I dag klokka ni starter åpner rettsaken som den lokale støttegruppen i Brønnøy håper skal bringe Shila (14) og hennes to søsken tilbake til skolebenken i Norge.
FNs høykomissær for flyktninger har bedt Norge beskytte afghanske skolejenter som Shila (14), som gikk på skole i Norge. Etter tvangsreturen i oktober i fjor kan hun stå overfor et snarlig tvangsekteskap.
-Jeg vil ikke være som afghanske jenter, men vil bli lege og gå på skole i Norge. Her får jeg ikke gå på skole. Jeg forstår ikke hvorfor Erna Solberg har gjort dette mot oss, sier Shila på flytende norsk på videoen som skal være tatt opp i Kabul i januar- tre måneder etter tvangsreturen. Deler av den publiseres på BAnett i samråd med foresatte. Shilas foreldre i Kabul skal i dag via telefon/skype forklare seg i Oslo Tingrett.
Føre bevis for beskyttelsesbehov
Hashemi-familiens advokat, Kristin Fagerholt Lund, vil føre bevis for at Norge aldri burde ha tvangsreturnert mor og barn, men beskyttet dem mot umenneskelig behandling på sitt opprinnelige hjemsted i Afghanistan. Afghanistankomiteen og representanter fra støttegruppen i Brønnøy er innkalt som vitner i retten. Men det er ikke representanter for FNs høykomissær for flyktninger eller FNs hjelpeorganisasjon UNICEF.
- Når det gjelder UNICEF stiller ikke de som private vitner i saker for myndighetene.Afghanistankommiten skal vitne i saken på telefon fra Kabul. Når det gjelder tvangsekteskap for jenter i Afghanistan er ikke det grunnlag for beskyttelse etter utendingsovens § 28 (1) bokstav a. Det vil likevel være et tema i denne saken hvordan barna har det etter retur i forhold til om UNE har foretatt en tilstrekkelig bred og grundig vurdering av barnas returforutsetninger hensyntatt særlig Shilas sårbarhet, sier Fagerholt Lund.
Solberg ut mot barneekteskap
Støttegruppen ved Kari- Anne Rørmark har uttalt til BAnett at familien i Kabul har blitt utsatt for et stort press på å gifte bort nå fjortenårige Shila - at hun ligger syk og er fryktelig redd grunnet det som kan skje med henne i et ekteskap - og at barneekteskap ikke kan unngås hvis søksmålet ikke vinner frem.
Plan Norge har engasjert seg internasjonalt med "Stopp bryllupet"-kampanjen fra 2014. Statsminister Erna Solberg ar blant dem som uttalte seg.
– Ved å holde jenter på skolebenken, beskytter vi dem mot barneekteskap og de helsemessige konsekvensene av å bli giftet bort tidlig, sa Solberg ved åpningen av Plan Norges Jentekonferanse om barneekteskap i 2014. Dette ifølge Vårt Land.
Ut av skolen og inn i ektesengen
Fungerende kommunikasjonssjef Ellen Høvik i Plan Norge vil ikke kommentere morgendagens rettsak direkte. Men hun bekrefter at barneekteskap er vanlig i Afghanistan.
- I Afghanistan blir ifølge FN-tall rundt seks av ti jenter giftet bort før de er 18 år. Lovlig alder for jenter å gifte seg er 16 år, men loven åpner for at foreldre kan godkjenne ekteskap med jenter mellom 16 og 15 år, ikke yngre. Men i Afghanistan, som i mange andre land der barneekteskap er en praksis, så åpner lovverket for at lokalt tradisjonelt lovverk følges. Det åpner for ekteskap med jenter yngre enn 15 år. Konsekvensen av barneekteskap er som regel at jentene tas ut av skolen - og inn i ektesengen. Dette kan føre til overgrep, vold, isolasjon, tidige svangerskap og risikofylte barnefødsler. Et flertall av jenter som dør mellom 15 og 19 år, dør av komplikasjoner med graviditet og barnefødsler. Jo yngre moren er, jo større risiko er det også for barnedødelighet og dårligere mødrehelse, sier Høvik.
Har ikke beskyttelsesbehov hevder staten
Utlendingenemdas (UNE) advokat Fredrik Jadar hevder at det ikke er grunnlag for beskyttelse i Norge for verken Shila eller de øvrige familiemedlemmene. Han vil kreve full frifinnelse for den norske stat begrunnet i at sikkerhetssituasjonen i hjemdistriktet er vurdert å være tilstrekkelig for retur.
- For det andre hefter det ingen feil ved UNEs beslutning om å tilbakekalle tidligere innvilget flyktningstatus for ektefellen og barna, fremholder han og viser til at oppholdstillatelse til mor og barn ble gitt under ble gitt under forutsetning av at ektefellen var enslig og uten mannlig nettverk i et sikkerhetsmessig stabilt område i Afghanistan.
-Tillatelsen ble gitt da ektemannen var å anse som forsvunnet i Hellas. Da ektemannen senere kom til rette (søkte asyl i Norge), er det etter UNEs syn ikke lenger grunnlagfor å opprettholde tillatelsen, skriver Jadar i sitt sluttinnlegg til tingretten. Han hevder at det heller ikke hefter feil ved UNEs beslutning om å avslå opphold på humanitært grunnlag.
"Hensynet til barna er forsvarlig vurdert og avveid. Forøvrig er beslutningen undergitt fritt forvaltningsskjønn hvor domstolene har begrenset prøvingsadgang", avslutter Jadar i advokatfirmaet Kluge.
