Jeg registrerer at våre politikere med unntak av Senterpartiet ikke ser seg råd til å tilbakeføre en eneste krone til barnehagene og til våre barn. Det kan til og med virke som de fleste av dere er fornøyd med dagens situasjon. Da er det vel på sin plass å spørre om hvilken evaluering som er gjort for å støtte opp om denne oppfatningen. En evaluering som burde ha vært gjort når barn har vært på tung «dugnad» i ett år for kommunens økonomi. Jeg tror ikke denne evalueringen finnes og spør da hvilket beslutningsgrunnlag dere som politikere bruker i alvorlige avgjørelser som i denne grad påvirker uskyldige barns liv.

Er det slik at avgjørelsen dere er i ferd med å ta ene og alene går fra områdeleder til oppvekstsjef til rådmann og til slutt ender opp hos dere? Har dere spurt noen andre? Har dere lyttet til tydelige advarsler fra Utdanningsforbundet og deretter aktivt spurt de som jobber i barnehagene eller foreldrene i FAU?

Er det slik at de barnehageansatte har fått munnkurv eller tror dere de velger å være stille fordi tilstanden i barnehagene er upåklagelig. Til sistnevnte tilfører jeg mine tvil.

Nei kjære folkevalgte, denne gangen holder det ikke bruke administrasjonens oppfatning av saken.

Jeg skal dele min oppfatning i forsiktige ordelag, og den deles av de fleste foreldre av barn i kommunens offentlige barnehager. Oppfatningen jeg snakker om er mer enn gjengs og bygges opp under av kraftig bekymring for våre barn og hvilke forhold de til daglig skal oppholde seg i. Den kan begrunnes med det å daglig være vitne til en situasjon dere har satt barn og egne ansatte i.

Har dere hørt om barn som må gjøre strømpebuksene varme fordi det ikke er noen der til å hjelpe dem på do, eller de som ikke tør å gå på do i frykt for å ikke få hjelp når de er ferdige. Barn som blir sittende på toaletter som til tider er så uhygieniske at jeg som voksen knapt orker å gå inn. Barn som trenger hjelp og nærhet når de har slått seg, men som blir sittende for seg selv. Barn som allerede har opplevd mobbing og vold uten at det er sett eller hørt.

Har dere møtt ansatte som så åpenbart er frustrert at tårene vanskelig kan holdes tilbake. Ansatte som uten tvil sliter med samvittigheten og som ikke tør å gi deg svar når du spør. Ansatte som passer så mange barn at de mister oversikten og ikke vet hvor alle er til enhver tid.

De samme ansatte som blir sykemeldt med tårer i øyekroken, de samvittighetsfulle som ønsker å bruke sitt liv på å gjøre barn trygge og styre dem i riktig retning. De samme som erstattes av hyppig bruk av vikarer som ikke kjenner våre barn og deres utfordringer.

Har dere måttet ligge hjemme om natten og stilt dere selv det ugjenkallelige spørsmål: Hvordan kan barnehager med bare disse utfordringer gi dine barn trygghet og positiv pedagogisk utvikling.

Hvorfor valgte vi ikke privat barnehage, som ikke kan gjemme seg bak ordet «effektivitet».

Det har jeg og mange med meg og følgende advarsel er derfor uunngåelig. Vi vil følge dere og deres avgjørelser i de neste dagene og huske de ved neste valg. Jeg snakker da om byscene, nye iPads og tilbakeføring av midler til barnehagene. Her bør tilbakeføring av midler til barnehagene være retningsgivende for de andre to.

Vi elsker de uskyldige og husker de ansvarlige ...

Harald Krokaa