Brønnøy tingrett har avgitt dom i saken der Høyholm Vekst og Sigfred Grønbech saksøkte staten ved Landbruksdepartementet. Dommen ble forkynt 20. november, men er ennå ikke rettskraftig før partene har bestemt seg om de vil anke dommen. Tingretten mener samarbeidet mellom de to gårdsbrukene ikke har vært ulovlig.
Ikke økonomisk interesse
I dommen fra tingretten heter det at det har vært avgjørende for retten at samarbeidet ikke er av økonomisk interesse i strid med vilkåret i samarbeidsbestemmelsen i svine- og fjærfeproduksjonsloven paragraf 3. Retten mener produsentene ikke har hatt økonomisk gevinst eller fordel av via samarbeidet.
I dommen fra tingretten har begge saksøkerne vunnet saken fullt ut og har rett på å få dekket alle sakskostnader. Regjeringsadvokat Erik Bratterud skriver i en kort kommentar til BAnett at staten vurderer ankespørsmålet. Ankefristen er 20. desember.
Stor lettelse
Gårdbruker Sigfred Grønbech sier han er lettet.
— Jeg føler at vi har blitt trodd på og fått det bevist at vi har orientert landbrukskontoret og vært åpen i hele prosessen fra vi startet i 2007 og frem til i dag. Det er veldig positivt, sier Grønbech.
— Hvordan denne tiden vært?
— Det har vært veldig tøft både økonomisk og ikke minst den psykiske påkjenningen når man går slik og venter. Det gjør at man blir ganske utslitt. Man får ikke så veldig mye motivasjon til det man skulle drevet med. Tankene går rundt dette, forteller han åpenhjertig.
— Kan dere senke skuldrene nå?
— Jeg føler en viss lettelse nå ettersom vi har fått en avklaring fra retten. Vi får se hva staten vil gjøre, om de vil anke. Jeg håper de også innser at det kanskje ikke er alle saker det er verdt å gå videre med. Vi har oppnådd andre ting vi mener er prinsipielt viktig. Hvor stor grad av samarbeid er lov. Vi orienterer en offentlig instans, landbrukssjefen, som vi føler er vår kontaktperson opp mot resten av offentligheten. De ser ikke noe galt i det vi gjør, men vi blir etterpå halshugget for det vi har gjort. Uten at det har vært en dialog. Dette er ikke bare for vår del, men egentlig for hele næringen. Jeg føler retten har vist at vi har gjort det vi kunne for å søke råd og kompetanse, sier gårdbrukeren.
Kritikk mot Bondelaget
Grønbech sier de var i tvil om de ville gå til sak, men i dag er de glade for at de gjorde nettopp dette.
— Vi har mottatt mye støtte fra bønder over hele Norge. Jeg vil gi all honnør til landbrukssjefen i Vevelstad som har stått på sitt for det han mener er rett. All ære også til Bernt Skarstad i Nordland Bondelag og lokallaget. Jeg kan ikke si det samme om Norges Bondelag. Jeg har meldt meg ut av Bondelaget etter at jeg mottok dommen. Jeg vil ikke være medlem av en organisasjon som ikke tør å stå på for bønder i en sak som jeg mener er prinsipielt viktig for næringen, sier Grønbech.
Bernt Skarstad er tidligere leder av Nordland Bondelag. Han sier han nesten ble rørt til tårer over nyheten om at de hadde vunnet frem i retten.
— Jeg hadde troen på dette hele tiden, og jeg trodde de hadde ærlige hensikter. De har vært offer for et vanskelig og diffust regelverk. Dette regelverket gir rom for skjønn. Spørsmålet blir hele tiden hvem som gir skjønnet, sier Skarstad.
I likhet med Grønbech er Skarstad skuffet over hvordan Bondelaget har håndtert denne saken sentralt når bøndene søkte økonomisk bistand for å ta denne saken rettens vei. En sak de mente hadde stor prinsipiell betydning for bønder landet over.
— Jeg er veldig skuffet over måten Bondelaget har håndtert Vevelstad-bøndene. Jeg reiste til Oslo og orienterte Bondelaget for jeg mener saken så stor prinsipiell betydning. Jeg er skuffet over egen organisasjon over at de ikke var på denne ballen, mens Nordland Bondelag hadde en aktiv rolle i saken, sier Bernt Skarstad.
Mottok aldri søknad
Leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes, sier han er fornøyd på gårdbrukernes vegne for at de vant frem i retten og at de slipper den store økonomisk belastningen statens krav innebar.
— Hvilken betydning får dette for andre gårdbrukere at staten tapte dette rettsoppgjøret?
— Norges Bondelags første vurdering er at vi ikke tror det får vesentlig betydning for andre bønder, siden saken til Grønbech er spesiell. Vårt utgangspunkt har vært at saken neppe ville ha stor betydning for et større antall medlemmer, sier Bartnes.
— Grønbech sier at de aldri fikk støtte fra Norges Bondelag sentralt i denne saken selv om de aktivt ønsket at dere skulle komme på banen. Stemmer dette og hvorfor?
— Norges Bondelag hadde et godt møte med Grønbech og advokat om saken. Etter møtet var det kontakt, og vi fikk oversendt sakspapirer. De ble gjort oppmerksom på at for å motta økonomisk støtte i saken, så måtte det sendes en søknad til styret i Norges Bondelag. Vi har ikke mottatt noen søknad fra Grønbech, sier Lars Petter Bartnes, som synes det er beklagelig at Grønbech har meldt seg ut av organisasjonen.
Sigfred Grønbech bekrefter at det var møte mellom dem og Bondelaget i Oslo.
— Vi fikk klar beskjed om at de ikke ville støtte oss. Fordi de var redd vi skulle rokke ved konsesjonsloven. Det var en ganske så kald skulder vi ble møtt med når vi var på møtet i Oslo, så det var ingen vits i å søke, sier Sigfred Grønbech.
Saken er korrigert