Landdirektør Terje Magnusønn Watterdal er utstasjonert i Kabul. Han forklarte seg via skype, og ble et sentralt vitne for advokat Kristin Fagerholt Lund, støttegruppa og Arezou Hashemi på rettens første dag i går. Motparten UNEs sakkyndige Landinfo skal forklare seg i dag.
Sentralt i søksmålet er UNEs vedtak fra februar 2014, hvor Jalrez anses trygt for retur av familien samlet. UNE har også anført at familien har slekt der som kan ta i mot dem, og at de dermed ikke er henvist til internflukt i Kabul. Watterdal punkterte trygghetspåstanden, og bekreftet flere påstander fra Arezou Hashemi.
Livsfarlig vei
Arezou sa under rettsakens første dag at hun før flukten for fem-seks år siden hadde far og en søster i landsbyen i Jalrez-distriktet. På direkte spørsmål bekreftet hun også at det var andre slektninger der da.
- Men jeg har ingen informasjon om min far og søster nå. Jeg vet ikke om de er i live eller ikke, sa Hashemi om slektningene.
Da ville UNEs advokat Fredrik Jadar vite om hun hadde mobiltelefon og hadde forsøkt å kontakte dem.
- Ja jeg har mobiltelefon. Nei, jeg har ikke hatt noen kontakt, og har ikke hørt noe og har ingen planer om å dra dit fordi veien dit er livsfarlig, sa Hashemi.
Jadar anførte derimot at familien Hashemi som etniske sadater ikke hadde grunn til å frykte overlast. Han viste til Landinfo-rapporten "Sadat/sayyed"datert 4. september 2015. Momentet om etnisk forfølgelse er også frafalt av saksøkerne.
Taliban sjekker biler
Men Afghanistankomiteens landdirektør uttalte at verken han selv, eller hans afghanske kolleger kjører gjennom Jalrez-regionen i Wardak, hjemstedet som UNE forventer at Arizou med ektefelle og barn skal returnere til.
-Det er et område vi egentlig ikke kjører gjennom grunnet en veldig spent sikkerhetssituasjon i det distriktet. Jalrez ligger på hovedveien. Området er befolket av pashtunere og en liten minoritet hazaraer. Bortsett fra hovedveien er området kontrollert av opposisjonen, Taliban. De har ofte såkalte "flying checkpoints" hvor de sjekker biler, sa Watterdal.
- Hvordan er det for afghanere selv å ferdes der, ville Lund vite.
- Vi sender heller ingen av våre afghanske kolleger gjennom Jalrez. Hvis man er fra Jalrez da er det litt lettere. Hvis man da stoppes av Taliban, så spør de hvor du kommer fra og hva du gjør. Hvis du har greie forklaringer på det, så får du reise videre uten store problemer. Det er klart at endel av våre ansatte vil ha vansker med å forklare hvorfor de er der. Mange afghanere er positive til vårt arbeid, men ikke alle. Det gjør at vi bevisst unngår det området, sa Watterdal. Han forklarte at 2014 ble det verste året i Afghanistan siden krigen, og 2015 har vært enda verre.
- Det er stor usikkerhet. For ett år siden kunne jeg kjøre mellom nord og sør, nå må jeg fly. Også våre afghanske kolleger reiser stort sett med fly fordi landtransport har blitt farlig - i hvert fall over lengre strekninger. Mye av dette var ventet fordi store mengder utenlandske soldater trakk seg ut. Men så har blitt verre i 2015 enn mange trodde, fordi den nye regjeringen ikke har klart å styre landet, sa Watterdal.
Ytterligere forverret
- Kan du reise rundt og få førstehåndskunnskap, eller tar du rapporter fra andre stasjonert rundt i Afghanistan, spurte Lund.
-Jeg kan reise rundt . Jeg har anlagt litt skjegg og tatt på pakol, så da ser jeg afghansk ut. Jeg reiser rundt i alle våre prosjektområder, forklarte Watterdal som fortalte at han i 2013 kunne ferdes på veien til Jalrez, men ikke i 2014. Han anser situasjonen i distriktet som ytterligere forverret inn i 2015, og fortalte om rakettangrep mot Wardaks provinshovedstad Maydansharik for knappe to uker siden, hvor han selv har oppsøkt området noen dager etter. Men han anser den humanitære situasjonen som bedre i Wardak enn i mange andre regioner.
-Har krevd Shila som husleie
Barna Shila, Payman og Said Hashemi fikk også forklare seg i retten. De sa at de var redd for å gå ut av frykt for å bli stjelt, at det er voksne menn som gjør tilnærmelser til Shila. Guttene sa at de blir slått og kalt hedninger. Ifølge mor og datter har familien vært nødt til å bytte bolig under oppholdet i Kabul. Huseiere skal ifølge morens forklaring ha krevd ekteskap med Shila som husleiebetaling.
-Siste gang vi måtte flykte fra boligen var huseier klar på at han ville gifte seg med henne. Det var en godt voksen mann som hadde kone fra før, sa Arezou Hashemi som bekreftet at barna ikke går på skole.
-Barna er redd for å gå ut. Jeg er redd for at de går ut- at de skal bli utsatt for kidnapping. De er ikke trygge, Da er det bedre at de er hjemme enn at de går på skole. Vi har ikke råd til skole, sa hun.
-Hva lever dere av, ville Lund vite.
-Når vi ble sendt hit så fikk vi økonomisk støtte fra staten. Med de pengene etablerte vi oss her. (...) Vi har brukt de pengene frem til nå på å forsørge oss, sa Arezou Hashemi.
Barn i Kabul har tilgang på skole
Lund tok opp skolespørsmålet igjen under sin vitneutspørring av Watterdal fra Afghanistankomiteen.
- Vi har har akkurat hatt en familie på telefon fra Kabul, hvor barna ikke går på skole. Hva vet du om mulighet for skolegang i Kabul, spurte Lund.
-De aller fleste barn i Kabul går på skole- både jente og gutter. Kostnadene er forholdsvis små, svarte Watterdal.
Lund avsluttet da sin utspørring. Tingrettsdommer Finn Haugen ville da vite om saksøktes advokat Fredrik Jadar hadde noen spørsmål til vitnet. Men det hadde han ikke.
Da fulgte dommeren selv opp med flere spørsmål til Lunds sakkyndige Watterdal fra Afghanistankomiteen.
-Har du noen erfaringer med Landinfo, ville dommeren vite.
-De kommer på årlige besøk i Afghanistan, og jeg treffer de hver gang de kommer. De intervjuer mange av oss, blant annet meg. Men hvordan de gjør sine vurderinger det vet jeg ikke, sa Watterdal.
-Betyr det også at du ikke vet i hvilken grad du og din organisasjon er enig i de vurderinger som gjøres av den andre info-siden overfor Norge, spurte dommeren.
-Jeg kan ikke snakke på vegne av Afghanistankomiteen. Men hvis jeg skal snakke på vegne av meg selv, så synes jeg vel av og til-det er vanskelig for dem egentlig å komme med en veldig nøyaktiv vurdering. De lander på Kabul flyplass, de blir hentet i en skuddsikker ambassadebil, de sitter med skuddsikre vester og hjelmer i bilen på vei til ambassaden, De har veldig sjeldent møter utenfor ambassadens område. De får ikke nødvendigvis en førstehånds kjennskap til hvordan situasjonen er i Afghanistan, slik som vi har, sa Watterdal.
Sletter gjeld ved bortgifte av datter
Deretter ville dommeren ha kunnskap om unge jenters situasjon angående alder for giftemål, forventinger og vederlag. Watterdal svarte at dette er et veldig komplekst bilde, men at de fleste ektesskap er arrangerte av familie, og ekteskap inngås innen egen slekt, både for gutter og jenter. Ifølge Watterdal er det sjeldent at andre utenfor familien har innflytelse på hvem en jente eller gutt skal gifte seg med. Men det finnes unntak.
- Hvis foreldrene sitter i gjeld, så kan det være at man må gjøre opp den gjelden ved å gifte bort en datter- at han får datteren mot å slette gjelden. Det er ikke helt uvanlig, sa Watterdal.
-Forekommer flerkoneri, ville dommeren vite
-Ja det gjør det, bekreftet Watterdal.
-Ifølge Koranen kan menn gifte seg med opp til fire koner samtidig. At de har to er ikke helt uvanlig.
