Skolene BBU og Salhus i Brønnøy har fulgt den nye anbefalingen fra Utdanningsdirektoratet. Fra og med i år må skoleelever aktivt meldes av eller på skolegudstjenestene. Skolene har med dette blitt mer livssynsnøytrale. Nå må man aktivt takke ja til skolegudstjenesten, før var den «normalen» dersom man ikke aktivt søkte seg fri.

Enkelte mener at den nye ordningen betyr at man prøver å viske bort vår kristne kulturarv. Men opplæringen i denne kulturarven tilhører først og fremst faget som etter påtrykk fra regjerings-støttepartiet KrF nå igjen heter KRLE (Kristendom, religion, livssyn og etikk) og skal inneholde minst 55 prosent kristendom. At dette faget inneholder mest kristendom er naturlig i et land med vår historie og sammensetning. Og innenfor disse rammene har man all mulighet til å presentere drøye tusen år med kristendom i Norge.

«Ingen har vondt av litt kristendom», hører man ofte når folk med et annet livssyn spør om å bli fritatt for kirkegang. Og vondt er det vel neppe, de fleste ikke-kristne deltar jevnlig i kristne begravelser og bryllup med respekt. Men det er samtidig ikke slik at det er naturlig for hele befolkningen å delta i bønn, salmesang og trosbekjennelse. Eller kan vi like gjerne si «ingen har vondt av litt islam?» Å spørre om elever skal være med på gudstjenesten er ikke å viske bort religionen – det er å ta den på alvor.

Matti Riesto