Det er mandag 1. mai i år. Heidi Røberg-Larsen har nettopp mistet mamma, Berit Rødhyll.
– Det var et sjokk da mamma gikk bort, sier Heidi.
BA møter henne i Brønnøysund tirsdag denne uken. Vi har nettopp besøkt graven til Berit og hennes kjære Jarle, og graven etter Heidis bror Øystein som døde to år gammel i 1976.
– For mamma
Hun er på tur med Hurtigruten «Midnatsol» sammen med nesten 80 andre akevittentusiaster. Som leder i Brønnøy- og omegn akevittforening (BOA) var mamma Berit kjent lokalt som en engasjert akevittentusiast, blant annet med sitt arbeid med Torghatten aquavit, lansert under Torghattmessa 2011. Selv hadde Heidi egentlig ikke et forhold til akevitt. Ikke før mamma Berit begynte med Torghatten aquavit-prosjektet.
Turen kalles «Helgelandsopplevelser», og ble planlagt og arrangert av blant annet Berit Rødhyll for foreningen Akevittens venner.
– Dagen etter summet jeg meg, og gikk inn på kontoret hennes, og ringte Hurtigruten. Jeg visste jo ikke detaljene rundt turen, og tenkte at det i alle fall ikke gikk å avbestille den. Jeg tenkte at «denne turen gjennomfører vi, for mamma sin del skal vi få dette til», sier hun.
Dagen etter ringte mamma Berits telefon.
– Det var Anne-Marie som ringte. Jeg visste jo ikke at hun var med på dette prosjektet. Men da tenkte jeg «å, er det flere? Da går det jo sikkert», erindrer Heidi.
To venner
Anne-Marie Andersen møtte Berit Rødhyll første gang under en akevitt-tur på Helgeland. Senere har de møttes på Akevittinget, der hun selv representerer Eidsiva akevittlag.
– Vi fant tonen. Vi er nok litt like, sier hun.
Da de møttes igjen på Akevittinget i Bergen i september i fjor fortalte Anne-Marie om turen hun arrangerte, og Berit likte det hun hørte.
– Jeg hadde allerede 45 påmeldte, og hun tente på ideen. Hun la ut turen for alle i akevittbladet vårt, Akevitten. Nå er vi altså 78 stykker på turen, sier Anne-Marie.
Hun er ansvarlig for økonomi og administrasjon, mens Heidi omtaler seg selv som «assistent».
Opprinnelig tenkte Berit at turen også skulle være en feiring.
– Både hun og Jarle skulle feire 70-årsdagen med oss på Hurtigruta, sier hun.
– Men slik ble det ikke.
– Nei, slik ble det ikke.
Besøker graven
Hun er med Heidi og andre familiemedlemmer til graven i Brønnøysund.
– Steinen valgte mamma ut selv, og her er det steiner fra stedene mamma og Jarle hadde besøkt, sier Heidi.
Jarle Rødhyll var Heidis stefar. Faren hennes gikk bort da hun var liten.
– Det morsomme er at også pappa het Jarle, smiler hun.
Ved graven legger de ned blomster, og tenner lys. Akkurat lyset skal vise seg å bli vanskelig, det blåser litt. Med litt hjelp fra en jakke får de til slutt nok le til å få fyr på lyset, som settes inn i et rom i gravesteinen.
Forsamlingen står stille et øyeblikk. Så sier Berits bror Tor Erik Røberg-Larsen:
– Skal vi tenne førti røyk og hoste nå?
De oppmøtte humrer, Berit Rødhyll var glad i en røyk.
– Om hun hadde hørt deg nå hadde du nok fått høre det, kommer det fra noen.
Mistet sønnen
Så går turen videre til Øysteins grav.
– Jeg var syv år da han døde. Han fikk hjernehinnebetennelse på bursdagen sin, og klarte en uke på sykehus. Det var veldig tungt for mamma, og jeg husker ham godt, sier Heidi.
De tenker litt på Berit.
– Det er synd mamma ikke er med og får oppleve turen, sier hun.
– Jeg tror hun er med oss likevel, sier Anne-Marie om venninnen.
Hadde ikke fått fred
Turen var utvilsomt svært viktig for Berit.
– Dette var en av tingene hun arbeidet mye for. Allerede i 2014 snakket hun om å få til en tur med Hurtigruten, men da var Hurtigruten bare opptatt av å tjene penger. De tok kontakt, men de prisene de fikk tilbud om var så høye at det neppe var noen som ville vært interessert, forteller Heidi.
På vei tilbake til «Midnatsol» går vi innom Berits leilighet i tredje etasje i Havnesenteret.
Idet vi kommer inn i stua møter vi bryllupsbildet til Berit og Jarle Rødhyll.
– De giftet seg hjemme i Masterberggata. Advokat Holand kom og viet dem akkurat i overgangen til nytt årtusen, forteller Heidi.
Hun er i leiligheten for å hente mammas telefon, men viser også frem vinterhagen. På veggen henger Akevittstaven, en utmerkelse til lag og foreninger når de har stått på og fått til noe.
– Jeg hadde ikke fått fred om jeg ikke hadde gjort det jeg gjør nå og gjennomførte turen.