Låta er sprudlende. En frisk miks av folkemusikk, pop, og kanskje et lite hint orientalsk musikk?

Før lørdagens Melodi Grand Prix-finale er hun og låta «I go where you go» blant annet favoritt hos Dagbladet.

BA har skrevet om henne i mange år. I 2008 var hun hjemme i Sømna, på Sømnamessa. Med seg hadde hun eget band; Jenny Be Good.

– Det var fantastisk fint å få debutere offentlig på scene med så mye publikum. Responsen og publikum var fantastisk, sa hun til BAs utsendte reporter.

Hun har også stått på mindre scener, i 2013 spilte hun på Coop på Vik. Lørdag er det imidlertid tid for å innta Oslo Spektrum. Det er litt av en reise. Men hvor begynte det?

Zappa, Bealtes, Michael Jackson

– Både min mor og far har hatt en god og variert platesamling siden jeg ble født, med alt mulig klassisk musikk, men også slikt som Led Zeppelin, Frank Zappa, Beatles og Michael Jackson, sier Jenny Augusta til BA.

Fra tidlig alder kan hun huske vinylen snurre.

– Jeg husker spesielt at jeg var glad i å danse fridans på stua med «Má vlast (Mitt fedreland)», som er en tonedikt-syklus av den tsjekkiske komponisten Bedřich Smetana. Michael Jackson var også ofte i «snurring på spellern».

– Du har alltid drevet med musikk?

– Jeg ble tvangsforet med pianotimer som åtteåring, men startet egentlig ikke å øve før i tenårene. I slutten av tenårene begynte jeg å opptre med klassiske stykker av blant andre Grieg, Mozart og Harald Sæverud.

Har satt seg selv i Spektrum

Jennys bror Jonas Bertelsen Enge bekrefter at hun alltid har vært slik.

– Hun har alltid hatt en sterk drivkraft. Men hun har ikke alltid hatt så stor selvtillit som hun har nå. Nå har hun vokst utrolig inn i rollen, og det er nok bare tid og energi som ligger bak det. Hun har brukt mange timer på scenen, og i tillegg til mange andre interesser har musikk alltid har vært noe hun har drevet med, siden hun begynte å spille piano som liten, til i dag. Jeg vil være veldig nøye med å si at det ikke er noen klisjé om et Mozart-barn som sitter ved pianoet. Hun er et resultat av folk hun har møtt som har inspirert henne. Men det er ingen som har satt Jenny i Spektrum, hun har satt seg der selv, ved hardt arbeid, konkluderer broren.

Jostein Pedersen har lang erfaring fra MGP-sirkuset, og som konsert- og musikkanmelder. Han deler Jonas Bertelsen Enges analyse.

– Hun må jo ha en løvinnes mot, og så er det en ubønnhørlig bransje som er avhengig av kontakter. Det er ikke nok med enestående talent, du må kjenne til maskineriet bakom, sier han.

Broren tror Jennys humør er en del av årsaken til at hun skal stå på scenen i Spektrum.

– Jenny er veldig jordnær, morsom, og er glad i humor. Hun er en man ler mye sammen med. Når jeg møter vennene hennes er de veldig opptatt av å fortelle meg at Jenny er så positiv, og at hun sprer så mye humør. Det er nok også noe som har gjort at MGP-komiteen har valgt henne ut, at hun har gnisten og energien som gjør seg bra på scenen.

Våknet som musiker

Jenny Augusta gikk musikklinje på videregående i Mosjøen, og etter det var det tid for noe nytt. Hun dro på backpacking-tur i Latin-Amerika, og der begynte hun å spille gitar og synge, i tillegg til å skrive egne låter.

– Ja, men det er få ting som skjer over natta. Jeg begynte å spille for andre, og det ga selvtillit. Hver gang jeg plukket opp gitaren for å spille ble folk gira, det var nok en avgjørende faktor. Det er ekstremt viktig med skryt når man er så fersk. Får man for mye negativitet er det vanskelig. Jeg merket det litt når BA skrev om at jeg var bunnnotert hos ett odds-selskap. Man trenger maks selvtillit når man skal stå på en scene, og da hjelper det med skryt, sier hun.

Og erkjenner samtidig:

– Litt må man tåle.

Da hun kom tilbake til Norge begynte hun å studere komposisjon og musikkproduksjon på det som den gang het NISS (Nordisk Institutt for Scene og Studio.

– De hadde et veldig bra studio på Blindern, så jeg tok det først og fremst på grunn av musikkproduksjon-fagene, slik at jeg kunne bli bedre på å jobbe selvstendig i studio, forteller hun.

Sommerfugler i magen

Hun har begynt å få sommerfugler i magen.

– Ja! I hvert fall i dag (onsdag, red.anm.), da jeg sto på scenen for første gang! Dette blir helt sykt gøy!

Nå er hun i gang med forberedelsene før lørdag.

– Jeg øver, går igjennom nummeret. Prøver å spise sånn noenlunde riktig, så jeg får inn nok næring. Men psykisk tenker jeg at dette skal være gøy, så jeg prøver å kose meg mest mulig!

– «I go where you go» er sprudlende. Den har elementer av folkemusikk, og pop, men kanskje også et lite orientalsk hint? Hvor kommer inspirasjonen fra?

– Inger, som spiller fele på innspillingen, er bosatt i Beirut, og har bidratt mye til den orientalske stemningen.

Hun forteller at det er god stemning deltakerne imellom.

– Det er kanskje litt som andre steder man møter folk, at det er noen man har lettere for å prate med en andre.

Jenny Augusta liker også veldig godt mange av de andre låtene

– Den første som traff meg var Elin & The Woods, syns produksjonen og joiken er helt magisk. Men mange av de andre låtene har vokst på meg. Jeg syns teksten og produksjonen til «Grab the moment» (av JOWST, red.anm.) er veldig oppløftende samtidig som både Ulrikke, In Fusion og Wrecking Crew får meg i godt humør og gir meg lyst til å bryte ut i allsang på refrenget.

Heier fra publikum

Når hun går ut på scenen vil hun ha betryggende bistand i publikum, blant annet fra broren Jonas.

– Jeg skal se på i Spektrum, og vi skal heie. Vi har laget plakater, og vi er ganske mange. Fanklubben har en facebook-gruppe, og hun har fått en viss fanskare som ikke er nærmeste venner, familie eller fra Helgeland, ler han.

– Er hun en favoritt, da?

– Det er kult av Dagbladet å skrive at hun var favoritt. I første omgang var jeg mest fornøyd med at hun var med i finalen. Hvis ikke det norske publikummet stemmer på en av de eldre mennene, Rune Rudberg eller han fra WigWam, så tror jeg Jenny er et mer strategisk valg. Hun vil nok nå ut bredt, hun spiller ikke musikk for en snever målgruppe, hun spiller musikk som er godt egnet for radio og TV, mener broren.

Plate og Roots?

I fjor begeistret hun på Rootsen. Kommer hun tilbake i år?

– Planen fremover er å spille i band, jeg er ikke så glad i å spille alene. Om vi får dekket reise og opphold for et fullt band har jeg kjempelyst, sier Jenny.

– Hvordan ligger du an med plate og slikt, da?

– Jeg har kontrakt med Universal, i første omgang må jeg arbeide med denne låta, men jeg har jo noen andre låter også. Nå, 30. mars, skal jeg ha en showcase med bandet Jenny Augusta Buffalo Band på Gamla i Oslo. Vi spilte jo på by:Larm i Oslo i helga, og der var det god stemning.

  • PS! Jenny Augusta er ikke eneste Helgelending i MGP