I uka før folkeavstemningen gikk Senterpartiets gruppeleder Leif Edvardsen ut og mente ordføreren ikke hadde gjort bra nok jobb med å mobilisere folk. Han fryktet at folkeavstemningen ville miste sin legitimitet overfor fylkesmannen. Mens sømnaordfører Andrine Solli Oppegaard (Ap) nå er litt skuffet over mandagens oppmøte, så er hennes fremste kritiker, nå derimot fornøyd.

Nære relasjoner har blitt en stor ting

– Jeg synes vi fikk et bra oppmøte på folkeavstemningen. Det var tross alt 52 prosent som møtte opp. Det som overrasker er at nesten 100 av dem som stemte (11.7 prosent)  vil slå sammen kommunene. Hadde denne folkeavstemningen vært holdt for noen år siden, så ville dette antallet ha vært lavere. For mange innbyggere har dette med nære relasjoner blitt en stor ting. Frustrasjonen begynte med utbyggingen av Berg skole. Da startet det administrativ og politisk uro. Så hva ser de for seg med Brønnøy. Jeg ser ikke for meg noen løsning med Brønnøy. Vi gjorde et ærlig forsøk på samarbeid, men slik vi ble møtt så gikk det ikke. Det er synd. Jeg tror at vår region trenger at vi blir flinkere til å samarbeide, og unne hverandre suksess,  sier Edvardsen etter at resultatet er klart.   Han mener folkeavstemningen viser et klart ja til at Sømna skal bestå som egen kommune.

– Ja, vi har fått dokumentasjon på at kommunestyrets valg var riktig, men egentlig har vi aldri hatt behov for slik dokumentasjon. Man kjenner på pulsen folk sin oppfatning, sier Edvardsen.

Han vil ikke ha det på seg å være feig. Sekstenåringen Håkon Jakoben tror politikere blir mindre feige med større region.

– Jeg synes det er helt greit at han mener det kan bli for små forhold i Sømna, men jeg føler meg kanskje ikke truffet av påstanden angående feighet.  Akkurat det vil jeg ikke ha på meg. Er det noen som har fått så hatten passer i Sømna, så er det vel jeg. Det er også undersøkelser som viser at det politiske engasjementet blir mindre når regionene blir større,  sier Edvardsen.

Litt lavere oppslutning i Sømna

Statistisk sentralbyrå har i juni publisert 2015 tall for 17 folkeavstemninger, hvor 16 omhandlet kommunesammenslåing.  I avstemningene om kommunesammenslåinger sett under ett var valgdeltagelsen 57,8 prosent. Valgdeltagelsen  har dermed vært noe høyere enn i Sømna.

I følge artikkel i Dagens Næringsliv i mars dette år, så hadde opp mot 200 kommuner bestemt seg for å avholde folkeavstemning. Statistisk fremleggelse av valgdeltagelse og resultat av disse avstemningene ligger ikke på SSB.

– Dette blir ikke rapportert til oss før våren 2017. Publisering vil være før sommeren 2017, opplyser rådgiver Espen Andersen på SSB.

Høyest valgdeltagelse i 2015 var det i Åseral i Vest-Agder. Her deltok 71,8 prosent av de 726 stemmeberettigede. Av de som deltok stemte 60 prosent for at Åseral skulle forbli en selvstendig kommune. Resultatet ble tatt til følge og planene om kommunesammenslåing ble lagt til side. Av folkeavstemningene som omhandlet kommunesammenslåing, hadde avstemningen i Herøy i Nordland lavest oppslutning. Her deltok 49,1 prosent av de 1389 stemmeberettigede, 80 prosent stemte nei på spørsmålet om kommunen burde slå seg sammen med andre kommuner. Resultatet ble også her tatt til følge.

Under siste kommunestyre-og fylkestingsvalg i Sømna gikk hele 71,5 prosent av de stemmeberettigede til urnene.