Hvor er høvelbenken, musikkinstrumentene, kunst og handverk og resten av elevenes kreative hverdag

«Skolen skal la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling», står det i ny generell del av læreplanverket, nylig fastsatt av regjeringen. Kreativitet er altså ett av flere nye, sentrale begreper i skolens læreplanverk.

Samtidig har Ludvigsen-utvalget, nedsatt av Kunnskapsdepartementet, vurdert i hvilken grad skolen dekker de kompetanser elevene vil trenge i framtiden. Utvalget konkluderer med at elevene skal lære mer i hvert enkelt fag. For å få det til, må kreativitet inn i alle fag og det må innføres dybdelæring, som betyr at kunnskapen også skal kunne omsettes i praksis. Bakgrunnen for endringer i skolens innhold, slik utvalget foreslår, er en vurdering av behovene i framtidig næringsvirksomhet.

Skolenes landsforbund Nordland er svært fornøyd med at kreativitet og dybdelæring settes i fokus, men vi er også skeptisk til om dette lar seg gjennomføre:

I dagen skole er det vanskelig å ivareta mange områder i en læreplan. Forskrifter fra departementet bidrar lett til at fokus på noen få utvalgte oppgaver vektlegges og dominerer skoleåret. For at ikke nye, viktige prinsipper skal få en underordnet betydning, må man i større grad se på hvordan økt satsing på kreativitet og dybdelæring kan sikres og implementeres i undervisningen. Eller sagt på en klarere måte: Hvordan skal aktiviteter som bidrar til kreativitet foregå?

Norske skoleelever har alltid uttrykt glede over kreative aktiviteter i undervisningen, og er således ikke noe nytt. Mer fokus på kreativitet og dybdelæring vil trolig gagne framtidens næringsliv, men vil ikke fremme barns livskvalitet. Vi stiller spørsmål ved om skolebarna utelukkende er produsenter – og ikke individer. Verdigrunnlaget i den generelle læreplanen fra 1994 ble nettopp kritisert for å frata barna deres egenverdi. Husk det!

Når det nå skal satset på kreativitet, er det på sin plass å minne om at det i altfor mange år har vært for ensidig fokus på begrensede, målbare størrelser i skolen. Ansatte i skolen har i 30 år vært frustrerte over lavere timetall til kreative fag som kunst- og håndverk, kroppsøving, musikk, mat og helse og valgfag. Dette er fag som elevene opplever glede over å ha, og som de viser engasjement og interesse for. På ungdomstrinnet har disse fagene i tillegg vært en uvurderlig oase for de elevene som ikke er teoretisk flinke. Dessverre ser vi at praktisk-estetiske fag ofte utgår på timeplanen dersom læreren er syk, eller at betydningen av disse fagene nedprioriteres i kommunenes trange budsjetter.

At gode opplegg i kreative fag kan gi bedre resultater i teoretiske fag, er langt fra noe nytt. Men kunst- og håndverk, kroppsøving, musikk, mat og helse er fag som fortsatt går for lut og kaldt vann i den norske skolen. Disse fagene blir nedprioritert av politikerne. Fagene som kan måles og veies blir prioritert.

Våre medlemmer erfarer at det i de kreative fagene, ofte blir brukt ufaglærte lærere som ikke kan fagene som elevene skal lære. Kompetente lærere med faglærerutdanning blir ofte en salderingspost i trange budsjett tider. Flere skoler stiller ikke formelle krav til å undervise i disse fagene. I videregående skoler er design og håndverk, fag som så vidt overlever hver strukturdebatt i fylkene. I Nordland har fire skoler frisørutdanning. Resten av VG2 tilbudene er nesten helt borte.

Skolenes landsforbund Nordland etterlyser et større fokus på kreativitet i skolene. Vi ønsker høvelbenker, musikkinstrumenter, mat- og helsefag, kroppsøving og valgfag tilbake som sentrale fag i opplæringen i grunnskolen.

Uttalelse vedtatt av fylkesstyret i Skolenes landsforbund Nordland

Mo i Rana, 2. november 2017

Bjørnulf Schanche

Leder/ hovedtillitsvalgt

Skolenes Landsforbund Nordland