Oppegaards svarbrev til Anny og Jan Tjønnøy
19.01.17 Henning Mjølhus mail til BA : For Berg Velforening eksisterte det ingen sak om Ulvinghuset før høsten 2013.
19.01.17 Intervju av fostersønn
1.02.17 Intervju Haldis Kvitting med fostersønn tilstede
BA henvendelse til advokat Hallvard Kristensen for mulig imøtegåelse av påstander knyttet til utarbeidelse av skjøte. Kristensen avviser å gi kommentar.
3.02.17 Intervju Johannes Osmondsen, nåværende leder av Berg Velforening
6.02.17 Notat intervju Levin om stevning innhold
13.02.17 Spørsmål stilt Levin angående påstander om odel. Svar
13.02.17 Spørsmål stilt Levin angående stevning. Svar
23.02.17: Mail, seksjonssjef Geir Davidsen i Nordland Fylkeskommune svarer på BA-spørsmål om lovverk.
16.03.17 Advokat Linda Kristiansen mail til BA, angående sitatsjekk.
16.03.17 Telefonsamtale R.Lien angående sitatsjekk tilbudt på mail. Han gjør det klart at han ikke akter å besvare før vitnemål i retten.
04.04.17 Fish Farm International AS søknad til Sømna kommune.