I flere måneder har de øvd, ledd og øvd enda mer før forestillingen lørdag. Et medlem av koret hadde fått ideen til en forestilling med Knutsen & Ludvigsen, og fra idé til igangsetting var veien kort.
—Jeg kjøpte boken med alle sangene til Knutsen & Ludvigsen og oppdaget at det var et hav å ta av. Etter litt fundering kom vi fram til at vi denne gangen skulle lage en familieforestilling og ikke bare en forestilling for voksne. Da falt det seg naturlig å ha med barnekoret på de kjente og kjære melodiene og det gjorde vi, forteller dirigent Marianne Stensland, eller «dirigenta» som koristene kaller henne.
Korister går egne veier
Konserten startet med at Jim Kleiven blåste det hele i gang. Etter klarsignalet gikk det slag i slag med munter underholdning. Roger Edvardsen og Ronald Lien hadde fått æren av å være hovedpersonene Knutsen & Ludvigsen og dukket opp som en rød tråd gjennom hele forestillingen.
Etter to kjente melodier fikk publikum bli kjent med tre rockere som sang «Gamle gule Plata» Arne Eide, Eivind Mathisen og Sture Walstad viste at de fortsatt behersket kunsten å rocke på scenen. Like etter innslaget ville «dirigenta» vise at de faktisk kunne være seriøse og stilte seg opp på scenen for å dirigere koret. Det gikk bra en stund, men etter hvert gikk medlemmene i koret lei og gikk sine egne veier på scenen. Med dette artige innslaget viste de hva de var gode for. Dirigenten Marianne hadde sin fulle hyre med å forsøke få ro i rekkene, men med lite hell.
Bergensregn og Kristiansunds nasjonalsang
Da koret fremførte «Eg ve t Bergen» var barnekoret oppe på scenen og markerte at det faktisk var Bergen de sang om. Med snurrende paraplyer entret de scenen. Neste nummer sto dirigenten for selv.
—Det er ikke vanlig at vi har kvinner med i mannskoret, men vi gjør visse unntak, sa Leif Edvardsen da han presenterte den uheldige damen som måtte reise til Kristiansund.
Med liv og latter fra både sal og scene sang Marianne Stensland seg vakkert gjennom sangen om den uheldige damen. Utkledd som en snerpete frøken vant hun umiddelbart publikums hjerter.
Følger drømmen og danser i bastskjørt
Roger Edvardsen, alias Ludvigsen, ble forvirret da hans makker plutselig forsvant.
—Han har en drøm han hele tiden snakker om å følge, men han kan da ikke bare forlate forestillingen, sa Edvardsen mens Ronald Lien, alias Knutsen, entret barføtt scenen iført kjole og lang krøllete parykk.
Ut fra latteren i salen var dette noe som uten tvil falt i smak. Folk klappet og lo og da Odd Joar Oppegaard entret scenen i nettingstrømpebukse, lårkort tyllskjørt og sjokkrosa silkeskjorte. Med grasiøse bevegelser og dans viste dyrlegen at han kunne mer enn å stelle kyr. Han har muligens, ut fra dans og påkledning, en drøm om å slå gjennom som danserinne. Noe han for øvrig hadde klart med glans om han bare hadde deltatt i «Norske Talenter»Det hele var en studie av de sjeldne, og det skulle vise seg at han dro den litt lengre senere i programmet.
For de uinnvidde er Torstein Ramfjord nyutdannet kaptein, noe som ikke fikk gå upåaktet hen. Inn på scenen kom han og sang «Sjømannsvisa» til stilkarakter 10. Morsomt og vakkert innslag. Etter Ramfjords innslag ble sykdom temaet og også rundt dette hadde mannskoret atter engang lagt inn skuespill av klasse. Arve Stoveland var lege og alle fikk sitt i form av både sprøyter og en noe mer hardhendt behandling av menns edlere deler.
Da Eivind Mathisen og Odd Joar Oppegaard entret scenen i bar overkropp og bastskjørt, ville latteren og applausen ingen ende ta. Folk klappet, plystret og lo da de danset i beste honolulustil. Ved deres side dukket det også opp to steppdansere som kunne kunsten å steppe. Ikke et øye var tørt og lattermuskelen fikk virkelig kjørt seg.
Flott avslutning
Etter et heftig, innholdsrikt program tok mannskoret det hele ned i siste del. Med seg hadde de barnekoret. Dette hadde de øvd på, for barnas stemmer forsvant ikke i mannskorets kraftige røster. Opplevelsen var unik og det var tydelige bånd mellom mannskoret og barnekoret gjennom de siste melodiene. Presist og kraftfullt leverte de sammen.
—Dette var bare helt fantastisk. Vi har ikke ord som er nok dekkende for å forklare hvor imponerte vi er. At det var så profesjonelt gjennomført var bare helt rått, sier familien Larsen og Pettersen.
Noe mindre imponert var ikke Lisa Pettersen.
—Dette var bare fantastisk. En forestilling for hele familien og med melodier som både barn og voksne kjente til. Vi kan vøre stolte i Sømna i dag, over både mannskoret tog barnekoret, sier hun.
—Ja dette var gøy. Trampeklapp og et publikum som vil ha ekstranummer, det er bare kjempeartig. Vi har hatt det like gøy på øvelsene som vi har i dag, og det har vært et artig prosjekt. Jeg oppfordrer alle kor til å ta med barn i sine oppsettinger. Å jobbe på tvers av generasjoner er fantastisk og det er med på å rekruttere sangere for fremtiden, sier en smilende dirigent Marianne Stensland etter konserten.
Søndag er det klart for en ny runde med samme konsert på Allbrukshuset.