Gjennom barndommen var hun ofte ute i naturen og lekte. Fra tid til annen lekte hun inne, men det var vind, vann og vær som sto henne nærmest. Sport og musikk har også vært viktige bidragsytere i hennes oppvekst.
Ute i naturen
Lotte Engen Granås er den yngste i en søskenflokk på tre.
—Jeg ble født og oppvokst i en familie med to eldre brødre, Emil (21) og Johannes (24). Gjennom oppveksten har jeg lekt mye inne og ute. Fjellturer, slalåmturer, fotball, håndball og skole- og trommekorps har alltid stått meg nært.
Hun forteller om en spesiell hendelse om skjedde når hun spilte i trommekorpset.
—Vi i trommekorpset skulle ta imot daværende statsminister Jens Stoltenberg. Det synes jeg var tøft. Jeg husker at alle guttene fikk en håndhilsen av han og så fikk jeg en klem. Det var veldig stort.
For Granås har de årlige sommerturene til Telemark for å besøke sin tante hatt mye å si i hennes oppvekst.
—Det er minner jeg tar med meg resten av livet. Vi var nesten hver sommer i Telemark hos min tante. Det gode og spesielle minner som ble skapt der som jeg ikke kan forklare.
Flere Paris- og sydenturer ble det også. I fjor dro Granås og familien til New York.
—Jeg, mine brødre og min mor var på en opplevelsesreise. Vi opplevde forskjellige turistattraksjoner. Det var deilig å komme seg ut på en sånn tur igjen.
Russepresident
Nå til dags er Granås russepresident for årets russekull på Brønnøysund videregående skole etter å ha bli valgt inn i oktober 2016. Det er en utfordring hun har tatt imot med åpne armer.
—Å være russepresident for denne gjengen er en glede, hittil har det vært veldig bra. Jeg har ett flott russestyre med meg som gjør jobben sin og er samarbeidsvillige. Jeg føler jeg takler ansvaret bra. Jeg klarer å holde hodet kaldt om det er mye å ta hånd om og klarer å holde styr og oversikt over ting.
Hun forteller at pengene som blir til overs etter endt russetid vil bli donert bort.
—Jeg regner med at pengene blir donert vekk til Kreftforeningen.
Tydelig i sin lederstil
I sin lederstil er hun tydelig. Det er en spesiell amerikansk president hun sammenligner seg meg.
—Det må bli Obama, ler hun.
Og legger til:
—Det må være fordi han er jordnær, som meg. Det vil jeg være med medrussen og jeg vil være tilgjengelig for alle i russekullet. Han er generelt bare en god person.
—Jeg tar det som en fordel at jeg får flere muligheter til å snakke med alle i russekullet, ta imot alle meninger, og svare på alle spørsmålene som medrussen har.
- Ingen fasit
Hun forteller at det ikke finnes noen fasit på hvordan man skal løse presidentskapet på en best mulig, men mener at tilpasningsdyktighet er en viktig kvalitet å inneha.
—Det er mange å ha ansvar og være leder for. Man er bare russepresident en gang og man vet jo ikke helt hvordan man skal gjøre jobben, men jeg har valgt å gjøre det på min måte. Det er ikke noen fasit svar på «hvordan være en god president». Du må tilpasse deg til hvem, hva og hvor du er.
Det gjenstår fortsatt planlegging av resten av russetiden, ifølge russepresident Granås. Den skal presidenten og russestyret ha møte om torsdag. Pengene som har blitt samlet inn i løpet av året vil årets russ gi til de som trenger det mest.
—Vi må finne ut hvor vi skal oppholde oss i mai og hva vi trenger til da. Vi har en del penger igjen nå etter fester og dopapirsalget i høst. Det vi har igjen av penger etter mai, skal vi gi til veldedighet.
Idoler og forbilder
At de man omgås har en innvirkning på en selv, er naturlig. Man lærer nye ting om seg selv og sin omgangskrets, men man lærer også flere ting om seg selv. Granås har nemlig lært mye om hvordan man skal være tålmodig i løpet av sin oppvekst med sine to storebrødre.
—Det er min familie og mine venner som har gjort at jeg har blitt den personen jeg er i dag. Det er mine brødre som har lært meg å være tålmodig, ler hun.
Den yngste av storebrødrene, Emil Granås, spilte en stor rolle i det.
—Det var mye erting og lekeslåssing. Jeg har i hvert fall gitt han en morsom barndom, smiler hun.
Flyttet til Oslo
I skoleåret 2015–16 flyttet hun til Oslo for å gå andreåret på medielinjen på Elvebakken videregående skole. Vennskapene som ble dannet i perioden på Østlandet verdsetter hun høyt, sier hun.
Medielinje-valget var et bevisst valg for å ha et innholdsrikt år. En av drømmene hennes er å jobbe som programleder i fremtiden.
—Gjerne i et humorprogram, sier Granås.
Hun bodde sammen med sin far, forteller hun.
—Det var veldig godt å bo sammen med min far. Jeg hadde tross alt flyttet til en ny by hvor jeg ikke kjente noen andre. Det hjalp mye å bo sammen med min far, sier hun.
Og legger til:
—Det var et år hvor jeg savnet "hjemme", men jeg har fått så mange gode minner og opplevelser der, så det vil jeg aldri angre på.
Skummelt på ny skole
Begynnelsen av hennes tid på Elvebakken videregående skole i Oslo var skummel.
—Jeg husker hvor nervøs jeg var og hvor skummelt det var første skoledag. Jeg visste ikke engang hvor inngangen var. Det gikk seg til og jeg fikk venner.
Når Granås var seks år gammel skilte foreldrene hennes seg. Det var ikke nødvendigvis en dårlig ting, mener hun.
—Det påvirket meg når jeg var liten, men når jeg tenker over det nå var det kanskje bra. Det er en grunn til at man skiller seg. Jeg har fått tre fantastiske stesøstre og en fantastisk stefar.
Planene etter videregående
Hva livet bringer etter videregående er hun høyst usikker på.
—Jeg har ikke bestemt meg enda for hva jeg vil gjøre til neste år. Jeg er ubesluttsom når det kommer til akkurat det. Kanskje det blir ett år med jobbing, folkehøgskole eller utlandet, eller kanskje rett på studie?, spør hun seg undrende.
Vil jobbe i media
Et medierelatert studie står likevel høyt på listen over utdanninger hun kan tenke seg å ta.
—Underholdning er det jeg har aller mest lyst til å holde på med. Plan B er å bli lærer. Hvis ikke de to andre tingene skulle ordne seg så ønsker jeg å jobbe med noe som lar meg reise rundt og oppleve verden.
Hvis det skulle bli en jobb innenfor media vil hun bli programleder i en enkelt sjanger.
—Da måtte jeg gått for humor. Det er det jeg ønsker mest.