Feil i søknad

Horn har bodd på Nordhus i 60 år, og viser til at han har bodd med utsyn mot Kvaløyvika i 37 år, og har vært grunneier med eiendom som grenser mot arealet. Han har også vært varaordfører i Brønnøy.

– Jeg har lest søknaden som har gått til fylkeskommunen og registrerer at det er opplyst at det er 1.500 meter avstand til farled fra anlegget. Det riktige er ca. 900 meter. Kan denne overdrivelsen ha sammenheng med at det i Mattilsynets veileder er anbefalt en minsteavstand til farled på 1.500 meter? spør han i sitt høringssvar.

Han viser også til at søknaden fra AkvaFuture AS har oppgitt at området er lagt til rette for akvakultur, noe som senere har vist seg å ikke stemme, som BAnett omtalte forrige uke.

Ber om at søknader avslås

Horn biter seg også merke til en setning i søknaden, nemlig at anlegget skal være «tilnærmet uten utslipp» av sedimenter, og stiller spørsmål ved om dette betyr at anlegget ikke er helt lukket.

Han mener tradisjonen nord for Nordhuskrysset har vært at områdene er regulert til landbruk, natur- og fritidsinteresser. Horn mener også at man må tenke tiår frem i tid, og at man må være føre var hva angår aktivitet som i hans oppfatning kan føre til «ubotelig skade» på området. Derfor bør søknadene avslås, konkluderer han.

– Kvaløyvika en bakevje

Kvaløyvika er regulert for sjøsport. Dette skjer ifølge Horn i dag ikke i organisert form, men av enkeltindivider. Han mener sjøsportområdet vil bli begrenset av oppdrett.

Han mener at Kvaløyvika ligger slik til at det kan blir en «bakevje», altså at vannet vil få for dårlig gjennomstrømning. Han viser til Mattilsynets retningslinjer, og punktet 5.4 om «Vurdering av omkringliggende geografi», som tilsier at slike problemstillinger må hensyntas i behandling av søknader.

Gytefelt for torsk

Ifølge Horn kan nlegget være ødeleggende, at en god fiskelokalitet for lokalbefolkningen kan bli ødelagt, og at anlegget ifølge ham utgjør en utslippsrisiko.

– Ødeleggende for området

Hva angår landanlegg på Hjartøya mener han at det i seg selv tilsier nei til søknaden at det må bygges en 500 meter lang vei til et industrianlegg i et område der bestemmelsene i dag ifølge ham er:

«I disse områdene vil det bli ført en restriktiv holdning med hensyn til spredt bolig- og fritidsbebyggelse. Som retningslinje er anført at hensynet til miljø-, kulturvern og friluftsliv vil veie tyngre enn utbygging av spredt bolig- og fritidshusbebyggelse.»

– I saksframlegget sier rådmannen at landskapet i området er unik. Ja, jeg er enig med rådmannen, området rundt Valosen er unik. En utbygging her vil være ødeleggende for området. En 500 meter lang vei er planlagt tvers over høydedraget på sørenden av Hjartøystranda. Veien deler den smale landtunga, som binder Hjartøya og Hjartøystranda sammen, i to. Bygningsmassen på Hjartøya vil være skjemmende. Anleggets dimensjon hører ikke hjemme i dette området og vil ødelegge områdets opplevelse av et fritt og åpent kystlandskap. Støy og økt trafikkfrekvens vil ha negativ påvirkning, da spesielt på fuglelivet; Det er observert både Vipe og Storspove samt Brushane i området, alle rødlistet, mener Horn.

Rødlistede fugler

Horn peker også på at en utbygging vil føre til økt trafikk på fylkesveien, med tunge biler. Han spør om fylkesveien er dimensjonert for tungtransport, og omtaler veien som «en kjerrevei som mange steder er lagt på myr».

– Under flyulykken i Torghatten i 1988 så jeg med selvsyn at utrykningskjøretøy ble stående fast i gjørma, skriver han.

Sliten vei?

Han erkjenner at det et par år senere ble lagt veiduk med et opp til 30 centimeter tykt pukklag, og et lag asfalt, men viser til at dette laget har vært kjørt på i snart 30 år.