Så er det avgjort. Søren Nielsen as er utvalgt til å bygge nytt registerbygg i Brønnøysund. Forutsatt at anbudsrunden har gått riktig for seg, er det vel grunn til å gratulere tilbyderen med oppdraget? Grunnet høy grad av lukkethet i prosessen er det lite informasjon som er blitt allmuen til del, men la oss gå igjennom det vi vet;
Vinner av anbudet er avhengig av å kjøpe tomta der dagens havnebygg og ekspedisjonsbygg står. I tillegg må disse rives for å få plass til nytt registerbygg. Deretter må nye bygg til havnedrift bygges. Vi må vel anta at det forelå en gyldig avtale mellom utbygger og Brønnøy kommune/Brønnøy havn før dette prosjektet ble godkjent av departementet? En avtale som ikke legger hindringer eller begrensninger på drift av havna? En avtale som ikke innebærer noen utfordringer eller økonomiske kostnader for kommune eller havnevesen? Finns en slik avtale? Det vet bare noen få, og spørsmålet er hvem som har mandat til å lage en slik avtale. Hvilke summer som er avtalt er fortsatt ukjent.
De ansatte ved Registrene må nå forberede seg på å jobbe på det som fra nå av vil være en ren byggeplass. Her skal det sprenges, graves, rigges og rives kontinuerlig de neste 2-3 årene, mens full register-virksomhet forutsettes opprettholdt. Samtidig vil antall parkeringsplasser gradvis bli mindre og mindre. Stakkars folk sier jeg. Håper arbeidstilsynet blir fornøyd. Er det avklart hvem som skal betale det nye parkeringshuset?
Ikke bare har departementet (etter anbefaling av Registrene) valgt det mest utfordrende prosjektet, de har angivelig også fått det til en utrulig god pris. Ifølge næringsministeren innebærer avtalen om nybygg med Søren Nielsen AS at Registrenes husleiekostnader reduseres med minst 50 prosent. Hva tilbudsprisen ble, er foreløpig ukjent, men det må likevel sies å være oppsiktsvekkende dersom Søren Nielsen med alle de ekstra-kostnadene som deres prosjekt blir beheftet med, skulle kunne konkurrere prismessig med andre tilbydere. Kan det foreligge en kommafeil noe sted, eller er det de andre som er dårlige til å regne.
Vi vet at Olav Thon hadde sitt prosjekt mer eller mindre ferdig prosjektert for 2 år siden. Vi vet også at det foregikk forhandlinger mellom Søren Nilsen og styret i Brønnøy havn helt opp til jul i 2017, altså lenge etter at Registrene hadde sendt sin anbefaling til departementet. Den tredje konkurrenten på Slakteritomta ble avvist fra videre deltakelse i anbudskonkurransen allerede i september. Mange har med rette stilt spørsmål om det har vært like konkurransevilkår i denne saken. Saken er innklaget for KOFA, men vil antakelig ikke få noen praktisk betydning slik saken nå står. Men jeg antar at mange vil være nysgjerrige på hvilke forhold som gjorde at det utvilsomt beste, enkleste (og billigste?) alternativet måtte forkastes allerede før noen forhandlinger var startet.
Nå er tida for hemmelighold over. Jeg stoler på at gjengen i BA, eller de andre tilbyderne, vil drive aktiv graving i tida framover. Her er mye å ta fatt på.
Er det så grunn til å gratulere anbudsvinneren? Tja, mine tanker går i dag til den som blir prosjektleder for utbygging /rivingsprosjektet på kaia. Å klare alle de oppgaver/utfordringer som tilligger dette prosjektet innenfor næringsministerens kalkyler for leiepris, må nærmest ansees som et under. Kan vi risikere at dette blir et tapsprosjekt for alle parter? Vi går et spennende år i møte.
Iver Dreiås
