Hovedtaler på 1. mai i Brønnøy i år er journalist og forfatter Magnus E. Marsdal. Han har røtter i Brønnøysund, og gleder seg til å komme.
– Jeg har dype røtter på Helgeland. Faren min er født og oppvokst i Brønnøysund og gikk gymnaset der før han dro til Trondheim. På morssiden har jeg en tippoldemor som fødte 10 unger på en liten husmannsplass på Brasøya og fulgte fem av dem til kirkegården, før det var hennes tur, bare 37 år gammel, yngre enn jeg er nå. Min oldemor Sanna vokste opp på Brasøya og Vega, før hun førte slekta til Trøndelag, som tjenestejente på gård. Det er en ære for meg å få hedre både arbeidsfolkets høytidsdag og mine forfedre og formødre fra Helgeland 1. mai i år, sier han til BAnett.
Oldemors reise
Temaet for årets hovedtale er frihet, og hva frihet betyr.
– Jeg vil bruke noen poenger fra boken Frihetens mødre, som jeg skriver på Forlaget Oktober. Der følger jeg oldemor Sanna sin reise fra husmannsplassen på Brasøya og opp gjennom arbeiderbevegelsens århundre i Norge, parallelt med livet til støresøsteren Lina, som emigrerte til USA.
Han peker på at arbeiderbevegelsens opprinnelse handlet om frigjøring.
– I dag har mange glemt at arbeiderbevegelsen oppsto som en frigjøringbevegelse for husmannsfamilier og arbeidsfolk som sto med bøyd nakke og lua i hånda og måtte bite i seg all sin rettferdige harme når de møtte nessekongen eller direktøren som gjorde seg rike på deres arbeid. En fiskerbonde som sto opp for sin verdighet mot nessekongen tok sjansen på at ungene måtte sulte neste vinter, sier Marsdal, som blant annet har arbeidet som journalist og vaktsjef i Klassekampen.
Botemidler
– Både fagorganisering, lovregulering og velferdsstat var arbeidsfolkets botemidler mot sin egen «husmannsånd», som var den underdanige selvsensuren hos den økonomisk avhengige, en ufrihet som trengte helt inn i sjelen, mener han.
Han peker på rett til barnehageplass og foreldrepensjon som kvinners botmiddel mot å lenkes til barn og hjem.
– Friheten vi har til å velge både yrkesliv og familieliv har vi betalt for selv, gjennom skatten vi betaler til velferdsstaten. Skatt er ikke ufrihet i dagens Norge. Jeg vil snarere si at velferdsstaten er norske arbeidsfolks frigjøringsgerilja., sier Marsdal.
Også flyktingers og arbeidsinnvandreres kår i Norge blir tema for talen hans.
Kritisk mot regjeringen
Han ser fortsatt nytteverdien av 1. mai i dagens Norge.
– 1. mai er så viktig fordi dagen forener dagsaktuelle saker med det historiske – vi husker hvor vi kommer fra. Hvordan skal folk flest kunne forsvare frhetene i Norge hvis vi har glemt hvem som kjempet for dem og hva slagene sto om?
– Hvis du ikke stiller opp 1. mai i 2016, når har du egentlig tenkt å gjøre det da? Vi har Frp ved makten for første gang. Vi har en en regjering som kjemper innbitt for milliarder i skattekutt for de rikeste, men trekker på skuldrene av at arbeidsløsheten vokser og vokser og vokser, hevder Marsdal, som forøvrig skrev boken FRP-koden i 2007.
