Saken gjelder en mann i 40-åra fra Brønnøy, som etter ankebehandling i Hålogaland lagmannsrett ble dømt til fem måneder ubetinget fengsel for kroppsskade.
– Jeg mener dette er et rent justismord. Grensen mellom skyld og uskyld i strafferetten går ikke på om man har gjort noe galt eller ikke, det går på om bevisene er så sterke at man fjerner all tvil. Hvis bevisene ikke er sterke nok hjelper det ikke om den som er tiltalt har gjort det han er anklaget for, da skal han frikjennes, tordner mannens forsvarer Knut Jullumstrø til BAnett.
Aktor i saken, politiadvokat Olav Rynning Veum, ønsker ikke å kommentere påstanden om justismord.
– Det er lagmannsretten som har tatt stilling til bevisene, og jeg kan ikke kommentere hvordan retten faktisk har foretatt sin bevisvurdering. Det jeg kan si er at påtalemyndigheten mener det er en korrekt dom som nå er blitt avsagt. Jeg var ikke møtende aktor da tingretten behandlet saken, men det ble lagt ned påstand om fem måneder ubetinget fengsel der også, og det ble resultatet nå i lagmannsretten, svarer han.
Dømt for å ha skadd mann
Det var en lørdagsnatt i oktober i fjor at domfelte var ute på byen. Han satte seg ned sammen med fornærmede, og to venner av ham, på Sjøstua i Brønnøysund.
Det som er ubestridt er at tiltalte på et tidspunkt langer ut mot fornærmede, som sitter i rullestol, og at denne får et kutt i leppa og skade på fem tenner. Kuttet i leppa medførte et synlig arr, mens en av tennene trolig må trekkes og skiftes ut med implantat. De andre tennene må sannsynligvis behandles på sikt. Da dette skjer sitter ikke fornærmede i rullestol, men i en sofa.
Mente seg angrepet
Det som er omstridt, er omstendighetene.
Tiltalte forklarte i lagmannsretten at fornærmede griper tak rundt tommelen hans, og bøyer den på en smertefull måte. Han reiser seg da spontant, og langer ut mot fornærmde for å komme fri, som er samme forklaring som i tingretten.
Dette bestrides av fornærmede, og andre vitner. Fornærmede forklarte i lagmannsretten at han ikke snakket med tiltalte før hendelsen, og ikke registrerte at han satt ved samme bord før hendelsen. Ifølge fornærmede har tiltalte kommet inn på den siden av bordet der han satt, og slått ham rett i ansiktet. Han benekter at han har angrepet tiltalte.
Forklaringen til to andre vitner kunne tolkes i samme retning. Det samme gjelder politiforklaringen til et tredje vitne, som ikke møtte i retten.
– Hardt og målrettet slag
Tiltalte hevdet både i tingretten og lagmannsretten at han handlet i nødverge (se faktaboks).
Tingretten la til grunn at han ble angrepet, men at slaget mot fornærmede gikk for langt, og derfor ikke var nødverge. Derfor frikjente tingretten mannen for kroppsskade etter straffelovens paragraf 273, men dømte ham heller for grov kroppskrenkelse etter paragraf 272.
I ankebehandlingen kom lagmannsretten til at angrepet fra tiltalte var uprovosert, og i alle tilfeller ikke nødverge. Den dømte derfor mannen etter paragraf 273.
– Det er tale om et hardt og målrettet slag med knyttet neve rettet mot fornærmedes ansikt, konkluderer lagmannsretten i dommen.
Øker straffen betydelig
Siden tingretten la til grunn at angrepet fra tiltalte kom som svar på et angrep fra fornærmede, bestemte den at straffen skulle settes til 60 dager betinget fengsel.
Lagmannsretten kom til en helt annen konklusjon, og dømte mannen i stedet til fem måneder ubetinget fengsel. Han dømmes også til å betale erstatning på 4.666 kroner til fornærmede, og en oppreisning på 30.000 kroner.
Endrede vitneforklaringer
Mannens forsvarer, advokat Knut Jullumstrø, er altså av den oppfatning at dommen mot Brønnøy-mannen er et justismord.
Han mener saken er dårlig etterforsket og at det i liten grad er sikret bevis på stedet.
– Det er mange forklaringer som allerede på etterforskningtidspunktet spriker i alle retninger. Så har vi en situasjon i tingretten der vitnene endrer forklaringen sin. Der enkelte vitner ikke engang møter opp for å forklare seg, og får rettergangsbot. Så får vi en ny sak i lagmannsretten der jeg opplever at det igjen møter vitner som endrer sine forklaringer. Det kan godt hende at dette er folk som ikke er bevisst hva som ligger i vitneansvaret, men for meg gir dette klar usikkerhet om deres forklaringer.
Han mener det ikke er bevist at hans klient er skyldig.
– Kan man utelukke tiltaltes forklaring som utenkelig? Er det sterke bevis for at hans forklaring er utenkelig? Kan det være som han sier, da skal han frifinnes. Aktor var enig med meg om at det var nødverge om man la tiltaltes forklaring til grunn, hevder Jullumstrø.
– Vanlig bortforklaring
– Retten forklarer variasjonene i forklaringene blant annet med beruselse?
– Det er den vanlige bortforklaringen. Domstolene krever pinlig nøyaktighet fra en siktet, om du ikke sier det samme helt ordrett hver gang du spørres lyver du, mens variasjoner i vitneforklaringer kan forklares med for eksempel beruselse, sier han.
Han hevder kvaliteten på etterforskning har sunket de siste årene.
– Det skal mindre og mindre til før det tas ut tiltale, men folk blir dømt uansett, hevder han.
Til Høyesterett?
Ifølge Jullumstrø skal en anke til Høyesterett nå vurderes. Det er imidlertid enklere sagt enn gjort.
– Det er vanskelig, siden det bare er saksbehandling og lovanvendelsen man kan anke til Høyesterett. Vi må påvise en saksbehandlingsfeil eller lovanvendelsesfeil. Det kan også bli aktuelt med en anke over straffeutmålingen, mener han.
Aktor: Fri bevisførsel
Aktor Olav Rynning Veum har forståelse for at domfelte ikke er fornøyd med utfallet.
– En kan forstå at domsresultatet i lagmannsretten er skuffende for ham, men det er fri bevisførsel i domstolene. Det er i seg selv ikke uvanlig eller oppsiktsvekkende når lagmannsretten som ankeinstans vurderer bevisene i en straffesak annerledes enn tingretten. Dette var også tilfelle i den konkrete saken, og det er en enstemmig dom, sier han.
– Du er enig i at dette ville vært nødverge dersom det fant sted et angrep?
– Jeg sa i min prosedyre at dersom lagmannsretten fant det bevist at det var tatt et slikt grep, da prosederte jeg med at det måtte bli sett på som en straffri nødvergehandling, ja.
Saken fortsetter under bildet
Han mener det er normalt at forklaringer spriker i denne typen straffesaker.
– Når det gjelder forklaringer som spriker, så er det på ingen måte uvanlig i straffesaker, spesielt ikke der det er snakk om utelivsvold. Personer som har sett eller i det minste vært i nærheten av en slik hendelse er ofte påvirket av alkohol. Dette er også noe lagmannsretten har sett på i sin dom, men den mener at avvikene i vitneforklaringene ikke er av en slik karakter at troverdigheten svekkes.
Uheldig at forklaring ikke ble med
Hva angår etterforskningen av saken, som får kritikk fra Jullumstrø, svarer Veum:
– Når det gjelder etterforskning på stedet hadde politiet en samtale med domfelte på stedet. Det er uheldig at den samtalen ikke ble tatt inn i saksdokumentene som et straksavhør. Likevel, en sentral opplysning domfelte straks kom med til politiet ble uansett tatt med i lagmannsretten, så retten var kjent med det.
– Jullumstrø hevder det er lettere å ta ut tiltale nå enn før?
– Det får stå for hans regning.