Så har det skjedd igjen da. Nok en gang har UL Framsteg i Sørfjorden i Bindal rodd iland et arrangement det vil gå gjetord om i lange tider. Laget er et av Norges eldste ungdomslag og det er sikkert også et av lagene som i dag har færrest medlemmer. En god del av oss er såkalte støttemedlemmer, men det er en liten gruppe fastboende som står for arrangementene. De har gjennom mange år brukt energi og fritid på å lage fest for oss andre – en innsats som ikke kan verdsettes høyt nok.

«Betalingen» er at både bygdefolk og andre «folk» stiller opp.

Søndag var fest med gamle håndverktradisjoner og gammeldags mat. Som vanlig kom det trøndere og nordlendinger, og de kjøpte lodd og drakk kaffe. Her delte man livserfaringer og verdensproblemer, lot latteren runge og var samstemmige i kritikken av Vår Herre som har vært snål med sommersola i år.

På parkeringsplassen stekte unge herr Pedersen et lammelår som han først hadde gravd ned i et hull i jorda, for deretter å dekke det til med glødende stein og torv. Steinar Leirvik underviste i å «tinne riv», Geir Horsberg kokte kaffe i svartkjelen og Kåre Leirvik gikk i skytteltrafikk mellom gamle motorer som bråkte verre enn en «vess manj» som en  utabøgds dame så treffende sa det. Ellen i Juvika og Anette Valvik «tøvd læsta» og sitteunderlag og Hilma Dybvik fra Bærum og Oddrun Helstad fra tettstedet Helstadløkken forberedte jula med å «henge snor» i gammel juletrestas. (En pensjonert ligningssjef fra Rånåsfoss slapp unna ved å skylde på synet.....)

Oppe på den nyspikra terassen sveiva Per i Juvika på en tilårskommen seprator i håp om å få til fløte. Det gikk bra en stund. Da han tok kjerna fatt endte det med århundrets  prestisjenederlag, krampegråt og «kjærnå foilj a bærre rymi». Noe som  gjorde at menigheten til slutt fikk kjøpe en «klatt rymi me sokker på» som trøst. Kontant ti kroner.

På trappa ellers sto Heidi Pedersen fra aldersheimen (ikke innsatt, men ansatt) og stekte «klappahøn.»  Terje Helstad fra Avkrokan holdt et langt og selvopplevd foredrag om hva han la i begrepet "klappahøn". Dette ble til slutt så sterkt at kona Aslaug rødmende stormet inn i lokalet for å stille seg i bøggmjølsgrautkø – enda hun forlengst var mett av andre grunner. Høna måtte vi klappe selv etter å ha blitt «kommandert på» hvite eller blå operasjonshansker for renslighetens skyld.

Frøken Pedersen svingte «spøa» og tryllet frem digre flattbrødleiver og potetkaker så sirup og mjøldunst sto som snykove rundt henne. Bak disken sto en smilende Knut Trompetist Aarsand og solgte rykende varm «siljsup» samtidig som han generøst ga bort gratis smaksprøver av byggmelsgrauten. Melet var hjemmemalt i Steinar Wenneviks egen lille mølle hjemme på kverna i Leirvika. Kona Solfrid «tok inngang», Eli Horsberg og Åshild Strand solgte kjelost og skoffkake, Jan Heimstad gikk rundt med basarboka og Vår Herre meldte seg endelig inn  i komiteen og sendte kaskader av sol over alle som hadde tatt veien til Sørfjorden denne søndags ettermiddagen i begynnelsen av august.

Ryktet sier at dette kanskje kommer til å bli en tradisjon. Annethvert år riktignok.

Vi gleder oss allerede.

                                                           Magne Olav Aarsand Brevik