Forskere skeptisk til taretråling i Vega

NIVA støtter verdensarvens bekymring for taretråling rundt Vega.

Potensiale på bunnen Tareskogen representerer en uutnyttet ressurs på Helgelandskysten. Vekstpotensialet er skyhøyt, viser Sintef-rapport. Foto: NIVA

Forsker på kråkebolleproblematikk Forsker Hartvig Christie.Foto: Lillemor Hestvik

Bekymret Sstyreleder Andre Møller og daglig leder Rita Johansen i Stiftelsen Vegaøyan Verdensarv.

Tråler etter tare Stortare brukes som råstoff for alginat, og høstes i gruntvannsområder med trål. Foto: FMC Biopolymer

Nyheter

- Vi mener at Norge bør ha en mer dynamisk forvaltning og at den kunnskapen som faktisk finnes brukes i en for liten grad, sier forsker Trine Bekkby ved NIVA (Norsk institutt for vannforskning) til BA.

Torsdag ga hun og kollegene Hartvig Christie, Kjell Magnus Norgerhaug og Eli Rinde ved NIVA i et leserinnlegg i BA uttrykk for skepsis til at det kan åpnes for kommersiell høsting av tare utenfor Vega. NIVA har i flere år fulgt med hvordan grønne kråkeboller har beitet ned tareskogen, og kunne i 2009  melde at kråkebollene var på retur og at tareskogen var i ferd med å komme tilbake igjen.

"For få år siden var mesteparten av tareskogen i store deler av Trøndelag og Nordland nedbeitet av den grønne kråkebollen. I Troms og Finnmark er dette fremdeles situasjonen. I Nord-Trøndelag og Nordland har det vokst opp stor og fin tareskog på mange områder der det i mange år var «kråkebolleørkener». Likevel ser vi at enkelte områder, særlig i indre deler av kysten, fortsatt har tette forekomster av kråkeboller der det tidligere har vært tareskog", skriver Bekkby.

Forventer vekst

Ifølge Sintef forventes det en gigantisk vekst innen tarenæringen fram mot 2050. Til da er det forventet en omsetningsvekst på 3500 prosent, går det fram av rapporten "Verdiskaping produsert på produktive hav".

- Det tror vi kan være et forsiktig anslag, sier teknologisjef Trond Helgerud i selskapet FMC Biopilymer til FiskeribladetFiskaren i februar. FMC er i dag alene om å høste stortare, som inngår som råstoff til legemiddelindustrien etter foredling i selskapets fabrikk på Karmøy. Selskapet gjennomførte i fjor sommer prøvehøsting av stortare i området sør for Vega, og høstet tilsammen 5500 tonn tare i løpet av forsøksperioden. Etter forsøksperioden uttalte råstoffsjef Ole Damm Kvilhaug til Brønnøysunds Avis at det i på nordlandskysten er et potensiale for å ta ut 40.000 tonn stortare årlig.

Bekymret verdensarvstyre

Ordfører i Vega  og styreleder i stiftelsen Vegaøyan verdensarv ga tidligere i vinter uttrykk for bekymring for utviklingen.

- Jeg er skeptisk til om det er forsket nok i forhold til det biologiske mangfoldet, sier Møller.

Som ordfører er han også betenkt over at kommunen ikke er høringspart når tillatelsen til forsøkstråling blir gitt.

- Vi ble ikke kontaktet i forkant av at fylkeskommunen ga tillatelse. Jeg synes det er underlig at vi ikke er høringspart. Og hva med verdiene som hentes opp? Det er jo rart at de ikke må betale noen form for grunnrente av det de høster av, sier Møller.

Nye nedslag av kråkeboller

Forsker Trine Bekkby viser til at de i 2012 fant høye tettheter av grønne kråkeboller flere steder i Vega kommune, noen steder mellom 50 og 80 individer per meter.

"Selv om dette er et område der vi har påvist at kråkebollene nå gradvis forsvinner og taren kommer tilbake, ser vi altså også tegn på at kråkebollene har potensiale til å komme tilbake. Ved Søla, i havet vest for selve hovedøya Vega fant vi store tettheter av unge kråkeboller, noe som betyr at det i løpet av de foregående årene hadde vært et stort nedslag av kråkeboller her", skriver Bekkby og stiller spørsmål ved om ikke føre-var-prinsippet bør gjelde spesielt for slike områder.

"ikke minst fordi tareskogen her har så høy verdi for ærfuglbestanden. Denne arten, som spesielt skal ivaretas i forbindelse med Vegaøyenes verdensarv, lever som kjent i stor grad av dyr på grunt vann i tareskogen".

Overvåker tareskogen

FMC Biopolymer skriver på sine hjemmesider at det er strenge prosedyrer som ligger til grunn når nye områder skal åpnes for høsting av tare.

"Vi høster mellom 15 og 20 % av bestanden i de feltene hvor høstingen foregår. Feltet står deretter urørt i 5 år (4 år i Rogaland). Samme hvordan vi foretar beregningene, er høstingen av begrenset omfang. Med en trålesyklus på fem år og inndeling av årsfeltene i vinter- og sommerfelt, vil 90 prosent av høsteområdene ha uforstyrret gjenvekst hvert år", skriver selskapet, som samarbeider med Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet om overvåking av stortarebestanden. De viser til at taretrålen er selektiv slik at det bare er de største plantene som høstes.

"Når disse er tatt, blir det mer lys tilgjengelig for de som står igjen, og disse vokser da svært fort. Nærmere 40 års erfaring med taretråling har vist at denne representerer en bærekraftig innhøsting på naturens premisser", skriver selskapet.

Kan dempe konflikter

Bekkby mener kunnskapen man i dag har om hvordan tareskogens produksjon, biologiske mangfold og mengden av tilhørende dyr og planter varierer med terrenget og langs gradienter av dyp, bølgeeksponering og strøm bør integreres som en del av forvaltningen av tare som ressurs på en bedre måte enn det som gjøres i dag.

"Dette er kunnskap, data og metodikk som langt på vei foreligger i dag, og som kan bidra til å planlegge høstingen på en god måte for industrien, samtidig som det kan bidrar til å dempe konflikter", skriver Bekkby.