Mannen, som er i 50-årene og fra Brønnøy, sto tiltalt i Brønnøy tingrett for grovt bedrageri etter den gamle straffelovens paragraf 270 jmf 271 og paragraf 166.
Meldte ikke inntekt
Mannen har bodd i Norge og Brønnøysund i flere år, men har et annet morsmål. Han har siden 2012 hatt diverse jobber. Mellom juli 2012 og august 2014 har han ikke meldt inn inntekter til Nav, samtidig som han mottok stønader, med to enkelte unntak. Samtidig er hustruens begrensede månedlige inntekt ført opp, i tillegg til barnetrygd og andre stønader.
Han har krysset av månedlige egenerklæringsskjemaer for at han ikke har hatt inntekter, og ikke har hatt endret arbeidssituasjon. Det fremgår av skjermaet at det medfører straffansvar å gi uriktige opplysninger. Ett unntak var en anledning i 2014.
245.573 kroner
I et møte med Nav i desember 2013 opplyste han at han hadde hatt inntekt i et par måneder, men sa at han ikke ville ha inntekter fra januar 2014. I august 2014 oppga han en brutto inntekt på 3.214 kroner. Deretter innhentet Nav opplysninger om kontoutskrifter og lønnslipper. I ett møte i september 2014 opplyste Nav at det kunne bli snakk om tilbakebetaling og politianmeldelse. Det endelige beløpet som må betales tilbake endte på 245.573 kroner og femti øre.
I retten erkjente tiltalte forholdene, men fastholdt at han handlet i god tro. Dette begrunner han blant annet i mangelfulle språkkunnskaper. Han hevder at han var arbeidsledig da han fylte ut skjemaet første gang, og deretter bare gjorde som før. Han leste gjennom egenmeldingsskjemaet ved hjelp av Google translate første gang.
Trodde Skatteetaten varslet
Videre forklarte han at han tok for gitt at Skatteetaten varslet Nav om inntektene hans, og at han ikke opplyste om inntektene fordi de var lave, og han ikke hadde fast inntekt. Han mener også at han uansett hadde krav på stønad fordi han ikke kunne forsørge familien selv. Samtidig var han ikke sikker på om Nav fikk beskjed om konas inntekt, og rapporterte derfor inn hennes inntekt, forklarte han.
Han forklarte videre at han ikke hadde hatt tolk under møtene med Nav, og ikke hadde forstått vedtakene, men bare sett på tallene.
Har endret rutinene
To vitner fra Nav i Brønnøy forklarte at de ikke hadde opplevd språkproblemer med tiltalte, og at man hadde kommunisert viktigheten av å levere riktige opplysninger.
Ett av vitnene utelukket at tiltaltes situasjon kunne bero på misforståelser. Dette vitnet forklarte videre at man etter denne saken har begynt å rutinemessig påse at søknader inneholder kontoutskrifter.
Meddommerne frifant tiltalte
Rettens flertall, de to meddommerne, stemte for å frifinne tiltalte.
De mente at tiltaltes norskkunnskaper ikke har blitt godt nok ivaretatt av Nav. Flertallet mener det hefter en ikke ubetydelig tvil ved hvorvidt tiltalte hadde forutsetninger til å forstå eller faktisk forsto at han skulle fylle inn arbeidsinntekten. I deres øyne ga ikke tiltalte inntrykk av å mestre norsk spesielt godt under hovedforhandlingen, og peker på at det er en markant forskjell på å mestre muntlig språk og formelt skriftspråk. De peker også på at det ikke er dokumentert at han fikk veiledning da han fylte ut skjemaet første gang.
Flertallet mener også det er klanderverdig av Nav å ikke stille spørsmål ved at tiltalte over flere år leverte inn søknader med nøyaktig samme innhold. De vektlegger også at Nav har endret rutinene etter denne saken.
Fagdommer ville domfelle
Fagdommeren, dommerfullmektig Magnus Rognhaug, mente på sin side at tiltalte hadde handlet grovt uaktsomt, og burde domfelles. Han mener tiltalte er ressurssterk, med bakgrunn fra offentlig forvaltning i hjemlandet, og at han hadde gode forutsetninger for å forstå slike grunnleggende forvaltningsprinsipper som ligger til grunn for Navs støtteordninger, og opplysningsplikten.
Han mener også at mannen, som bruker av Nav over flere år, burde forstått, særlig etter møtet i desember 2013, og viser til at vitnene fra Nav mente tiltalte forsto hva han gjorde. Mens han ikke mener det er bevist at tiltalte handlet forsettelig, kun grovt uaktsomt.
– Mindretallet mener derimot at tiltalte utviste en kvalifisert klanderverdig opptreden da han ikke på noe tidspunkt tok skritt i retning av å få seg forklart innholdet i vedtakene og rekkevidden av hans opplysningsplikt til Nav, og at han sterkt er å bebreide for dette når han mottok så vidt store beløp over så lang tid.
Siden rettens flertall stemte for frifinnelse, ble tilalte følgelig friunnet, mens rettens leder altså tok dissens.