Hva vil Sp med landbruket?

Er volumjordbruket i Danmark idealet?

Debatt

På få områder er Sp sitt slagord «Ta hele landet i bruk» mer konkret enn i jordbruket. Mer land i Norge må tas i bruk.

Men hva betyr det å skulle bruke mer jord i Norge?

Hovedproblemet for norsk jordbruk er overproduksjonspress, gjeldsvekst, fallende sjølforsyning og at arbeid med jord gir dårlige inntektsmuligheter.

Samfunnsoppdraget og legitimiteten til norsk jordbruk svekkes fordi jord i bruk reduseres år for år. Slik blir vi mer og mer avhengig av importert mat til folk og dyr.

Sjølforsyningsgraden for norsk jordbruk faller og er på 40 prosent. Den falt med Sp sin jordbrukspolitikk, og den faller med blåblå jordbrukspolitikk. Av den enkle grunn at arealet reduseres med begge alternativene.

Troen på volum er dominerende i forvaltningen av norsk jordbruk. Også innad i jordbrukets egne organisasjoner. Også i Sp. Er volumjordbruket i Danmark idealet?

Årsaken til arealnedgangen er logisk. Mens det sies at vi skal ha «landbruk over hele landet», er det overordna formålet billigst mulig mat. De jordbrukspolitiske virkemidlene for å oppnå dette formålet er billig kraftfôr, tilskudd til volum og statlig investeringsstøtte til kapasitetsøkning i nye storfjøs.

Dette gjør det mer lønnsomt å produsere mat på importert kraftfôr til dyra, enn å produsere mat til folk og dyr på jord i Norge. Produksjonsvolum løsrives fra gardens ressursgrunnlag.

Regjeringen har over fire år gjennomført den sterkeste omfordeling av inntektsmuligheter fra små og mellomstore bruk til de største brukene som noen gang er gjort i Norge. Endrede inntektsmuligheter vil intensivere avgangen og sammenslåingen av jordbruksareal, og dermed nedleggingen av gårdsbruk.

Også Nordland rammes hardt av denne politikken. Jordbruksmiljø forringes. Inntektsmulighetene er dårlige. Beite i utmark reduseres. Arealene reduseres.

Sagt med Sp sitt eget slagord: Nordland tas mindre i bruk.

Per-Anton Nesjan

Ordfører i Norsk Bonde- og Småbrukarlag og styremedlem i Nordland Bonde- og Småbrukarlag