Mandag er det 1. mai. Denne dato har i mer enn hundre år vært brukt av folk til å demonstrere for anstendige forhold på arbeidsplasser og i samfunnet ellers. Dagen vil også i år bli markert rundt om i hele verden.
Her i Norge har folk flest i mange år hatt det så godt at mange ikke lenger ser behov for å kjempe så hardt for bedre kår og rettigheter, og bruker heller den første maidagen på langt andre aktiviteter enn å samles for å gå i demonstrasjonstog og høre på taler og appeller.
Da er det verdt å minne om dikterens ord: – Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv. Ikke glem at velstanden i de rike landene for en stor del hviler på utbytting og plyndring av både ressurser og mennesker i fattige land. Verst rammet er de millioner av mennesker som er tvunget på flukt av krig og undertrykkelse.
Internasjonal solidaritet har alltid preget arrangementene på 1. mai, i dag er dette viktigere enn noen gang. La dette også bli markert i demonstrasjonstoget og på møtet i Brønnøysund. Med dette vil jeg oppfordre alle som kan til å delta. Med bakgrunn i egen erfaring som flyktning fra et land i Afrika, skal jeg selv holde en appell under møtet i Samfunnshuset. Jeg vil hevde at jeg har noe viktig å fortelle. Kommer du for å høre på?
Marie Goretti Uwimana
