Publikum på Ramtindkonferansen fikk møte tre engasjerte lokale gründere under Den lokale suksesstimen. Det som huskes best er nok Vidar Bendiksens følesesladde foredrag.

- Jeg er en type som som er ganske blauthjertet og tar lett til tårene, hadde kraftkaren riktignok innledet sitt foredrag med.

Men de færreste hadde vel likevel trodd at han litt senere faktisk talt skulle stå med tårer i øynene.

- Jeg setter veldig pris på at de ansatte stiller opp, gang på gang, sa en gråtkvalt Bendiksen.

- Mens familiene deres sitter hjemme og trekker det korteste strået. Det fortjener applaus!

Kjøpte gravemaskin

I begynnelsen slo Bendiksen også fast at han var preget av oppveksten på Sæterlandet.

- Traktor, gravemaskin og trekkspill stod høyt i kurs, og jeg var med faren min når han skulle gjøre anleggsjobber. Jeg begynte rett på maskinførerlinja og tok senere sertifikat for tunge kjøretøy. Jobbet som sjåfør på dyrebil og melkebil.

I 2004 kjøpte far og sønn Bendiksen en gravemaskin. I årene framover tok de på seg graveoppdrag om kveldene og i helger. Helt fram til 2011, da han etablerte eget firma.

- Planen dengang var å grave når jeg ikke kjørte. Nå eier jeg fem vogntog selv. Og vi ble stadig flere folk. Etter hvert måtte vi erstatte Moelven-brakka med et nybygg i Industribakken. Årene gikk, og det ble etter hvert mye arbeid i adminstrasjonen, så Silje, kona mi, ble også med.

30 millioner i omsetning

Bedriften har vokst år om år, uten at Bendiksen har hatt konkrete mål om størrelse eller inntjening.

- Vi skulle klare oppdragene våre og gjøre dem skikkelig. Være grundige og pålitelige. Det lærte jeg av faren min.

Bendiksen entreprenør har i dag 20 fast ansatte samt 4-5 innleide. I 2016 får selskapet rundt 30 millioner i omsetning.

- For en gutt fra Sæterlandet som bare var interessert i gravemaskiner var det ganske utenkelig! Vi har trygge arbeidsplasser og fornøyde kunder. Jeg har ikke noen oppskrift på suksess, ikke at jeg har tenkt på at vi er en suksess heller. Vi skal bare gjøre jobben skikkelig, være imøtekommende og løse de problemene som dukker opp.

Trailersjåfør eller frisør

Line Christensen, daglig leder for Karisma frisør, fortalte om "20 hårfine år med saks og sprell". Hun startet salongen sammen med en kollega i 1997.

Som barn hadde hun tre mulige drømmejobber: trailersjåfør, mekaniker eller frisør.

- Jeg friserte alle gresstuene i nabolaget.

Siden, som 16-åring, startet hun på frisørskole.

- Jeg hadde ikke før trødd over dørstokken på skolen før jeg fikk begynne å klippe bindalingene, fortalte Christensen, som er fra Bindalseidet.

Siden fikk hun lærlingeplass i salong i Brønnøysund, og etter hvert fant hun og kollega Marit Kristiansen ut at de ville starte for seg selv. Huseier Bjørn Vågan var fødselshjelper i starten.

- Han ordnet møte i banken, hvor vi fikk 200.000 i lån. Det var også han som valgte navnet Karisma. Han likte det best av forslagene våre, så da han kom med husleiekontrakten stod det Karisma.

Den første lønningen

29. oktober 1997 åpnet salongen.

- Etter en måned kunne vi ta ut vår første lønn. 8.000 kroner. Jeg husker det som om det var i går, jeg følte meg som verdens rikeste.

Da var Christensen 20 år. Hun fortalte at kjæresten hennes ikke fikk kjøpe seg inn i salongen. Hun syntes hun var for ung til å binde seg slik.

- Men den kjæresten har jeg ennå! Han er ulønna vaktmester og styremedlem og legger ned mye innsats hjemme.

Siden 2014 har Christensen vært eneste leder for salongen. Som gründer må man også være forberedt på å forsake noe, påpekte hun, og beskrev sine mål slik:

- Man må ha høy arbeidsmoral. Støtte opp om de ansatte. Og så lærer man av alt. Et år gikk jeg på en stor skattesmell og måtte være nøktern en stund.

To under ett tak

Christensen har hatt tre ansatte og en leiestol den senere tiden, men denne måneden flyttet også salongen Hot Cut inn i de samme lokalene, slik at ni ansatte er samlet under ett tak.

- De som startet Hot Cut jobbet her før, så nå er ringen sluttet.

I 2015 hadde Karisma en omsetning på 2,1 millioner kroner og driftsresultat på 296.000 kroner.

- Jeg har så jeg greier meg, men penger var aldri den store drivkraften. Det var å skape noe, å få til arbeidsplasser, fastslår Line Christensen.

Startet TV-firma

Silje Bürgin-Borch har etablert selskapene Alfredfilm AS og Alfred film og TV AS. Hun er utflyttet brønnøyværing med Tromsø som base, men også kontorplass i Oslo og firmaadresse i Brønnøysund. For tiden lager hun en TV-serien "Vintereventyret" for TVNorge og Discovery Networks Norway. Over ti 45-minutters episoder får TV-seerne følge en rekke personer som er tilknyttet den sterkt voksende vinterturismenæringen og nordlysturismen i Tromsø.

- Det er klondyke i Tromsø nå. Vinterturismen bikker 600 millioner i omsetning i år. Vi 34 mennesker som lager denne produksjonen.

Bürgin-Borch viste rykende ferske klipp for de frammøtte. I kjent realitystil blir seerne kjent med gründere, interessante hverdagsmennesker og fargerike typer i den unge næringen.

- Dette er den første produksjonen vår, så vi har mange utfordringer og gjør mye for første gang. Dette skal på landsdekkende TV, så vi må opp på det kvalitetsnivået på første forsøk. Heldigvis har vi med oss Innovasjon Norge og Sparebank 1 Nord-Norges Kulturnæringsstiftelse.

- Må være i nord

Bürgin-Borchs første norske TV-produksjon var en dokumentarfilm om Himmelblå og Ylvingen. Hun trekker fram den når hun skal forklare hvorfor hun har valgt å etablere seg langt fra film- og TV-bransjen i Oslo.

- Det er kjempeviktig at alt vi gjør er i Nord-Norge. Det lærte jeg av Himmelblå. Det finnes ikke snarveier, Himmelblå var avhengig av stedet. Ylvingen var grunnlaget for suksessen og "Himmelblå-ånden". Så det handler mer om næringsvett enn patriotisme. Skal vi lage gode produkter, så må vi være her. Vi blir her, sier hun.