Herrene Lars Peder Brekk og Tore Tveråmo, henholdsvis direktør og ansatt ved Brønnøysundregistrene, finner omsider grunn til å bryte lydmuren for å proklamere hvor fornøyd de er med den pågående prosessen rundt bygging av nytt registerbygg. I samme slengen finner d`herrer en anledning til å refse undertegnede for mine mange innlegg og manglende kompetanse i saken. Jeg takker ydmykt for både engasjement og oppmerksomhet, men blir vi noe klokere?
Felles for de to herrenes holdning synes å være at vi her står vi overfor et såpass stort prosjekt at innbyggernes og kystbyens interesser er helt underordnet. I en slik situasjon er det best at den lokale allmue rolig og lydig overlater saken til ekspertene.
Og hva har så “ekspertene” kommet opp med så langt? De har for det første operert med så trange tidsrammer at kun tre aktører fant mulighet til komme med tilbud. Av disse tre aktørene har kun to sluppet gjennom "nåløyet”. Av de to ”godkjente” har den ene et forsprang i prosessen på et par år, og har hatt sine skisser klare like lenge. Den andre som ble godkjent har ikke nok tomt tilgjengelig for sitt prosjekt. Et annet fellestrekk ved disse to aktørenes alternativer er at de sannsynligvis bryter med alle godkjente byggehøyder i byen, samtidig som de lider av en kronisk mangel på parkeringsareal.
En slik "grovsortering" av innkomne forslag er gjort av den oppnevnte styringsgruppa ved Brønnøysundregistrene. Under normale omstendigheter kan en slik rangering kalles en kvalitetssikring. At kvaliteten i denne prosessen er såpass dårlig at direktør Brekk ikke ser den, er en helt annen sak, Brekk sitter som kjent sjøl i styringsgruppa.
Men det største og viktigste spørsmålet er likevel; hvilke faktorer gjorde at det tredje alternativet, som har areal nok til både bygg og parkering, og som ser ut til å holde seg innenfor alle byggegrenser, ikke kunne godkjennes av styringsgruppa? Det bør ikke bli ro om denne saken før disse forhold er avdekket og publisert. Slik det nå ligger an er det kun en klage til Kofa eller en rettssak som kan belyse dette forholdet. Dette beklager jeg like mye som Tveråmo. Det burde vært helt unødvendig, men er altså et produkt av en helt uforståelig lukkethet. Brekk forklarer lukketheten med tung juss og forholdet til "de øvrige tilbyderne". Ikke et ord om forholdet til byen, til naboer, til innbyggerne, eller til planmyndighetene.
Tore Tveråmos utdyper Brekks uttalelse slik, sitat; "Lokalpolitikken må tilpasse seg anskaffelsesprosessen i dette tilfellet, og ikke omvendt."
Midt under #metoo-kampanjen finner altså den tidligere kommunestyrerepresentant for Høyre det opportunt å oppfordre hele kommunen til å holde kjeft, og la seg voldta i stillhet. Her er det makta som rår og bak lidelsen er det muligens penger å hente. Jeg lar det være opp til enhver å reflektere over dette meget interessante standpunkt.
Jeg antar at både Brekk og Tveråmo med sine innlegg hadde til hensikt å roe gemyttene. Jeg aner ikke om de lyktes.
For egen del kjenner jeg fortsatt på en stigende kvalme og stadig synkende tillit.
Iver Dreiås
Brønnøysund
Ingenting er forhåndsbestemt
Milliardbygg til besvær?
Slakteritomta er ute av registerbygg-dansen