Som fotballpappa til ei jente som spilte fotball i Tjalg og BIL har jeg observert en debatt om jentefotball. En debatt som (i regi av BA?) ble redusert til en tabloid diskusjon om hvorvidt jentene spilte best fotball i BIL eller Tjalg. Det viktige spørsmålet om holdninger i forhold til jentefotball ble ikke engang forsøkt berørt journalistisk. Nemlig det faktum at jenter som spiller fotball trenger å bli sett, ja de fortjener å bli behandlet likt med sine fotballballspillende, jevngamle gutter. Både i aldersbestemte klasser og på seniornivå. At BIL har fått til dette har jeg liten tro på, all den tid alt tyder på at resten av fotball Norge ikke har fått det til.

Fra min egen tid som frivillig kan jeg fortelle at søknad om midler til et jenteprosjekt i regi av IL Tjalg ikke ble besvart av potensielle sponsorer. Hadde en søknad midler til et gutteprosjekt blitt ubesvart?? Neppe. I en kvalifiseringskamp til kretsfinale i Mosjøen hadde ikke Nordland fotballkrets engang ordnet med dommer. Tror noen at det samme kunne skjedd i en guttekamp?  Og her ligger forskjellen: jenter trenger å bli sett, guttene blir sett. Jenter som spiller fotball er klar over og blir gjort oppmerksom på at de «beveger seg inn på guttas arena» og at dette skjer på guttas nåde. Tro ikke annet enn at det er stor forskjell på å være jente og spille fotball og å være gutt og spille fotball. Sjokket over at egne ferdigheter, lysten til å trene og bli bedre ikke er nok gjør at sjokket over annerledesheten blir så stort at jenter slutter lenge før guttene slutter med fotball. Her ligger det også et foreldreansvar om å møte opp på jentenes treninger og kamper og vise at de ser jentene sine.

Denne debatten er viktig nettopp fordi det den dreier seg om våre holdninger til jenter som spiller fotball. Ære være våre kvinnelige fotballspillere som har fulgt drømmen og nådd den toppen de ville nå. Dette har, for de alle sammen, vært en kamp mot holdninger som ikke har akseptert dem som fullverdige idrettsutøvere. Det som gjør dette enda tristere er at jentene som spiller fotball i dag må kjempe mot akkurat de samme holdningene som jentene måtte kjempe mot for tredve år siden, ingenting har endret seg. Dette er et lederansvar og er helt uavhengig av om jentene spiller i BIL eller Tjalg.

Jentene må bli sett og alle fotballklubber, på alle nivå, må ta tak i holdningene og sørge for at jentene får like vilkår å drive idrett under som gutta. I andre land gjør de det og jeg tror dette er en av årsakene til at vårt damelandslag reiste hjem fra EM uten en seier og uten et mål.

La meg også poengtere at jeg har stor beundring for de som stiller opp som trenere, lagledere osv. og jeg forventer ikke at disse menneskene også har kapasitet til å drive holdningskampanjer. Dette er et lederansvar som må starte helt på forbundsnivå.

I Brønnøysund Avis døde denne debatten, typisk nok, ut. Fotballjentenes diskusjon må bli hørt og fotballjentene må bli sett.

Jørn Georg Johansen