Så er omsider katta ute av sekken; Det er økonomien som gjør at regjeringen ikke ønsker å bygge et offentlig signalbygg i byen (BA 6.10). Det nye registerbygget skal være et funksjonelt kontorbygg til en lavest mulig pris i privat eie, som leies ut til registerdrift. Denne konklusjonen burde vel ikke komme som noen bombe for dem som vet at vi har en blåblå regjering i landet.

Ordføreren i Brønnøy har sett de nye privatiserte skissene, og han er skuffet. Hans forventninger om en «Mercedes» er nå erstattet av frykt for å få en «Lada» (NRK 3.10.).

Det foreligger tre aktuelle skisser til nytt registerbygg. To av disse er sendt videre til vurdering av departementet. Alternativet på slakteritomta er foreløpig avvist av registrenes styringsgruppe. Begrunnelsen er ukjent, men angivelig vag og juridisk meget tvilsom.

De to alternativene som er sendt departementet for vurdering er;

1. Et høyhus nord for hotellet som vil rasere bomiljøet i området.

2. Et høyhus på kaia som vil skade de maritime aktiviteter, samt medføre riving av dagens havnekontor og godsekspedisjon.

Begge alternativene må i tillegg løse parkeringsbehovene utenfor egen grunn.

Ordføreren uttrykker med rette misnøye med prosessen, som har vært hermetisk lukket etter at den ble privatisert. Denne misnøyen er det lett å være enig i, men spørsmålet er imidlertid; hvor åpen har den kommunale prosessen vært?

For å rive havnekontoret og ekspedisjonsbygningen, som begge er kommunalt eid, må en anta at utbyggerne kan vise til avtaler med kommunen om at dette er mulig og ønskelig. I tillegg må en ha skaffet seg tilgang til parkeringsarealer som tilfredsstiller anbudskriteriene. Det mest nærliggende er det kommunale parkeringsarealet i Valen, hvor det er plass til maksimalt 50–60 biler, og hvor nesten ingen parkerer frivillig i dag...

Når ble eventuelt slike avtaler gjort? Det ble avholdt et møte i Brønnøy formannskap/planutvalg den 26.4. 2017. Her ble det gjort følgende vedtak ;

«Det bekreftes at Brønnøy kommune på generelt grunnlag er positiv til at kommunal tomtegrunn sentralt i Brønnøysund kan medtas som grunnlag for prosjektutvikling og leietilbud til Brønnøysundregistrene.

Det forutsettes en nærmere dialog om rammer og vilkår for en forpliktende avtale i forkant av prosjektets anbudsfrist 13.07.2017.»

De fleste antok nok at dette vedtaket gjaldt Schrøderhaugen, men dette var antagelig en avledningsmanøver. Dersom ordfører bekrefter at slike forpliktende avtaler er gjort, må disse offentliggjøres. Er avtalene i tilfelle godkjent av havnestyret og Kystverket? Kommunen må også kunne svare på hvilket mandat som gjør slike avtaler gyldige. Dersom svaret fra kommunen er benektende, må en anta at styringsgruppen for registerbygg er blitt ført bak lyset, og har anbefalt løsninger som bygger på uriktige forutsetninger. Begge alternativene er like alvorlige og åpner for både ansvarspulverisering, rettssaker og hoderulling.

For kystbyen kan det likevel bli en lykkelig løsning. Det åpner for at det tredje alternativet på slakteritomta igjen blir vurdert. Dette alternativet som må være det absolutt enkleste og minst kontroversielle, både på grunn av beliggenhet og tomtens størrelse, gir tillegg tilbake til byen.

Jeg slutter meg helt til ordførerens vurdering om at det er dumt å rasere kystbyens skjønnhet og beslaglegge begrensede havneareal for å finne plass til en Lada med tilhørende garasje.

Jeg håper ordføreren som valgt ombud for alle oss utenfor de lukkede rom, kan berolige oss med at dette aldri vil skje.

Iver Dreiås

PS: Jeg har personlig ingenting imot Lada. Bilen har ikke vært forhandlet i Norge siden tidlig på 2000-tallet og tar liten plass i landet. Min bekymring gjelder altså ikke bilen, men garasjen.

Iver Dreiås