Selskapet har søkt dispensasjon fra kommuneplanen til å anlegge et lukket oppdrettsanlegg ved Hjartøya på Torget. Søknaden har vært ute på høring, og fristen gikk ut 30. januar.

Det har kommet inn en rekke høringsuttalelser. BAnett har sett på samtlige uttalelser som kommunen har gjort tilgjengelig i sine postlister. Både privatpersoner og offentlige og private organisasjoner har uttalt seg. Under følger utdrag fra uttalelsene som er kjent for avisen.

Kystverket

Kystverket Nordland har sendt inn den korteste uttalelsen. De skriver at de ikke kan se at tiltaket vil påvirke fremkommeligheten eller sikkkerheten i sjøområdet.

"Kystverket Nordland er positive til tiltakets plassering i forhold til farledene i området. Kystverket Nordland har etter havne- og farvannsmessige hensyn ingen ytterligere innspill til oversendte dokumenter.", står det i uttalelsen.

NTNU Vitenskapsmuseet

Vitenskapsmusset  uttaler at de ikke kan se at det fremkommer av AkvaFutures søknad konkret hvilke tiltak i sjø som vil komme, eller hvilket omfang tiltakene i sjø vil få. De skriver:

"NTNU Vitenskapsmuseet kan ikke vurdere hvorvidt det må gjennomføres en marinarkeologisk befaring i tiltaksområdet før en mer detaljert beskrivelse av tiltaket foreligger, eventuelt en ytre maksimumsgrense for inngrep i sjøbunnen. Vi ber derfor om at tiltakene i sjø blir beskrevet på en utfyllende måte, blant annet med hensyn til utforming, materialvalg, typer inngrep og størrelse. Det er også viktig at kartmaterialet detaljert viser tiltakenes beliggenhet og utstrekning."

Det påpekes at det ikke tidligere er gjennomført marinarkeologiske undersøkelser i området, og potensialet for kulturminner under vann er til stede. Museet minner i den anledning om at kommunen har plikt til å undersøke om tiltaket vil virke inn på automatisk fredete kulturminner, og at det ikke kan gjøres et vedtak i saken før Vitenskapsmuseets endelige uttalelse er avgitt.

Jens Kristian Torgersen

Torgersen driver gårdsbruk på Nordhus og har sauer som beiter i nærområdet. Han skriver at arealene som er tenkt til landbase for Hjartøya-anlegget siden 1997 har vært forpaktet til ham, og før dette til hans far.

- Dette området er en særdeles viktig del av de beiter jeg disponerer til sauene, skriver Torgersen.

Han mener et slikt inngrep i beiteområdet, ved anleggelse av 500 meter vei og etablering av et industriområde, vil være til sterkt hinder for familiens næringsvirksomhet. Ifølge Torgersen vil tiltaket medføre en reduksjon i virksomheten hans.

Ber om avslag Sauebonde Jens Kristian Torgersen.

- En virksomhet som gjennom en 20-årsperiode har brukt og pleiet arealene slik at de framstår slik de gjør i dag. Det er skapt et åpent landskap til glede for både lokalbefolkning og turister, skriver Torgersen.

Han oppfordrer på det sterkeste til at planutvalget avviser søknaden fra AkvaFuture, og at dagens regulering for landområdene sør for Nordhus-krysset opprettholdes som landbruk, natur og friluftsområde (LNF). Han mener dette vil trygge landbruksnæringen i området.

Brønnøy Bondelag

Leder Jørgen Myrvang åpner sin uttalelse med å beklage at bondelaget ikke er var på høringslisten for planlegging av et tiltak som i utgangspunktet vil gripe inn i et LNF-område i kommunen.

Bondelaget stiller seg avvisende til å omregulere det nevnte LNF-området - der AkvaFuture ønsker sitt anlegg på land og en veibit.

- Særlig det å gå inn med vann, vei, kloakk og strøm tvers gjennom et betydelig beiteområde for en av våre medlemmer (Jens Kristian Torgersen, nevnt over, journ.anm), skriver Myrvang.

Han viser til en flere problemstillinger for bonden som har sauer på beite i nærheten, og uttaler at kommunen bør kreve at utbygger ordner opp i dette.

- Minimum er at det leies annet egnet inngjerdet beite for vårt medlem i anleggsperioden, samt at han betales for å drive daglig tilsyn med dyra på beite der, skriver Myrvang.

Bondelaget krever også at utbygger betaler oppsetting av gjerde og bygging av underganger under den nye veien til oppdrettsanlegget, samt at "øvrige tiltak" må diskuteres med bondelagsmedlemmet som er berørt.

Sørneset Produksjon AS

Trond-Viggo Solås kjøpte i 2011 eiendom og flyttet til Sørneset på Torget. Der har han etablert et lydstudio som i dag er hans hovednæring i tillegg til jobb som musiker i Hekla Stålstrenga og for Halvdan Sivertsen. Ifølge Solås er hans fortrinn i en bransje med sterk konkurranse "de unike naturomgivelsene på Sørneset og stillheten som preger området".

Ber om avslag Daglig leder Trond-Viggo Solås i Sørneset Produksjon AS.

- Det har gjort at flere større artister har valgt å bruke Sørneset Produksjon AS til innspilling og miksing av flere album og låter som igjen har ført til en rekke listinger på radio og Spellemannspris-nomineringer, skriver Solås, som har en langsiktig plan om å sette opp et nytt bygg på eiendommen for å kunne tilby overnatting for tilreisende kunder.

Solås skriver at han vil bli skadelidende som nærmeste nabo til det omsøkte oppdrettsanlegget på Hjartøya.

- Støy og visuell forurensning fra anlegget vil ødelegge den viktigste kvaliteten jeg bygger min virksomhet på, skriver Solås, som har fått utarbeidet et bilde som viser utsikten fra kontrollrommet i studioet med det planlagte oppdrettsanlegget montert inn.

Ifølge Solås vil anlegget vil ha 40 vannpumper som går døgnet rundt, og dette vil innebære at han må gjennomføre en total ombygging av studioet sitt for å isolere seg mot støyen. Denne investeringen kan Solås ikke forsvare.

Visuell støy Dette manipulerte bildet viser ifølge Solås hvordan oppdrettsanlegget vil framstå fra vinduet i kontrollrommet i lydstudioet. Foto: Olav Søla

- I tillegg vil anlegget ødelegge den magien som ligger i naturen rundt og som inspirerer meg og mange andre i den musikalske prosessen.

Han anfører også at han er bekymret for effektene på nærmiljøet utslipp av næringssalter og slam/avfall fra anlegget vil ha.

Solås uttaler at han og kona ikke ser grunn til å bo på Sørneset lenger hvis anlegget blir realisert, og ber kommunen stoppe utbyggingen. Han inviterer også lokalpolitikerne til studioet for å se på det han har bygget opp.

Sørneset vei og vel

Uttalelsen, som ble levert etter høringsfristen, den 14. februar, er signert av ni personer som bor i området Sørneset, inkludert blant andre Trond-Viggo Solås (se over). Velforeningen skriver at de har opplysninger som tilsier at det planlagte anlegget vil slippe ut 140-150 tonn slam i sjøen under merdene, og de er bekymret for dette.

Velforeningen anfører også at de er bekymret for utslipp av næringssalter. De skriver at de vil føre til gjengroing av strender og reduksjon av oksygeninnholdet i fjorden.

Det påpekes også at AkvaFutures landanlegg er planlagt i et friluftsområde der underskriverne og deres barn ferdes ofte.

- Det er godt fiske både fra land og båt, og i april og mai fiskes det også sjøørret fra land, da området rundt Hjartøya er et godt beiteområde for sjøørret og laks, skriver foreningen, som påpeker at de har anlagt bade- og lekeplass 300-500 meter fra anlegget.

Velforeningens medlemmer er også bekymret for trafikken som vil genereres av virksomheten, samt adkomstveien som er planlagt, og viser til uttalelsen til saken fra Statens vegvesen:

- Problemet er at saksbehandler Sesselja Jonsdottir og Hanne M. Alvsing kun har redegjort for 115 meter i begge retninger for eventuell ny avkjørsel, skriver foreningen,som legger til at de har vært i kontakt med saksbehandlerne for å gjøre oppmerksom på at veien videre fra Nordhuskrysset er en skolevei.

- De sier begge at dette er en "glipp" og at de ikke har tatt med det i vurderingene i søknaden. Vi har bedt dem redegjøre for den eventuelt økte tungtransport på disse smale veiene vi sender skolebarna daglig, står det i uttalelsen, der det hevdes at Vegvesenet har lovet en ny gjennomgang av saken og en mer utfyllende vurdering.

Sesselja Jonsdottir bekrefter overfor BAnett at hun har vært i kontakt med velforeningen.

- På bakgrunn av dette har vi sett på saken en gang til og har sendt en henvendelse til kommunen der vi ber om mer informasjon om hvilken betydning denne etableringen vil kunne gi for trafikkforholdene, forteller hun.

Utsikt og støy

Det vises også til næringsinteressene til ovennevnte Sørneset Produksjon og Jens Kristian Torgersen.

Beboerne i området mener også at anlegget vil medføre visuelle utfordringer og støy.

- For oss som bor på Sørneset vil vi få dette anlegget som utsikt fra stuevinduene. I tillegg vil støyen fra 40 pumper dure og lage støy 24 timer i døgnet. Hvis AkvaFuture får medhold i sin søknad om et anlegg med 10 merder utenfor Hjartøya vil dette ødelegge livskvaliteten for de menneskene som bor her ute, skriver de.

Velforeningen ber om at søknaden avslås og minner om valgprogrammene til Brønnøy Venstre og Brønnøy Arbeiderparti - der det ble lovet å "fjerne regulering av sjøarealer til oppdrett på østsiden av Brønnøyhalvøya".

Statens vegvesen

Vegvesenet har vurdert den delen av AkvaFutures søknad som er relatert til trafikale konsekvenser, med fokus på veibiten på 550 meter som må etableres fra landanlegget ved sjøen og opp til fylkesvegen i området. Vegvesenet har blant annet vurdert siktkravet fra fylkesvegen på 115 meter i begge retninger fra inn/utkjørsel til ny vei, utfra en fartsgrense på 80 km/t.

- Våre resultater viser at siktkravet kan innfris, skriver saksbehandler Sesselja Jonsdottir.

Vegvesenet har også vurdert trafikksikkerhet.

- Vi ser positivt på saken, og hvis kommunen innvilger søknaden, må tiltakshaver søke oss om tillatelse til utvidet/endret bruk av avkjørselen, skriver Vegvesenets saksbehandler.

Morten Ragnar Horn

Nordhus-beboer Horn skriver 23. januar i år at han mener AkvaFutures søknad mangler dokumentasjon på landanlegg, transport til og fra anlegget og utslipp av næringssalter og sedimentert avfall. Han skriver at han har hentet inn opplysninger fra ulike kilder som har dannet et inntrykk av det planlagte anlegget. Han stiller seg bak Bjørnar Torgersens uttalelse.

Resten av uttalelsen er i stor grad lik uttalelsen over fra velforeningen, blant annet i forhold til beregninger av mengde utslipp fra anlegget.

Ber om avslag Beboer i området Morten Ragnar Horn.

- I søknaden oppgir de et årlig forbruk av fôr på 2.400 tonn som vil gi et sedimentert utslipp på 480 tonn hvert år. De jobber med å utvikle slambehandlingsanlegg som skal redusere utslippet med inntil 70 prosent, noe som i så fall vil begrense årlig utslipp til minimum 144 tonn.

- Ifølge miljøstatus.no vil utslipp fra produksjon av 2.400 tonn laks tilsvare størrelsen på næringssaltutslipp fra en befolkning på mellom 24.000 og 36.000 innbyggere. Området anlegget er tenkt plassert har i dag sterke restriksjoner på utslipp fra private husstander på grunn av terskelproblematikk, og søknaden må av den grunn avslås, skriver Horn.

Han viser også til trafikale utfordringer med lastebiler og båter som går til og fra anlegget, samt visuelle utfordringer med et anlegg på sjøen. Horn bemerker at han støtter utviklingen av nye teknologier i laksenæringen, men mener hensynet til lokalbefolkningen må veie tyngst i dette tilfellet.

Per Ivar Ormøy

Ormøy, som har sendt sin uttalelse fra Trondheim, opplyser at han som nabo til det aktuelle området er kritisk til forurensningen på land og i vann som han mener oppdrettsanlegget vil medføre.

- I dag finnes det mye dokumentasjon på hvordan et oppdrettsanlegg påvirker det biologiske mangfoldet på en negativ måte både på kort sikt og lang sikt, skriver Ormøy.

Han ytrer bekymringer om både arealbruk, endringer i landskapet og forstyrrelser for dyr i området. Han uttaler også at det foregår fiske i området, og hevder at det ligger et gytefelt for torsk i området anlegget er tiltenkt.

- Støy fra anlegget vil helt klart bidra til en negativ effekt for fisken i nærområdet, skriver Ormøy.

Ormøy konkluderer med at "et helt klart flertall av punkter fra gjeldende lovverk og ut i fra et miljøhensyn" taler sterkt imot søknaden fra AkvaFuture.

Magnar Kirknes

Kirknes har signert sin uttalelse med Navan i Velfjord og opplyser at han er yrkesfisker i Brønnøy. Han mener på generelt grunnlag at oppdrett er negativt for fiskerinæringen.

- Som fjordfisker i Ursfjorden i 50 år, har jeg opplevd både opp- og nedturer innen fiske. I 2000 ble den første oppdrettslokaliteten utplassert, som fisker protesterte jeg mot dette med begrunnelse at fjorden ville bli ødelagt. I 2005 var faktum i ferd med å skje, så vinteren 2010 kom ikke torsken lenger inn for å gyte og siden har den vært fraværende på en slik måte at det ikke har vært lønnsom drift, skriver Kirknes, som opplyser at han siden 2010 har vært nødt til å "ty til Lofoten og gjøre meg kjent der".

Ber om avslag Yrkesfisker Magnar Kirknes.

Han mener utslipp av "fôrrester, møkk og næringssalter" vil forekomme også fra lukkede anlegg. Yrkesfiskeren mener det finnes nok informasjon om oppdrett og dets påvirkning på økosystemet.

- Vi kjenner til bondens utkjøring av naturgjødsel om våren og hvor illeluktende den er. Hadde vi hatt like god luktesans som fisken ville nok møkklukta vært meget påtrengende, skriver Kirknes, som anfører at fisken bruker luktesansen for å finne mat og finne tilbake til fødestedet for å gyte.

Han protesterer på etablering av oppdrett ved Hjartøya, og mener kommunen burde finnet et område på land til anlegget.

Tidligere har BA skrevet om følgende uttalelser: