Det skal bygges distriktsmedisinsk senter (DMS) i Brønnøysund. Folket på Sør-Helgeland er blant de innbyggerne i Norge som har aller lengst reisevei til sitt lokalsykehus. I mange, mange år har vi ventet på bedre helsetjenester lokalt. Det er derfor på sin plass at Helgelandssykehuset nå gjør grep og bedrer situasjonen. Per i dag planlegges ambulansestasjon, legevakt, spesialistpoliklinikk, røntgentilbud og dialyseavdeling inn i et nybygg.

Fødestua

Det eksisterer DMS-aktivitet i Brønnøysund allerede i dag. Vi har fødestue, dialyse og spesialistpoliklinikk. Den daglige driften ved dialysen gjennomføres i hovedsak av jordmødre, og denne samdriften har vært en viktig faktor for å opprettholde et lokalt fødetilbud i Brønnøysund, fordi den er med på å legge grunnlaget for å ha jordmødre med vaktberedskap. Vi har også en spesialistpoliklinikk. Her fungerer også jordmødrene som sykepleiere/hjelpepersonell. Denne samhandlingen skaper et godt helhetlig tilbud. Dessuten gir det god økonomi i driften, nettopp fordi de ansatte koordinerer ressursene og utnytter sin arbeidstid godt innen ulike helsetjenester. Slik samhandling må vi vektlegge sterkt i planlegging av DMS i Brønnøysund. Mange ansatte kan fylle flere funksjoner, som i sum gir best mulig helsetilbud og god økonomi.

: Hvorfor foreslås det å skille dialysen og spesialistpoliklinikken bort fra fødestuen? Er dette som et ledd i å frata jordmødrene supplerende virksomhet i hverdagen, noe som igjen gjør at aktivitetsgrunnlaget for driften ved fødestuen faller fra? Det er forståelig at jordmødrene uttrykker bekymring. Konstituert administrerende direktør ved Helgelandssykehuset Fred Mürer stiller seg uforstående til denne bekymringen, og sier til Brønnøysunds Avis at Helgelandssykehuset ikke har noen planer om å legge ned fødestuen i Brønnøysund på nåværende tidspunkt. Imidlertid har tidligere administrerende direktør Per Martin Knutsen, i et allmøte på Mo i Rana 17. november 2016, uttalt at fødestua i Brønnøysund skal legges ned innen kort tid. Hvem skal vi velge å feste vår lit til her? Fødestua i Brønnøysund sikrer oss et tilbud om å føde lokalt, nært heimen og våre kjente og kjære. Men minst like viktig: fødestuen sikrer fødende kvinner på Sør-Helgeland egnede lokaler og kvalifisert hjelp når situasjonen virkelig krever det: Ved raske fødselsforløp. Når været ikke tillater rask nok transport til sykehuset. Eller når andre uventede ting oppstår, slik det ikke helt sjelden gjør.

Konklusjon: Fødestua i Brønnøysund må innlemmes i det nye DMS-bygget i Brønnøysund. Så kan det gode svangerskaps – og fødselstilbudet på Sør-Helgeland opprettholdes og videreutvikles, og jordmødrene kan fortsette sin tjenesteproduksjon også på andre avdelinger i DMSet.

Dialysen

Dialysen er et kjærkomment lokalt helsetilbud. Men dialysemaskinene er gamle og må snart skiftes ut. Det er derfor svært gledelig at det nå er planlagt nye dialysemaskiner og nye fasiliteter i DMSet. Her er det viktig at tilbudet og lokalitetene blir dimensjonert godt nok i forhold til forventet behov i fremtiden.

Spesialistpoliklinikken

Sykehusbygg har i sin konseptrapport 31. mai 2016 beregnet at 80 prosent av de pasientene fra Sør-Helgeland som behandles poliklinisk enten i Helgelandssykehuset eller hos andre kan behandles ved et DMS i Brønnøysund. Dette gir et anslag på ca. 6.800 konsultasjoner per år. Et slikt tilbud vil bli et formidabelt løft for våre innbyggere. Vi oppnår også store samfunnsøkonomiske besparelser, ettersom pasienter og pårørende/følgepersonell slipper den lange reiseveien til sykehus. Vi må få et velfungerende DMS med et bredt spekter av tjenestetilbud. Dette krever vilje fra Helgelandssykehuset til å satse på Brønnøysund som behandlingssted. Det er å forvente en konkret redegjørelse fra prosjektgruppen i kommunen og Helgelandssykehuset for hvordan disse tjenestene ved spesialistpoliklinikken er tenkt gjennomført slik at man ikke risikerer å sitte igjen med et bygg som ikke kan bemannes. Om det polikliniske tilbudet skal dekkes ved ambulering av spesialister fra sykehus må man vurdere transporttilbudet i regionen og jobbe for bedring av samferdselsutfordringene. Om det polikliniske tilbudet skal bemannes helt/delvis av lokalt forankrede spesialister som skal bo på Sør-Helgeland må man starte rekrutteringsprosessen synkront med bygging slik at man er klare til å gi et verdifullt tilbud så snart bygget står oppe.

Intermediærpost

Siden en DMS er en samhandlingsarena mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er det naturlig med en intermediærpost. Denne kan håndtere pasienter som trenger utredning og behandling som ikke er av en slik alvorlighetsgrad at de trenger innleggelser på sykehus. Lokal behandling i en intermediærpost vil gi vil gi færre innleggelser i sykehusene, færre pasienttransporter, raskere pasientforløp og økonomiske besparelser for sykehus og kommuner om man får til et godt tilbud. Derfor bør intermediærposten implementeres i DMS-bygget.

Akuttsykehus vs. DMS

Det er viktig å skille et DMS fra et sykehus. Det er sykehuset som har spisskompetansen ved akutt livstruende sykdom. Når personer fra Sør-Helgeland blir alvorlig og livstruende syke er vi avhengige av en rask og god håndtering i akuttkjeden med lokal legevakt, rask og god håndtering av pasientene til sykehuset i ambulanse/helikopter/ambulansefly og ikke minst et godt sykehus. Det er på sykehuset man får behandling for større blødninger, trafikktraumer, alvorlige hjerneslag, hjerteinfarkter og livstruende infeksjoner som hjernehinnebetennelser og blodforgiftninger etc. Et DMS blir ikke dimensjonert for å kunne håndtere slike akuttforløp tilstrekkelig. Denne forskjellen virker det ikke som alle tar inn over seg. Derfor blir det feil å gi tilslutning til et nytt Helgelandssykehus lengst mulig bort fra akutt livstruende syke pasienter på Sør-Helgeland. (Les: Mo i Rana). Publiserte data fra Helgelandssykehuset dokumenterer at rundt 50 prosent av rekvirerte helikoptertransporter til Mo ikke kan gjennomføres på grunn av dårlig vær, problemer med ising på fly/helikopter og andre omstendigheter vinterstid. Vi kan ikke anbefale transport av pasienter opp til 25–30 mil til et sykehus på Mo i Rana for livreddende behandling. Om det tenkes at man ved å støtte et stort sykehus på Mo i Rana blir kompensert med et DMS i Brønnøysund, da må vi umiddelbart endre kurs.

Videre er det naivt å tro at befolkningen på Sør-Helgeland vil få et bedre helsetilbud om vi henvender oss til helseforetakene i Trøndelag i fremtiden. Vår visjon må være at Helgelandssykehuset bidrar med et godt fagmiljø, moderne utstyr og spisskompetanse til å håndtere alle pasientgrupper – også fra Sør- Helgeland.

Kommunestyremedlemmene i Brønnøy Senterparti mener at denne saken fortjener vårt fulle engasjement og iver slik at vi sammen med Helgelandssykehuset kommer frem til den beste helsemessige løsningen for hele Helgeland. DMS i Brønnøysund må i alle tilfeller besluttes, gjennomføres og realiseres raskt, uavhengig av lokaliseringsdebatten rundt sykehusene. Vi har ventet lenge nok. Pasienter og pårørende fra Sør-Helgeland blir daglig påført unødige belastninger som følge av lange reiser, bruk av tid og økonomi. Vi er sårbare med tanke på lang veg til nærmeste sykehus, og det er helt uakseptabelt at vi skal vente lengre på å kunne motta selvfølgelig helsehjelp i nærområdet. Det er også utilbørlig at det igjen skapes utrygghet rundt fødetilbudet.

Kommunestyremedlemmene i Brønnøy Senterparti vil med dette oppfordre styremedlemmene i Helgelandssykehuset til å vise handlekraft. Ta beslutningen om et godt og moderne Distriktmedisinsk Senter i Brønnøysund nå!

Endre Estensen for

Kommunestyregruppen i Brønnøy Senterparti