Kjære innbyggere på Sør-Helgeland. Jeg skriver til dere for at jeg har noe viktig jeg må si til dere. Dere som bor i Utkant-Norge. Dere som bor på Vega, Sømna, Vevelstad, Brønnøy, men også dere som bor på andre små steder. Jeg vil fortelle dere at det var en trist dag på jobb på torsdag denne uken. Konsekvensene av nærpolitireformen, som vi lenge har fryktet og jobbet hardt for å unngå, slo plutselig til med voldsom kraft. Det var trist på grunn av at noen av mine kjære kollegaer med et pennestrøk ikke lenger har en jobb på Sør-Helgeland. Men nærpolitireformen skulle jo styrke politiet lokalt tenker dere kanskje? Man skulle jo legge ned lensmannskontorer for å effektivisere etaten. Få såkalte robuste enheter. Man skulle få et slagkraftig politi som var satt i stand til å løse krevende oppdrag på kort tid og som ikke minst skulle jobbe målrettet og fokusert på forebyggende politiarbeid.

Skeptikerne har vært på banen hele tiden. Ikke trodd på reformen. Sagt at å legge ned lensmannskontorer ikke ville gi et mer tilstedeværende politi, men vi har blitt bedt om å ha troen på dette. Være lojale og tålmodige. Vi har sett på mens store flotte staber har blitt etablert på ledernivå og mellomledernivå. At man har fått nye direktører og andre flotte sjefstitler. Men nå hadde altså turen kommet til tjenesteenhetene og tjenestestedene. En tjenesteenhet er for eksempel hele regionen Sør-Helgeland, mens et tjenestested vil være for eksempel Brønnøy og Vevelstad lensmannskontor. Et lite lensmannskontor med både politifolk og sivilt ansatte som skal jobbe med veldig mye forskjellig. De sivilt ansatte på kontoret er de første dere treffer når dere kommer innom kontoret. I hvert fall om dere kommer inn publikumsinngangen. De sivile produserer pass, registrerer dødsfall, driver med gjelds- og tvangs-saker, svarer på uendelig mange forskjellige spørsmål, tar telefonen og mye, mye mer. Dette gjør de slik at de som er politiutdannet skal kunne bruke tiden på å løse rene politioppdrag og etterforske straffesaker. De sivile er engasjerte, dyktige og trivelige. De fleste av dere er ikke i kontakt med politiet når dere oppsøker oss. Dere snakker med de sivilt ansatte.

Hva er det som får meg til å skrive et leserinnlegg om hva som gjør meg så fortvilet? Bemanningsrapporten som ble presentert for oss torsdag denne uken fastslo det som vi ikke tenkte kunne bli reelt. Vi skal redusere antall sivile med over 60 prosent. De sier de skal ta fra regionen gjeldsordning. At dette skal sentraliseres. De har vurdert at dette utgjør en cirka 70 prosent stilling i arbeidsoppgaver på Sør-Helgeland. Om man runder dette opp til en 100-prosentstilling i arbeidsoppgaver som sentraliseres bort fra regionen, er man ikke i nærheten av 60 prosent. Dette utgjør en reduksjon på 19 prosent i bemanningen av de tilsatte i Sør-Helgeland lensmannsdistrikt. Det er selvfølgelig trist for oss som mister dyktige kollegaer, men har det noe å si for meg som bruker av tjenestene til politiet tenker dere kanskje? Det er jo til syvende og sist det dette handler om. Vil politireformen føre til at dere som skal ha bistand fra politiet opplever at vi er mer tilgjengelig, eller vil det bli vanskeligere å komme i kontakt med oss?

En reduksjon i sivile stillinger vil få store konsekvenser i en organisasjon som er presset fra før. For denne reformen har ikke tatt fra oss en eneste arbeidsoppgave totalt sett. Tvert imot er man tilført nye og i utgangspunktet nyttige oppgaver. Man skal ha en patrulje på hjul hele tiden, klar for å løse oppdrag. Man skal ha patruljer ute i alle kommunene vi dekker flere ganger i uken. Man skal jobbe målrettet med forebygging og hver kommune skal ha en politikontakt. Men vi må ikke glemme etterforskningen og trafikkarbeidet eller å jobbe målrettet mot narkotika. La oss heller ikke glemme våpenforvaltning, pass, utlendingskontroller, gjeldssaker, tvangssaker, forliksråd og generell veiledning. Og så skal vi jo være operative og kunne løse skarpe oppdrag på kort varsel. Vi blir nå færre personer å dele flere oppgaver på. Dette fører selvfølgelig til lengre saksbehandlingstid, mindre tilgjengelighet, færre møteplasser og at det blir vanskeligere å komme i kontakt med oss. Dere må generelt være forberedt på store endringer.

Det som er så rart med denne reformen er at man har sagt at man skal produsere mer trygghet for publikum ved å effektivisere politiet. Man har deretter etablert store distrikter som krever store staber og mange ledere. Så har man tilsatt disse. Deretter har man funnet ut at for å gjøre distriktet mer håndterlig må man ha noen mellomledere med sine støttespillere. Så har man tilsatt disse. Når turen nå kommer til oss som faktisk er ute og skal løse oppdrag og må se dere som publikum i øynene, så er det faktisk ikke mer penger igjen, alt er brukt opp. Vi som skal løse sakene og snakke med dere ansikt til ansikt blir faktisk ikke tilgodesett med en eneste ny stilling. Vi mister faktisk stillinger til nivåene over oss.

Det overordnede politiske målet er at det skal være 2 politifolk per 1000 innbyggere i Norge. Politimesteren sier at det aldri før har vært ansatt flere politifolk i distriktet. Totalt sett er vi oppe i 1,75 per 1000 innbyggere ved utgangen av 2017. Men jeg utfordrer dere journalistiske lesere av dette innlegget til å se litt nærmere på disse tallene. Er det noen forskjeller på byer og mindre steder? Har man virkelig laget et nærpoliti eller har man laget et sentralisert politi til glede for de som bor på større steder enn kommunene man finner på Sør-Helgeland? Jeg kan avsløre at vi her sør i distriktet er tilgodesett med knapt 1 politi per 1000 innbyggere.

Jeg er ikke bitter på dem som har flere ansatte enn oss, men jeg er skuffet over at man på små steder skal bli færre enn hva vi er fra før. Jeg er stolt over den jobben som mine kollegaer gjør hver eneste dag, og jeg kan garantere at vi har et stort ønske om å gjøre det vi kan for at dere som skal bruke våre tjenester skal være fornøyd. Det er vanskelig å vente med tålmodighet på de som dere forventer skal være på stedet før situasjonen oppstår, men bær over med oss. Vi skal fortsatt strekke oss langt for at dere skal være fornøyd, selv om lovens lange arm nå blir litt kortere.

Espen Berg Olsen

Plasstillitsvalgt for Politiets Fellesforbund i Sør-Helgeland lensmannsdistrikt