Sist fredag hadde Norske reserveoffiserers forbund (NROF) avdeling Sør-Helgeland invitert pensjonert generalsekretær i NROF, Jørgen Berggrav, til foredrag i auditoriet på Brønnøysund videregående skole.

Putin samler makten

På besøk i regi av ROF på Sør-Helgeland innledet han med å snakke om hvordan Putin samler makten over krigsmakten.

– Når det gjelder Russland har vi sett gjennom flere år at makten flyttes fra folkevalgte organer og over til personen Putin og et personlig apparat rundt ham. Apparatet rundt Putin, som påvirker hans beslutninger, blir stadig mindre. Det er en trend, og ikke en hyggelig trend, sa Berggrav.

Han understreker at han ikke er noen ekspert på den russiske tenkemåten, men pekte likevel på at Russland er vant til sterke statsoverhoder som holder orden, og at Putin derfor er en sterk motpol til Jeltsin, og kaoset som preget Russland på 90-tallet, etter Sovjetunionens fall. Han ser også en annen parallell.

– Det er interessant å se at for eksempel [Tyrkias president] Erdogan og samler makten på samme måte.

En liten russisk økonomi

Russland bruker ifølge offisielle tall i 2015 4,2 prosent av sitt BNP på forsvar.

– Men hvor stor er den russiske økonomien? spurte han retorisk.

– Den er ikke veldig stor, på størrelse med Italia. Men de bruker en veldig stor del av økonomien sin på forsvaret, og nedprioriterer andre deler, sa han.

I samme tidsrom har Norge økt bruken av penger på velferdsgoder.

Berggrav brukte også tid på å snakke om hva russiske militære og geopolitiske operasjoner de siste årene lærte dem, og kan lære oss.

– [Krigen mot] Georgia var en ujevn match der russerne kjørte over dem. Men den avdekket store hull i den russiske forsvarsmakten. Etter det har de har økt deployeringsevne og reaksjonsevne, og krigene i Syria og Ukraina er brukt for å teste dette.

Utvikler presisjonsvåpen

Et annet aspekt er at den russiske forsvarsmakten har tatt lærdom fra vestlige makter, og blitt bedre på komplekse våpensystemer.

– De har også videreutviklet presisjonsvåpen, mange fra undervannsbåter. De kan for eksempel nå de fleste relevante mål i Norge.

Arktis er sentralt for russisk strategisk tenkning, og russiske myndigheter bygger seg opp der, på stedet som Franz Josefs land og Novaja Semlja.

– Ukraina oppleves nok i Russland å være god valuta for pengene. Det har styrket Putins popularitet at man har kjørt kampanjen i Ukraina. Samtidig merkes sanksjonene i befolkningen. Til tross for det er det betydelig oppslutning om Ukraina, mente Berggrav.

Nullsumsspill

Han tror også at russisk tenkning i stor grad ser på sikkerhet som et nullsumsspill.

– Vi tenker på å løse problemer som win-win. Russere tenker kanskje heller at om de skal bli tryggere må noen andre bli mindre trygge. Putins forsvarsstabssjef mener det alltid er konflikt mellom Russland og Vesten, og sier også at det er bruken av de ikke-militære virkemidlene som er viktigst.

Oppbygging av forsvaret er i hans øyne enklere i et land som Russland.

– I et land som er sentralstyrt som Russland er det lettere å gjøre slikt enn i et vestlig demokrati.

Selv har han erfaringer med russerne langt tilbake i tid, mange av dem gode.

– Jeg begynte min operative tjeneste i 77, da lå vi i Barentshavet og lekte med dem. Jeg har vært 15-16 ganger i Russland, de er ålreite folk. Når jeg går av i NROF har jeg lyst til å lære meg russisk, sa han.

Stig Høyvik spurte om Norge er i en særstilling mot Russland.

– Ja, vi og finnene. Nå samarbeider vi om kystvakt og grensevakt.

Høyvik spurte også om russiske «psy ops», altså psykologisk krigføring og forsøk på å påvirke opinionen i andre land.

– Ja, det er lett å bruke mot oss og vanskelig for oss å svare på. Noe er rettet mot den russiske befolkningen, men noe mot oss. Det sitter flere hundre mennesker i St. Petersburg. De er på Facebook, og heter Kari fra Brønnøysund og Ola fra Sandnessjøen.

Norge ikke truet

Samtidig mener han ikke at Norge er spesielt utsatt.

– Erfaringer er at operasjonene retter seg i særlig grad mot områdene de oppfatter som sine interesseområde, og særlig mot landene i den tidligere Sovjetunionen. Norge er ikke spesielt truet av Russland, mener han.

Russland foretrekker også å være militært sterkest, og bruker gjerne beskyttelse av russiske borgere som argument. Før krigen i Georgia fikk mange borgere i Sør-Ossetia russiske pass, og det samme gjelder i dag, i Baltikum.

En av Berggravs og NROFs hjertesaker er at NROFs medlemmer kan brukes mer, og at dette er bra for både Forsvaret og NROFs medlemmer.

– I en krisesituasjon må nok for eksempel Ørlandet øke antall tokt. Det betyr at du trenger flere folk for alt fra å måkke snø til å utruste med våpen. Jeg er veldig opptatt av hvilken ressurs reservister kan være.

Tanken må være, mener han, at reservistene er veldig «billige» i fredstid, og først blir en substansiell kostnad i en krise eller krigssituasjon, altså at man minimaliserer kostnaden «på tomgang».