Havbruk, akvakultur, fiskeoppdrett, kjært barn har mange navn. Dette er en næring som får frem sterke følelser hos mange, og næringen får gjentagende kritikk. Mange spørsmål blir som oftest hengende i luften og mange savner saklig informasjon og pålitelige fakta.

Få fremmøtte

Spørsmålene var mange fra de oppmøtte, og dagen ble arrangert på grunn av det store engasjementet rundt det planlagte anlegget på Hjartøya, hvor AkvaFuture planlegger å bruke samme teknologi.

Daglig leder Anders Næss åpnet med å si at selskapet i dag har tre forskningskonsesjoner, og at den eneste lokaliteten selskapet har i drift foreløpig er i Velfjord.

Der viste han på en plansje hvordan en lukket merd er bygd opp. Veterinær Arve Nilsen, ansatt ved veterinærinstituttet orienterte også de fremmøtte.

Ikke overbevist

– Mitt inntrykk er at dette er et veldig bra anlegg der de forsker og prøver ut nye ting som er kjempeinteressant. Jeg er imponert over både entusiasmen og kunnskapen til de som driver der, sier Horn.

I sin høringsuttalelse til Hjartøya-søknaden er Horn sterkt kritisk til et lukket oppdrettsanlegg noen kilometer fra hans egen bopel. Han er bekymret både for negative miljøeffekter, trafikk og at anlegget ikke passer inn visuelt. Horn holder fast på dette, selv om AkvaFuture ga et godt inntrykk på lørdag.

– Jeg mener at mine kritiske bemerkninger er helt reelle, selv etter befaringen. Jeg synes ikke jeg har fått svar på mine innspill fra AkvaFuture. Min påstand er at de er mer optimistiske til miljøeffektene av et slikt anlegg enn forskningsanslagene tilsier, sier Horn.

– Jeg ville ikke hatt anlegget der uansett. Det er ikke fordi jeg er imot oppdrett. Det kunne vært et hønseoppdrett eller en skofabrikk. Jeg er overbevist om at dette er en dårlig lokalisering, i et område som til dels står uberørt og unikt etter skånsom bruk gjennom generasjoner. Dette handler også om at politikerne skal planlegge slik at det blir forutsigbart for oss som bor her, sier Horn, som minner om at de to styrende partiene i Brønnøy gikk til valg på oppdrettsfri Torgfjord og Skillebotnfjord.

– Jeg stilte selv til valg for Venstre hovedsakelig fordi de ville verne Torgfjorden mot oppdrett, sier han

Samler opp avfall

Matrester og ekskrementer fra anlegget i Sæterosen blir ifølge Næss samlet opp fra merdene og pumpet til land. Avfallet blir deretter brukt til biogassproduksjon.

Vi som har kjørt forbi anlegget har lagt merke til at det er lyssatt hele døgnet?

– Det er fordi at med lys unngår vi at fisken blir kjønnsmoden og fisken smaker da mye bedre, sier daglig leder Næss.

Vil unngå utslipp

Fire på omvisning

Helge Waag, grunneier

– Havbruk er en viktig næring for at verdens befolkning skal få nok mat. Oppdrettsnæringen med åpne mærder har hatt negativ miljøpåvirkning og har så langt nærmest vært en miljøkatastrofe. Jeg synes det er på tide at det skjer en forandring innen næringen. Jeg har stor tro på anlegget i Sæterosen og lukkede merder i framtiden. Selskapet har vært åpen og gitt meg god informasjon hele veien, de er omgjengelige folk og jeg mener bestemt at lukkede merder ikke forurenser. Som grunneier leier jeg ut området til Akva Future. Vi har en grei leieavtale som selskapet kan fornye etter behov.

Arve Nilsen, veterinær:

– Jeg har jobbet med lukkede merder siden 2012. I Sæterosen kom den første fisken i mærdene litt sent på våren i 2016. I begynnelsen var jeg helt blank, men nå synes jeg vi har kommet veldig langt. Det er ingen i Norge eller i hele verden som har kommet så langt med utviklingen av lukkede anlegg. Vi har løst problemer med lakselus, rømming, sykdommer og forurensning. Anlegget ligger skjermet og store fagmiljøer står i kø og venter på å få samarbeide med oss.

Reidar Breivik, pensjonist

– Jeg er litt over gjennomsnittet forbainna på hele oppdrettsnæringen. Med alle de miljøproblemene vi ser knyttet til lakselus, kjemikaliebruk, forurensing, rømming av fisk så er vi mange som vil kalle det organisert miljøkriminalitet. Jeg er her i dag for nysgjerrighet og for å se hvordan anlegget fungerer. Det er positivt at noen bruker livet sitt på å utvikle teknologi som er bedre tilpasset naturen enn de anleggene som bare forurenser og ødelegger miljøet.

Rune Blomstervik, student

– Jeg utdanner meg innen havbruksdrift og ledelse ved universitetet i Bodø. I fremtiden kommer slike anlegg til å gi arbeid til økonomer, biologer, folk med teknologisk utdannelse, røktere med fagbrev og lignende. Jeg tror at dette er viktige arbeidsplasser langs fjordene når oljen en dag tar slutt.