Rødt om et grønt norsk landbruk (svar til Nesjan)

Ordfører i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og styremedlem i Nordland Bonde- og Småbrukarlag  Per-Anton Nesjan spør Sp hva de vil med landbruket. Jeg kan kun svare for Rødt, men vi har en godt gjennomtenkt plan for landbruket, som kan gi svar på noen av hans gode spørsmål?

«Bioøkonomi» er et begrep som brukes mye. I det ligger det å utvikle mat, energi og andre produkter fra fornybar biomasse på en bærekraftig måte som tar både sosiale, miljømessige og økonomisk hensyn. Her har vi store fordeler nasjonalt om vi tør å ta vare på det: 

«Vårt lokale gull er et sterkt landbruk og skogen. Vi har ikke bare tilgang på råstoff, vi har også lange tradisjoner og mye kunnskap om forvaltning og foredling.» skriver Karen Longva (cellebiolog, og leder av Arena Heidner på Hamar) i en kronikk  på NRK. Hun understreker at etterspørselen etter «rein mat», sunne planter, dyr og fisk er stor. Vi har lite antibiotika og veldig lite plantevernmidler i matproduksjonen, nesten alle i landet bor jo som hun sier «midt i matfatet»

Mulighetene for en aktiv grønn landbruks-næringspolitikk på er der om vi tar tak i den. Rødt vil på et nasjonalt plan for det første snu subsidiene som i dag brukes på oljeindustrien, over på framtidsrettet grønn industri. Lokalt er økt matproduksjon, økt satsing på skog og matjord, vern av etablerte strand/vann/drikkevann-soner og fokus på kortreist för nye vekstområder med et positivt fortegn. 

Nesjan bærer fram et viktig argument få er klar over: Faktisk er 65 prosent av landbruket avhengig av importert fôr, som for eksempel soya fra Brasil! Her kan vern og omlegging av drift sikre en helhetlig syklus i kjøtt, mjølk, egg og anna matproduksjon. Maten vi spiser må produseres på en smartere og mer effektiv måte, uten å miste kvalitet eller påføre økt forvitring av jordsmonnet. Her har bøndene en enorm kompetanse som må få plass, like fort som EØS-avtala må vekk.

Rødt vil videreføre den såkalte kanaliseringspolitikken der flatbygdene og de beste jordbruksdistriktene produserer det vesentlige av korn og grønnsaker, og fjell- og dalbygdene i Vest-Norge produserer kjøtt og melk fra storfé, sau og geit.

Mat- og landbrukspolitikkens viktigste oppgave er å gi innbyggerne en mattrygghet. Alle skal ha tilgang på nok, trygg og næringsrik mat. For å oppfylle dette mener Rødt at Norge skal ha matsuverenitet, det vil si selv bestemme over vår mat- og landbrukspolitikk. Rødt  vil øke matproduksjonen og selvforsyningsraden med grunnlag i egne arealressurser. For å få til det trenger vi et moderne, effektivt og miljøvennlig landbruk, med god dyrevelferd, i hele landet. Rødt arbeider for opprettelsen av et eget dyrevelferdstilsyn, eller en egen organisasjon for dyrevelferd under Mattilsynet. 

EØS-avtalen hemmer norske produsenters muligheter til sjøl å styre egen drift. Vi vil derfor endre denne til en handelsavtale på norske premisser, med Europas beste landbruk. Vi vil opprettholde konsensjonsloven for å sikre rekruttering og drift, ha et importvern som gjør det lønnsomt å produsere mat på norske areal- og fôrressurser i hele landet og ikke minst bevare det norske familiebaserte småskalalandbruket. Vi vil ta Nordland i bruk.

Vil Sp kreve det «på fanget til Jonas»? Rødt vil stille klare krav om EØS-avtalen for å støtte en Ap-regjering, noe det ser ut som de må be om.

Derfor tror vi at en stemme til oss er en stemme til bonden.

Odd Christian Hagen

Rødt

Mer å lese på BAnett:
Odd Christian Hagen

Odd Christian Hagen

Leses nå:
Siste nyheter

Premiere på ny sang av B-gjengen

Høstkonserten i Bindal bød på en nyskrevet sang.

Sømna får 686.000 kroner til bedring av trafikksikkerhet

Nordland fylkeskommune bevilger trafikksikkerhetsmidler.

Vegatrappa skal gjøre Ravnfloget tilgjengelig

Sparebankstiftelsen Helgeland og Helgeland Sparebanks gavestiftelese gir sammen 850.000 kroner til prosjektet Vegatrappa.

Tragisk, men morsomt om å være evig ensom

Det treffer bra når Nordland teater setter opp Tsjekhov.

Premiere på ny sang av B-gjengen

Høstkonserten i Bindal bød på en nyskrevet sang.

Vevelstad vurderer å bruke 120.000 på PC for elever

Kommunestyret kan vedta å bruke 120.000 kroner på laptoper til 7.-10. klasse.

Planlegger 355 meter trapp

Vegatrappa skal gjøre Ravnfloget tilgjengelig

Sparebankstiftelsen Helgeland og Helgeland Sparebanks gavestiftelese gir sammen 850.000 kroner.

Trafikkulykke ved Rema

Mann døde søndag

Ferjetrafikken går igjen

Vindkast opp mot 26 m/s stoppet ferjene

Kraftig vind mandag morgen, men det løyet utover formiddagen.

Gratulerer, Thaya!

Truck Tek-sjefen har stordag.